Sandefjord

Dette fakta-arket om Sandefjord bibliotek kombinerer

  • informasjon fra en trafikktelling i mai 2008
  • data fra KOSTRA 2008

Arket finnes også på engelsk (lett forkortet).


Kommunen

Sandefjord kommune ligger i Vestfold. I 2008 hadde byen ca. 42 tusen innbyggere.

Noen faktorer som påvirker bibliotekbruk er bosettingsmønsteret, utdanningsnivået og andelen innvandrere – spesielt fra ikke-vestlige land.

  • Sandefjord er preget av tett bebyggelse – hele 94 prosent av befolkningen bor i tettsteder, mot 78 prosent i landet som helhet.
  • Når det gjelder høyere utdanning, ligger befolkningen litt under landsgjennomsnittet: 22 mot 25 prosent
  • Den ikke-vestlige befolkningen ligger på 7,0 prosent, som er nær det norske gjennomsnittet på 7,2 prosent

Biblioteket

– Biblioteket har 16 årsverk, drøyt 105.000 bøker og knapt 20.000 andre medier. Det er plassert sentralt i byen, på Hjertnes, hvor også kinoen og mange kommunale kontorer befinner seg. Åpningstidene er gode:

  • fra 08:00 til 19:30 mandag til torsdag
  • fra 08:00 til 16:30 på fredager
  • fra 10:00 til 15:00 på lørdag

Biblioteket har ingen filialer. Aktuell statistikk for biblioteket finnes her.

I 2008 hadde biblioteket 5,3 besøk pr. innbygger. Det er en nedgang på omtrent åtte prosent fra 2007, men kommunen ligger fortsatt over landsgjennomsnittet på 4,7. Utlånet på 7,73 enheter pr. innbygger ligger høyt i forhold til landet totalt (5,18).

Indikatorverdier i 2008

Det første tallet gjelder Sandefjord. Det andre tallet er medianverdien for all kommuner med 20-50 tusen innbyggere.

Produksjon

  • A1: Besøk pr. innbygger
    • 5.27 besøk – 4.63
  • A2: Utlån pr. innbygger
    • 7.33 lån – 5.06
  • A3: Aktivitetsnivå
    • 12.60 – 9.69

Innsatsfaktorer

  • B1: Ansatte pr. 10 tusen innbyggere
    • 3.75 årsverk – 3.35
  • B2: Løpende utgifter til lønn og medier
    • 214 NOK pr. innbygger – 183

Produktivitet

  • C1: Produktivitetsnivå
    • 5.90 aktivitetspoeng pr. 100 NOK – 5.01

Økonomi forøvrig

  • D1: Lønnsutgifter pr. årsverk
    • 466 tusen NOK- 485
  • D2: Medieutgifter pr. nyanskaffelse
    • 166 NOK –  126
  • D3: Mediutgifter som andel av lønns- + medieutgifter
    • 18 prosent – 13

Omløpstall

  • E1:  Omløpstall for faglitteratur (voksne)
    • 1.22 – 0.74
  • E2: Omløpstall for skjønnlitteratur (voksne)
    • 2.63 – 1.05
  • E3: Omløpstall for barnebøker
    • 2.79 – 1.65

Omløpstallene viser i hvilken grad samlingen faktisk blir brukt

Utlånsvolum

  • F1: Utlån pr. besøk
    • 1.39 enheter – 1.16
  • F2: Utlån av andre medier enn bøker per innbygger
    • 2.24 enheter – 1.46
  • F3: Utlån av faglitteratur pr. voksen
    • 1.44 bøker –  0.95
  • F4: Utlån av skjønnlitteratur pr. voksen
    • 1.82 bøker – 1.28
  • F5: Utlån av barnebøker pr. barn
    • 13.91 bøker – 8.32

Utlånsvolumet viser utlånet pr. besøk samt utlånet pr. innbygger fordelt på medietyper.

