TTT: Hjem

ENGLISH

TTT – som står for tverrgående trafikktelling – er et instrument – altså et standardisert verktøy – for å kartlegge hvordan brukerne utnytter bibliotekets rom og ressurser. Metoden er utviklet for å samle inn relevant informasjon om lokal (intern) bruk av biblioteket på en enkel og rimelig måte.

Dette er min sentrale ressursside om tverrgående trafikktelling. De nyeste sidene om selve metodikken finner du imidlertid i e-boka Statistikk i praksis.

Denne siden omfatter lenker til publikasjoner og notater knyttet TTT-prosjektet, informasjon om praktisk bruk av metoden og lenker til regneark med empiriske resultater (redigerte data) fra en rekke tellinger.  Publikasjoner og faglige ressurser fra beslektede prosjekter finner du i CTT: bibliography.

Mye av bibliotekstatistikken blir registrert av automatiserte systemer. Det gjelder f.eks. bestand, antall utlån og antall besøk (når vi bruker besøksteller). Men for å få oversikt over virksomheten inne på biblioteket, må vi bruke manuelle metoder.

Manuell datainnsamling kan aldri bli like billig som automatisk registrering. Men TTT er utviklet for å gjøre innsamlingsarbeidet så rimelig som mulig, uten at det går ut over datakvaliteten.

Metoden bygger på at ansatte – på raske «tverrgående» spaserturer gjennom hele biblioteket (publikumsdelen) – observerer brukernes aktiviteter og registrerer dem ved å krysse av på et fastlagt skjema. Publikumsarealet er på forhånd delt inn i soner – av typen skrankeområde, lesesal, hyller med skjønnlitteratur, osv.

• Listen over aktiviteter har blitt lett revidert underveis. Her finner du den nyeste aktivitetslisten (mars 2012) – med 16 kategorier – på engelsk og norsk.
• Inndelingen i soner må baseres på skjønn – og gjerne en prøverunde. Sonene vil derfor i noen grad variere fra bibliotek til bibliotek.

I mellomstore bibliotek foretas observasjonene gjerne en gang i timen. Det viktige er imidlertid å få tilstrekkelig informasjon – uten å drukne i data-arbeid. Dersom det bare er en person som teller, kan det være fornuftig å velge et tidsintervall som gir mellom ett og tre hundre observasjoner pr. dag – eller mellom fem hundre og to tusen observasjoner på en uke. I små bibliotek innebærer det tjue eller tredve minutter mellom hver runde. I store bibliotek kan avstanden økes til to timer.

Opplysningene tastes inn på regneark (Excel, Google Docs, e.l.). Jeg anbefaler å bruke Samstats mal for formatering (oppsett) av regnearket. Da kan du bruke etablerte og godt utprøvde prosedyrer for bearbeiding og presentasjon av data – samtidig som du har full frihet til å lage andre analyser i tillegg. Dersom du følger malen, kan du dessuten lett sammenligne ditt bibliotek med resultatene fra andre bibliotek.

TTT gir biblioteket et detaljert bilde av antall personer som befinner seg i ulike deler av biblioteket på ulike tidspunkter – og hva de gjør der i det observatøren passerer. Metoden viser altså hva som brukes mye og hva som brukes lite, når det brukes og hvordan det brukes. Det du teller er ikke personer, men forekomster av aktiviteter.

Litteratur

To grundige studier basert på TTT er

• Private lives and public libraries. A quantitative approach to the study of user behavior.  Gjennomgår resultatene fra tjue folkebibliotek.
  
• Students in action. A traffic study at Oslo University College.

Se også

• Hva gjør folk når de besøker biblioteket? Rapport fra en undersøkelse ved det nye Drammensbiblioteket. I: Hvem er de og hvor går de? Brukeratferd i norske storbybibliotek.. Oslo: ABM-utvikling 2008 ISBN 978-82-8105-061-7. s. 58-68. (= ABM-skrift 46). PDF.
• Se også Count the traffic. Paper for IFLA in Quebec. PPT version.

