TTT
TTT – som står for tverrgående trafikktelling – er et verktøy for å kartlegge hvordan brukerne utnytter bibliotekets rom og ressurser.
Metoden er utviklet for å samle inn relevant informasjon om lokal (intern) bruk av biblioteket på en enkel og rimelig måte. Mye av bibliotekstatistikken blir registrert av automatiserte systemer. Det gjelder f.eks. bestand, antall utlån og antall besøk (når vi bruker besøksteller). Men for å få oversikt over virksomheten inne på biblioteket, må vi bruke manuelle metoder.
Dette er min sentrale ressursside om tverrgående trafikktelling.
Siden omfatter lenker til stoff om praktisk gjennomføring, om empiriske resultater, om bibliotekenes erfaringer med TTT og om beslektede metoder for å telle og måle trafikken på biblioteket – bl.a. den viktige Storbyundersøkelsen (SBU) høsten 2007.
Manuell datainnsamling kan aldri bli like billig som automatisk registrering. Men TTT er utviklet for å gjøre innsamlingsarbeidet så rimelig som mulig, uten at det går ut over datakvaliteten.
Metoden bygger på at ansatte – på raske “tverrgående” spaserturer gjennom hele biblioteket (publikumsdelen) – observerer brukernes aktiviteter og registrerer dem ved å krysse av på et fastlagt skjema. Publikumsarealet er på forhånd delt inn i soner – av typen skrankeområde, lesesal, hyller med skjønnlitteratur, osv.
Observasjonene foretas gjerne en gang i timen. Opplysningene fra hver enkelt dag tastes inn på regneark (Excel e.l.).
TTT gir biblioteket et detaljert bilde av antall personer som befinner seg i ulike deler av biblioteket på ulike tidspunkter – og hva de gjør der akkurat da. Metoden viser altså hva som brukes mye og hva som brukes lite, når det brukes og hvordan det brukes.
Telledager
Observatørene bør ha gjennomgått et kort treningsverksted (3 timer) på forhånd. Verkstedet, som innbefatter praktisk trening i observasjon, bør legges til et stort eller mellomstort bibliotek, slik at deltakerne kan få prøvd ut metoden “på gulvet”.
Observasjonene bør foretas på spredte telledager. En fullstendig TTT som gjennomføres for første gang, bør gå over to “hele uker”. I bibliotek som holder oppe seks dager i uka, kan det gjerne telles en dag i måneden: for eksempel en mandag i januar, en tirsdag i februar, …, en lørdag i desember.
Det er viktig å registrere antall besøk på disse dagene – det gjør det bl.a. mulig å beregne gjennomsnittlig oppholdstid på biblioteket.
TTT-metodikken ble opprinnelig utviklet og prøvd ut ved Deichmanske bibliotek i Oslo og ved Gjerdrum bibliotek på Øvre Romerike. Fullstendige tellinger har blitt gjennomført ved bibliotekene i Lillehammer (2006) og Drammen (2007-08).
Tidsbruk
En første gangs TTT-undersøkelse vil normalt kreve et forberedende verksted der alle observatørene får praktisk og teoretisk opplæring ai metodikken.
Innsamling og koding av data for en full uke med telledager gjennom et år vil anslagsvis kreve:
- Ca. 12 arbeidstimer for bibliotek med 5.000 personer i virkekretsen:
- Ca. 28 arbeidstimer for bibliotek med 20.000 personer
- Ca. 56 arbeidstimer for bibliotek med 50.000 personer
- Ca. 136 arbeidstimer for bibliotek med 200.000 personer
Se kalkylen her.
Alt nødvendig materiale vil imidlertid være fritt tilgjengelig på nettet. Men de fleste bibliotek må antagelig benytte fagfolk utenfra (fylkesbibliotek? konsulenter?) til å lede verkstedet og til å analysere og presentere resultatene første gangen de gjennomfører en TTT.
Større bibliotek kan lage sitt eget verksted – et halvdagsopplegg med tre undervisningstimer burde klare seg. Mindre bibliotek kan dele på utgiftene ved å lage et felles verksted.
Analyse og presentasjon – skriftlig og muntlig – vil trolig kreve en til tre faglige arbeidsdager, avhengig av bibliotekets størrelse. Mindre bibliotek kan med fordel samarbeide om dette også.