Utlånsprofil

  • G1: Utlån av andre medier enn bøker i prosent av samlet utlån
    • 30 prosent- 30
  • G2: Faglitteraturens andel av bokutlånet
    • 44 perosen – 43
  • G3: Barnebøkenes andel av bokutlånet
    • 47 prosent – 45

Utlånsprofilen viser hvordan selve utlånet er sammensatt, med hensyn til tre dimensjoner

  • bøker versus andre media
  • faglitteratur versus skjønnlitteratur
  • barnebøker versus voksenbøker

Samlingsprofil

  • H1:  Nyanskaffelser pr. hundre innbyggere
    • 23.46 enheter – 19.08
  • H2: Bestand av faglitteratur pr. voksen
    • 0.98 bøker – 1.18
  • H3: Bestand av skjønnlitteratur pr. voksen
    • 0.57 bøker – 1.00
  • H4: Barnebøker pr. barn
    • 4.99 bøker – 4.99
  • H5: Faglitteraturens andel av bokbestanden for voksne
    • 63 prosent- 51
  • H6: Barnebøkenes andel av bokbestanden
    • 36 prosent- 31

Samlingsprofilen viser hvordan samlingen er bygd opp

Resursser

Mye av det samme stoffet er også publisert på norsk, i bloggpostene

Jeg gjør oppmerksom på at indikatorlisten nå (2010) omfatter 6 + 20 indikatorer. Opprinnelig (2008) foreslo jeg  6 + 15.

Trafikktelling mai 2008

ALFA

Sonene

Biblioteket er på ca. to tusen kvm og går over to etasjer. Barneavdelingen og det meste av faglitteraturen er plassert i annen etasje. I samråd med biblioteket ble publikumsarealet delt inn i åtte soner:

Annen etasje

  • A: Eventyrrom – et eget rom ved siden av barneavdelingen
  • B: Barneavdeling
  • C:  Faglitteratur for voksne

Første etasje

  • D: inngangsparti med skrankeområde og trapp opp til annen etasje
  • E: «pauseområde» – dvs. tidsskriftområde, PC’er og bokhyller med faglitteratur i samfunnsfag
  • F: ungdomsavdelingen pluss hylleområde rett utenfor
  • G: resten av det åpne arealet i første etasje: musikk, en del faglitteratur
  • H: en gruppelesesal pluss en «vanlig» lesesal

Biblioteket har også en egen hvalfangstsamling. Den eies av Hvalfangstmuseet og står i et rom som normalt er låst.

Aktivitetene

  • A Står eller går alene
  • B Står eller går i gruppe
  • C Sitter alene
  • D Sitter i gruppe uten medier
  • E Kikker/browser alene
  • F Kikker/browser i gruppe
  • G Sitter alene og leser/skriver/lytter
  • H Sitter i gruppe og bruker medier
  • I Sitter alene med egen datamaskin
  • J Sitter i gruppe med medbrakt datamaskin(er)
  • K Sitter alene ved en av bibliotekets datamaskiner
  • L Sitter i gruppe med en av bibliotekets datamaskiner
  • M Kontakt med personalet
  • N Venter i kø
  • X Bruker inn- eller utlånsautomat
  • O Andre aktiviteter

Aktivitetslisten i Sandefjord omfattet en ekstra kategori sammenliknet med standardlisten, nemlig bruk av inn- og utlånsautomat.

Variasjon gjennom uka.  Oppholdstid

Besøkstelleren viste disse tallene:

  • Mandag: 665 besøk – det vil si 58 besøk i timen
  • Tirsdag: 724 besøk – 63 i timen
  • Onsdag: 638 besøk – 54 i timen
  • Torsdag: 730 besøk – 63 i timen
  • Fredag: 415 besøk – 49 i timen
  • Lørdag: 316 besøk – 63 i timen

Biblioteket har imidlertid felles inngang med andre kommunale kontorer som Parkvesenet og Kirkevergen. Tallene fra telleverket (delt på to)  er derfor sikkert for høye. Skal biblioteket få mer nøyaktige besøkstall, må telleren kalibreres. Det innebærer å telle manuelt, slik at man kan skille mellom biblioteksbesøk og andre personer som passerer, og og deretter å sammenlikne manuelle og elektroniske tall.