Studentoppgaver

• Nybakk, Lise. Når brukeren beveger seg. En studie av brukere og brukeratferd ved Løten folkebibliotek. Oslo: HiO, 2009. Bacheloroppgave.
• Sydsæter-Knudsen, Benedicte Charlotte. En observasjonsstudie av brukeradferden i Sandvika og Høvik bibliotek. Oslo: HiO, 2009. Bacheloroppgave.
• Trafikktellinger gjennomført av studenter 2008-2009
• En artikkel om tellingen ved Læringssentret (HiO) våren 2009 kom i Bok og bibliotek nr. 2, 2010.

Telledager

Observatørene bør ha gjennomgått et kort treningsverksted (3 timer) på forhånd. Verkstedet, som innbefatter praktisk trening i observasjon, bør legges til et stort eller mellomstort bibliotek, slik at deltakerne kan få prøvd ut metoden «på gulvet».

Observasjonene bør foretas på spredte telledager. En fullstendig TTT som gjennomføres for første gang, bør gå over to «hele uker». I bibliotek som holder oppe seks dager i uka, kan det gjerne telles en dag i måneden: for eksempel en mandag i januar, en tirsdag i februar, …, en lørdag i desember.

Det er viktig å registrere antall besøk på disse dagene – det gjør det bl.a. mulig å beregne gjennomsnittlig oppholdstid på biblioteket.

TTT-metodikken ble opprinnelig utviklet og prøvd ut ved Deichmanske bibliotek i Oslo og ved Gjerdrum bibliotek på Øvre Romerike. Fullstendige tellinger har blitt gjennomført ved bibliotekene i Lillehammer (2006) , i Drammen (2007-08) – og som studentoppgaver (som oftest med Tord Høivik som veileder) ved nærmere ett hundre andre bibliotek (2008-2011) – da også fag- og skolebibliotek. Den mest omfattende studien av et fagbibliotek ble foretatt ved Høgskolen i Oslo våren 2009:  Students in action. A traffic study at Oslo University College.

Etter hvert har flere bibliotek i Norge og Sverige tatt metoden i bruk på egen hånd. I Norge kjenner vi til BI-biblioteket, HiAk-biblioteket (nå en del av HiOA) og høgskolebibliotekene i Akershus (nå en del av HiOA), Gjøvik og Østfold.  I Buskerud samarbeider flere bibliotek om TTT våren 2012 (med Nedre Eiker som førstemann ut). Askim gjennomfører TTT i mars 2012.

Tidsbruk

En første gangs TTT-undersøkelse vil normalt kreve et forberedende verksted der alle observatørene får praktisk og teoretisk opplæring i metodikken.Alt nødvendig materiale vil imidlertid være fritt tilgjengelig på nettet. Men de fleste bibliotek må antagelig benytte fagfolk utenfra (fylkesbibliotek? konsulenter?) til å lede verkstedet og til å analysere og presentere resultatene første gangen de gjennomfører en TTT.

Større bibliotek kan lage sitt eget verksted – et halvdagsopplegg med tre undervisningstimer burde klare seg. Mindre bibliotek kan dele på utgiftene ved å lage et felles verksted. Analyse og presentasjon – skriftlig og muntlig – vil trolig kreve en til tre faglige arbeidsdager, avhengig av bibliotekets størrelse. Mindre bibliotek kan med fordel samarbeide om dette også. Jeg har laget en egen oversikt over krysstabellene det er naturlig å lage.

Når bibliotekets eget personale først har gjennomført en fullstendig telling med (litt) ekstern bistand, bør de kunne gjenta opplegget på egen hånd neste gang. Se tidskalkylen her.

Analyse

• Detaljert beskrivelse av framgangsmåten ved datainnsamling og koding i forbindelse med bibliotekutdanningens praksisperiode annet år.
• Materialet må også bearbeides og tolkes: kort oversikt over mulige krysstabeller og tolkninger.
• Datasettet fra første «telleuke» i Drammen 2007 er publisert som regneark.
• Datasettet fra trafikktellingen ved HiOs læringssenter våren 2009 – «Students in action» – er også publisert som regneark (tilrettelagt for gjenbruk).