Jeg har laget en egen oversikt over krysstabellene det er naturlig å lage.
Når bibliotekets eget personale først har gjennomført en fullstendig telling med (litt) ekstern bistand, bør de kunne gjenta opplegget på egen hånd neste gang
Data
Ressurser om TTT
- Trafikk og politikk. Presselunsj for Storbyundersøkelsen
- Trafikk på fem nivåer. Generelt om måling av besøk og aktiviteter.
- Detaljert beskrivelse av framgangsmåten ved datainnsamling og koding i forbindelse med bibliotekutdanningens praksisperiode annet år.
- Materialet må også bearbeides og tolkes: kort oversikt over mulige krysstabeller og tolkninger.
- Selve datasettet fra første “telleuke” i Drammen 2007 er publisert som regneark.
- Du finner notater fra Lillehammer og Drammen på fagbloggen Plinius:
- Hva forteller trafikken? Pliniuspost som sammenlikner TTT og SBU
- TTT i andre land. Bibliografisk notat.
Engelsk
- Paperet Count the traffic, om TTT – med data fra Drammen, blir lagt fram på IFLA-konferansen 2008 i Quebec City. Du finner det opprinnelige forslaget her: Observing the traffic
- Informasjon om TTT på engelsk er også publisert på bloggen Pliny the Librarian, under tittelen What happens inside libraries.
Aktuelt
- Biblioteket ved Høgskolen i Akershus gjennomfører en TTT i april 2008. Koordinator: Anne-Berit Gregersen.
- Mellom tjue og tredve studenter gjennomfører TTT-studier i mai 2008 innenfor den nye praksisordningen 2. år. TTT var en av de seks oppgavene dette kullet kunne velge..
Ressurser om Storbyundersøkelsen
- Sentios storbyundersøkelse (2008) – som ble lagt fram på bibliotekmøtet i Bergen i mars.
- Sentio-rapporten er trykt som Hvem er de og hvor går de? (ABM-skrift 46). Den inneholder også et kapittel om TTT-undersøkelsen i Drammen.
Plinius
- Trafikk og politikk. Rapport fra lanseringen av Storbyundersøkelsen.
- Bibliotekets nye hus. Med data om voksenavdelingen.
- Gi mannfolka aviser! Avis- og tidsskriftavdelingen ved de fem storbybibliotekene.
- Lånere og lesere, skrivere og nettbrukere. Analyse av ulike brukerprofiler.
- Fire friske profiler. Hvem befolker de fire kategoriene?
- Voksne tenåringer. Rett fra barn til voksen.
- Sju prosent treffer kjente. Når de besøker hovedbiblioteket.
- Hva forteller trafikken? Pliniuspost som sammenlikner TTT og SBU
Andre ressurser
- Brugernes adfærd på folkebibliotekerne. KL’s trafiktælling 2004 (19 s). Denne fascinerende danske undersøkelsen var en inspirasjonskilde for den norske storbyundersøkelse.
- En undersøkelse ved Hovedbiblioteket i København – se Trafikken i København
- Lisa M. Given and Gloria J. Leckie (2003). “Sweeping” the library: Mapping the social activity space of the public library. Library & Information Science Research. Vol. 25, Issue 4, Winter 2003, pp. 365-385.
- Leckie, G.J. & Hopkins, J. (2002). The public place of central libraries: Findings from Toronto and Vancouver. Library Quarterly, 72, pp. 326-372. Nøkkelartikkelen i feltet. Her presenterer forfatterne data som ble samlet inn i 1999, fra Toronto Reference Library og fra Vancouver Public Library. De kaller metoden – som er den samme som TTT – for seating sweeps.
- Metoden, og det tilhørende skriftlige materialet utviklet av Tord Høivik, stilles fritt til rådighet for gjenbruk i bibliotek og andre publikumsinstitusjoner under en ikke-kommersiell CC-lisens.
- Jeg vil samtidig be organisasjonene som tar TTT i bruk, å gjøre sitt datamateriale (regnearkene) tilgjengelige på det åpne nettet i rimelig tid etter at det er samlet inn – f. eks. innen et år.
- Hensikten er å bidra til en mer kunnskapsbasert bibliotekpraksis gjennom felles læring.