For hele uka dreide det seg om 3562 besøk, eller 60 besøk i timen. Studenten som foretok kartleggingen, foreslo en korreksjon på ti prosent  pga. feilkilder, som vil gi 54 besøk i timen.

I løpet av uka ble det gjort 2274 observasjoner. Siden tellingen ble foretatt en gang i timen, tilsvarer hver observasjon en oppholdstime på biblioteket. Denne uka tilbrakte altså brukerne i alt 2274 timer inne på biblioteket.

Disse timene er fordelt på 3562 besøk, noe som innbærerer en gjennomsnittlig oppholdstid på

  • 2274 timer/3562 besøk = 0,64 timer/besøk = 0,64 * 60 minutter/besøk = 38,4 minutter pr. besøk

Dersom vi reduserer antall besøk med ti prosent, blir tallet selvsagt høyere:

  • 2274 timer/3206 besøk = 0,71 timer/besøk = 0,71 * 60 minutter/besøk = 42,6 minutter pr. besøk

Det korrekte tallet kan vi først beregne når besøkstelleren er kalibrert.

Variasjon gjennom dagen

I gjennomsnitt er det 38 personer som oppholder seg på biblioteket. Belegget ligger høyest midt på dagen, med omtrent femti brukere til stede mellom halv tolv og halv fire. Ved nitida om morgen og sjutida om kvelden ligger tallet på noen-og-tjue.

Mandag-fredag

  • gjennomsnittlig 22 personer er til stede kl. ni

Mandag-lørdag

  • 38 personer kl. ti
  • 40 personer kl. elleve
  • 50 personer kl. tolv
  • 48 personer kl. ett
  • 49 personer kl. to

Mandag-fredag

  • 51 personer kl. tre
  • 36 personer kl. fire

Mandag-torsdag

  • 35 personer kl fem
  • 32 personer kl seks
  • 25 personer kl. sju

BETA

Fordeling på aktiviteter

Listen over aktiviteter er laget for å være grei å observere. Men når vi skal tolke tallene, er det bedre å gruppere aktivitetene før vi analyserer dem. Jeg har publisert de detaljerte tabellene for Sandefjord i Google Docs. Men de aller fleste vil nøye seg med hovedresultatene. De får ved ved «å stille spørsmål til materialet».

Jeg tar utgangspunkt i disse spørsmålene

  1. I hvilken grad brukes biblioteket av grupper?
  2. I hvilken grad benytter brukerne datamaskiner mens de besøker biblioteket?
  3. I hvilken grad har bibliotekbruken en moderne karakter?
  4. Hvor mye av tiden snakker brukerne med de ansatte?
Jeg har definere «moderne bibliotekbruk» som “aktiviteter som involverer grupper eller data”. Da blir:
  • Gruppeprosent = B + D + F + H + J + L
  • Dataprosent = I + J + K + L
  • Modernitetsprosent = B + D + F + H + I + J + K + L
  • Kontaktprosent = M

Alle prosentene dreier seg om hvor stor del av oppholdstida som brukes på den angitte måten.

  • Gruppeprosent = 28 prosent av tida ble brukt i grupper
  • Dataprosent = 36 prosent av tida ble brukt med data
  • Modernitetsprosent = 51
  • Kontaktprosent = 5

De tilsvarende tallene blant tjue folkebibliotek (median)

  • Gruppeprosent = 24 prosent av tida ble brukt i grupper
  • Dataprosent = 31 prosent av tida ble brukt med data
  • Modernitetsprosent = 45 prosent
  • Kontaktprosent = 6 prosent

Biblioteket heller altså klart i moderne retning.

GAMMA

Fordeling på soner

Fordelingen av tid på soner var den følgende

Barn og ungdom

  • 12 prosent av den samlede oppholdstida ble brukt på barneavdelingen
  • 8 prosent på  ungdomsavdelingen pluss hylleområde rett utenfor
  • 4 prosent på eventyrrommet

Voksne og felles

  • 24 prosent på  «pauseområde» – dvs. tidsskriftområde, PC’er og bokhyller med faglitteratur i samfunnsfag
  • 10 prosent på  resten av det åpne arealet i første etasje
  • 7 prosent på faglitteratur for voksne i annen etasje
  • 7 prosent påinngangsparti med skrankeområde (og trapp opp til annen etasje?)