Aktuelt

• Omtrent femti  studenter gjennomførte TTT-studier i mai 2008 og 2009, innenfor den nye praksisordningen 2. år.
• Biblioteket ved Høgskolen i Akershus gjennomførte en TTT i april 2008. Koordinator: Anne-Berit Gregersen.
• TTT i andre land. Bibliografisk notat.

Plinius om besøkstall

• Besøk på biblioteket.
• Bibliotek og museer – side ved side. Om besøkstall og oppholdstid.
• Trafikken i Norge, Danmark og Canada. Flere trafikkstudier.
• Hvorfor synker besøket? Tallene for 2008 er publisert i KOSTRA.
• Ulv, ulv. Fallende utlån og besøk bør føre til handling
• Superbrukere på folkebibliotek. De flittige befolker biblioteket.
• Trafikk på fem nivåer. Generelt om måling av besøk og aktiviteter.

Plinius om TTT

• P 68/10: Lær mer om brukerne. Et standardoppsett for analyse av trafikkdata
• P 53/10: Aktiv på biblioteket. Tall fra tjue folkebibliotek
• P 50/10: Oppholdstid på biblioteket. Bedre enn besøk
• Hva forteller trafikken? Sammenlikner TTT og SBU
• Tjuetre soner i Drammen
• Drammen besøker biblioteket
• Halvparten i grupper
• Trafikktelling 2007

Plinius om Storbyundersøkelsen

• Oppholdstid på biblioteket. Bedre enn besøk.
• Morgenfugler på lesesalen. Storbyundersøkelsen forteller om lange arbeidsøkter.
• Jo mere vi er sammen … . Trafikktellingene viser at folkebibliotekene er sosiale.
• Sju prosent treffer kjente. Når de besøker hovedbiblioteket.
• Voksne tenåringer. Rett fra barn til voksen.
• Barn på hovedbibliotek. Storbyundersøkelsen mangler barn
• Fire friske profiler. Hvem befolker de fire kategoriene?
• Lånere og lesere, skrivere og nettbrukere. Fire brukertyper er observert.
• Gi mannfolka aviser. De gamle kroker søker til aviskroken.
• Bibliotekets nye hus. Med data om voksenavdelingen.
• Lånere og lesere, skrivere og nettbrukere. Analyse av ulike brukerprofiler.
• Hva forteller trafikken? Sammenlikner TTT og SBU
• Trafikk og politikk. Rapport fra lanseringen av Storbyundersøkelsen.

Engelsk

• Private lives and public libraries. A quantitative approach to the study of user behavior.
  • 8th Northumbria International Conference on Performance Measurement in Libraries and Information Services (PM8), Florence, August 17-20, 2009.
  • Gjennomgår resultatene fra tjue folkebibliotek.
• Count the traffic– med data fra Drammen, ble lagt fram på IFLA-konferansen 2008.
  • Du finner det opprinnelige forslaget her: Observing the traffic
• Informasjon om TTT på engelsk publiseres på den engelske utgaven av Plinius
  • What happens inside libraries.

Andre ressurser

• Se CTT: Bibliography
  

Copyright

• Metoden, og det tilhørende skriftlige materialet utviklet av Tord Høivik, stilles fritt til rådighet for gjenbruk i bibliotek og andre publikumsinstitusjoner under en ikke-kommersiell CC-lisens.
• Jeg vil samtidig oppfordre organisasjonene som tar TTT i bruk, til å gjøre sammendrag av resultatene tilgjengelige på det åpne nettet i rimelig tid etter at det er samlet inn – f. eks. innen et år.
• Hensikten er å bidra til en mer kunnskapsbasert bibliotekpraksis gjennom felles læring.

TH 15. mars 2012