Lesesal

  • 29 prosent på de to lesesalene

For å regne om til personer, tar jeg utgangspunkt i uketallene

  • I alt tilbrakte brukerne 2274 timer på biblioteket.
  • 12 prosent av dette – eller  273 timer – ble tilbrakt på barneavdelingen
  • Biblioteket var åpent i 59,5 timer
  • Det gjennomsnittlige belegget på barneavdelingen var derfor 273/59,5 = 4,6 personer

På tilsvarende måte finner vi det gjennomsnittlige belegget for alle sonene:

Barn og ungdom

  • Barneavdelingen hadde gjennomsnittlig 4,6 brukere til stede
  • Ungdomsavdelingen pluss hylleområde hadde 3,1 personer
  • Eventyrrommet hadde 1,5 [men dette varierte sikkert mye]

Voksne og felles

  • Pauseområdet hadde 9,2 personer
  • Resten av det åpne arealet i første etasje hadde 3,8
  • Faglitteratur for voksne i annen etasje hadde 2,7
  • Inngangspartiet hadde 2,7

Lesesal

  • Lesesalene hadde 11,0 personer

Etasjer

  • Første etasje – som består av sonene D-H , hadde 29,7 personer i snitt
  • Andre etasje – sonene A-C,  – hadde 8,5 personer

Vurderinger av resultatene

Den aktuelle studenten tok undersøkelsen på alvor og kom med en serie forslag til anvendelser og forbedringer. Jeg siterer noen:

Hvordan kan informasjonen fra undersøkelsen brukes, skrev praksisstudenten. Den kan f.eks. brukes til å undersøke om endringer i biblioteklokalene gir en endring i besøkstall eller aktiviteter.

  • Eventyravdelingen brukes til arrangementer for barn, men er også en bildebokavdeling for de minste barna. Her ville personalet at dette rommet skulle telles for seg. Årsaken … er at rommet skal forandres og pusses opp. Dermed kan man ved en senere trafikktelling foreta en sammenlignming og se om endringen har påvirket antall besøkende eller hva de foretar seg.
  • Et annet område der telliongen kan brukes til å måle en eventuell endring gjelder hyllevandring i sone C. I denne sonen står mye av faglitteraturen. Nå er det svært trangt på hyllene.
  • Personalet er selvfølgelig klar over dette og har allerede kassert mye.
  • Lesesalen er mye brukt. Siden tellingen er foretatt i mai måned er det naturlig å tenke at det er mange studenter og elever som forbereder seg til eksamen.
  • Dersom senere tellinger på en annen årstid visere lavere bruk, kunne man kanskje vurdere å gi enda bedre service … akkurat i eksamensperioden.
  • Noe annet som kunne vurderes var å ta i bruk det adskilte musikkrommet til grupperom/lesesal i denne hektiske perioden.

Klipp fra refleksjonsnotatet

  • Det har vært lærerikt å jobbe med oppgaven, og jeg har virkelig blitt overbevist om at innsamlingsmetoden holder mål.
  • Man kan faktisk beregne besøk og aktivitet på denne måten.
  • De tabellene jeg har satt opp er også ganske enkle. De kunne sikkert vært mer omfattende, men tiden er en begrensende faktor.
  • Jeg ser nå klart behovet for – og nytte av – å lære [regneark] skikkelig.
  • Biblioteket jeg har vært på har jeg opplevd som veldig hyggelig.
  • Dersom jeg hadde vært ung hadde jeg antakelig trengt at det var klarert på forhånd hvor i biblioteket jeg skulle være, og hva jeg skulle lære noe om. Som voksen går det helt fint å ta slikt på sparket.

Resursser

  • TTT. Hjemmeside

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: