Akershus (HiAk)

Denne siden er flyttet til e-boka Statistikk i praksis 17. mars 2012.

Du finner den under Rapporter > Akershus (HiAk).

ARKIVERT UTGAVE:

TRAFIKKTELLING I BIBLIOTEKET

Er tverrgående trafikktelling en hensiktsmessig metode i et høgskolebibliotek?

Anne-Berit Gregersen

Høgskolen i Akershus. Biblioteket.

Oppgaven er publisert pa Samstatbloggen etter avtale med forfatteren.
Litt smaaredigering i forbindelse med konverteringen gjenstaar.

Innhold

  • Forord
  • Innledning
  • Hovedfunn
  • Teori
  • Forskningstema
  • Oppsummering av relevant forskning
  • Metode
  • Plan for gjennomføring
  • Analyse av dataene
  • Konklusjon og videre arbeid
  • Litteratur

Forord

Som et ledd i mitt masterstudium i bibliotek og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo ville jeg gjennomføre et prosjektarbeid våren 2009. Trafikktelling i bibliotek har vært en undersøkelsesmetode som har vært brukt ved flere folkebibliotek, og jeg vil se om metoden også egner seg for et høgskolebibliotek. Prosjektet omfatter en trafikkundersøkelse basert på observasjon av hva brukerne faktisk gjør i biblioteket ved Høgskolen i Akershus. Dette kan bli et verdifullt supplement til andre typer brukerundersøkelser og statistikk.

Det er blitt gjennomført trafikktellinger i HiAk-biblioteket i april 2008 og i mars 2009. Skjema og metode for undersøkelsene var identiske. Undersøkelsene ble gjort i 2 hele måneder og danner grunnlag for et relativt stort datamateriale. Ikke alle tolkningsmuligheter blir presentert i denne undersøkelsen.

Innledning

Bibliotekenes aktivitet blir gjerne målt gjennom statistikk og spørreundersøkelser. Statistikken gir oss verdifulle opplysninger om tilvekst og kassering, utlån, innlån, reserveringer, osv. Spørrerundersøkelsene forteller oss om brukernes tilfredshet med bibliotekets tjenester. Samtidig vet vi som jobber i biblioteket at ikke all aktivitet blir målt. Hva med dem som bruker biblioteket som arbeidsplass? De sitter og jobber ved PC’ene, enkeltvis eller i grupper. De finner det de har bruk for i hyllene eller på nettet. Eller de bruker biblioteket som sosial møteplass og til rekreasjon. Er lokalene innredet slik at de innbyr til forskjellige aktiviteter?  Bibliotekarene vet at det er ulike aktiviteter i biblioteket, men disse er vanskelig å tallfeste og kommer ikke fram i tradisjonelle brukerundersøkelser. Jeg ønsket å se om en trafikktelling kan være et nyttig supplement til statistikk og brukerundersøkelser og i tillegg gi nyttige opplysninger ved planlegging og evaluering av biblioteksareal og innredning.

Trafikktellingene i folkebibliotekene fokuserer mye på hvem brukeren er og hva de gjør i biblioteket. I høgskolebiblioteket vet vi hvem brukerne våre er og hvorfor de er der. Jeg har derfor valgt å legge mer vekt på hvordan lokalene utnyttes og om de fungerer etter hensikten, som i store trekk er å fremme læring.

Hovedfunn

  • I 2009 jobber 58% av studentene alene på biblioteket, mens 35% jobber i grupper

Hovedfunn 2009:

  • 2009  Totalt : 2668
  • Kontakt med personale    3%
  • Bibliotekets PC inne    22%
  • Egen PC inne                8%
  • Egen PC ute                17%
  • Bruk av ”lesesal”         18%
  • Inne                             45%
  • Ute                               49%
  • Masterrom                     8%

Hovedfunn 2008:

  • 2008 totalt: 3594
  • Kontakt med personale    3%
  • Bibliotekets PC inne     30%
  • Egen PC inne                2%
  • Egen PC ute                 10%
  • Bruk av ”lesesal”           21%
  • Inne                               50%
  • Ute                                 47%
  • Stille lesesal*                  2%

*Stille lesesal ble gjort om til masterrom i 2009.

Majoriteten bruker biblioteket som læringsarena. Det er økt bruk av egen PC og halvparten av brukerne foretrekker å sitte ute i det åpne arealet. Fortsatt er det flere som bruker bibliotekets PC inne enn egen PC ute : 22% mot 18%.  Men det er også sosiale aktiviteter som matpauser og personalfester og sosiale sammenkomster. Ansatte bruker lokalene til faglige møter. Dette underbygger påstanden om at det er viktig at lokalene er fleksible.

Teori

Bibliotekets ytelser blir stort sett målt kvantitativt i statistiske tellinger innenfor de ulike tjenestene biblioteket tilbyr: størrelsen på samlingen, antall lånere, antall besøk, antall utlån, innlån fra andre bibliotek, søk i databaser, antall nedlastinger av fulltekstdokumenter osv.  Disse tallene kan igjen brytes ned til størrelser som sier noen om hvilken del av samlingen som lånes ut, grupper av lånere, utlånsaktiviteten på bestemte dager eller perioder med mer. Disse tallene kan kobles mot budsjett som viser kostnader ved drift og innkjøp. Særlig i universitets- og høgskolebibliotek er det aktuelt å måle bibliotekets midler til bøker og andre media opp mot antall brukere for å finne en gjennomsnittspris for mediebudsjett pr student.  Forskjellige metoder for benchmarking mellom bibliotekene er kommet de senere årene. LibQual (Cook, 2002) er et amerikansk system for benchmarking som også er tatt i bruk av noen norske akademiske bibliotek, og særlig handelshøgskolene. Høgskolen i Vestfold foretar også en benchmarking av høgskolebibliotekene basert på  forskningsbibliotekstatistikken. ABM-utvikling arbeider med forslag til nye indikatorer for å måle ytelsene i de akademiske bibliotekene. Matthews(2007) har beskrevet flere måter å evaluere bibliotek i høyere utdanning.

En trafikktelling viser andre sider ved bibliotekets virksomhet enn de tradisjonelle statistikkene og tellingene. Her er det brukerne som er i fokus. Hvem er de og hva gjør de på biblioteket den tiden de er der? For å finne svar på dette må andre metoder tas i bruk. I artikkelen ”Sweeping” the library (Given & Leckie, 2003) vises det til  metoder fra etnografi og geografi, metoder som også blir brukt for å kartlegge bruken av offentlige byrom og kjøpesentra. Given og Leckie utviklet dette videre for bibliotek. Tord Høivik (2006) har videreutviklet metoden for norske forhold. Det er hans metode jeg anvender i min undersøkelse. Jeg bruker hans ”15 aktiviteter” som viser seg å passe godt også i et høgskolebibliotek.

Observasjon som metode er sentralt i undersøkelsen. Observasjon er hovedmetode innen antropologien. Sosialantropologers observasjon av hva folk gjør har vært regnet som et objektivt utgangspunkt for vitenskapelige data (Larsen, 2005, p. 133) Observatørens rolle, forforståelse og fortolkning blir viktig å klargjøre. Rafste (2001, p. 142) bruker begrepet hverdagsteori, som betegner kunnskap alle har fra personlig erfaring innenfor det aktuelle feltet. Her ligger også vår forforståelse, all den kunnskap og erfaring vi har ervervet oss innen feltet. Min forforståelse på området er min bakgrunn som bibliotekar og leder gjennom mange år. Jeg var også aktivt med i utformingen av biblioteklokalene før innflytting i 2003.

I deltakende observasjon spiller forskeren en aktiv rolle som medlem av det sosiale systemet hun inngår i. Observasjonen kan enten være aktiv eller passiv.  I mitt tilfelle vil observasjonen være passiv, da vi ikke aktivt skal påvirke det systemet som observeres. I tillegg skal observasjonen være direkte fordi de observerte vet at de blir observert og hva som er hensikten. Observatørene glir direkte inn i miljøet. I trafikktelling blir det en form for delvis deltakende observasjon hvor observatørene glir naturlig inn i miljøet, men ikke tar del i de aktivitetene de observerer (Fangen, 2004). Observatørene driver systematisk observasjon av personer som oppholder seg i de forskjellige sonene i biblioteket. Vi vet ikke hva slags litteratur brukerne leser, hva som foregår på skjermen, hva slags oppgaver som diskuteres i gruppearbeid. Vi skal kun observere aktivitet, og ikke tolke denne aktiviteten. Fangen deler analyse av observasjonsmateriale inn i første-, annen- og tredjegrads fortolkning. Førstegrads fortolkning vil si å kun konstatere det vi ser og hører, og det er dette min analyse baserer seg på.

Forskningstema

Er metoden ” tverrgående trafikktelling” en metode som også kan være aktuell å bruke i et høgskolebibliotek?

Oppsummering av relevant forskning

Flere norske folkebibliotek har de senere årene foretatt tverrgående trafikktellinger i sine bibliotekslokaler. Bibliotekene på Lillehammer og i Drammen var tidlig ute. Disse er bl.a. dokumentert av Tord Høivik på hans blogg Plinius (Høivik, 2006). Trafikktellingen i Drammensbiblioteket er også dokumentert av Høivik (2008). En større undersøkelse, det såkalte storbyprosjektet, ble gjennomført i 2007 og omfatter hovedbibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand (Flaten, Sæteren, Tangen, Undlien, & Egaas, 2008). Denne undersøkelsen skiller seg metodisk fra undersøkelsen i Drammensbiblioteket. I storbyprosjektet har man fulgt etter tilfeldige bruker rundt i biblioteket og observert atferd fra så lang avstand som mulig. Etterpå ble brukeren stilt spørsmål om alder, hvilket språk de snakket hjemme og hvilket språk de foretrakk å lese på.

I Drammensbiblioteket er undersøkelsen basert på observasjon i et visst antall forhåndsdefinerte soner og aktiviteter (Høivik, 2008). Denne metoden bygger på metodikk som brukes for å kartlegge brukeraktivitet i kjøpesentre eller hvor i et byområdet det er best egnet å plassere visse typer aktiviteter (Given & Leckie, 2003). Trafikktelling i bibliotek er også foretatt i Danmark (Balslev, 2005)

Trafikktelling i folkebibliotek handler mye om å finne ut hvem bibliotekbrukeren er og hva de gjør på biblioteket. Derfor er alder, kjønn og etnisk tilhørighet viktig informasjon sammen med type aktivitet – om de for eksempel låner materiale, leser tidsskrifter og aviser, bruker PC eller bare er med andre, om de treffer kjente eller bare har parallelt samvær med andre mennesker.

At folk låner og returnerer bøker blir avdekket av lånestatistikk. Det er de andre aktivitetene det er interessant å avdekke, spesielt biblioteket som møteplass. En møteplass kan være et lavterskeltilbud som er åpent for alle og hvor folk ofte gjør ting uten å ha direkte kontakt med hverandre. Det er dette Audunson (2005) definerer som ”lavintensive møter”. Den norske storbyundersøkelsen fokuserer mer på biblioteket som en ”arena for direkte samvær mellom mennesker” (Flaten, et al., 2008, p. 5). Både biblioteket som uformell møteplass og som læringsarena er undersøkt. Undersøkelsen viser at hovedandelen av brukerne er mellom 15 og 45 år og at mennesker med annet morsmål enn norsk er overrepresentert. Det er også denne gruppa som oftest treffer kjente på biblioteket.  I tillegg kan biblioteket sies å være en læringsarena. 11% av brukerne  studerer og arbeider på biblioteket og denne gruppa oppholder seg vesentlig lenger på biblioteket og blir derfor definert som en sentral brukergruppe (Flaten, et al., 2008, p. 10).

Undersøkelsen i Drammensbiblioteket er spesiell fordi den omfatter både folkebibliotek og høgskolebibliotek i en samlokalisert enhet. Det er her klare forkjeller mellom de forskjellige etasjene og funksjonene som foregår der. Første etasje er barneavdeling, annen etasje ungdom/voksenavdeling og tredje etasje i hovedsak høgskolebibliotek. Det er flest som bruker biblioteket alene i annen etasje, mens gruppearbeid foregår mest i tredje etasje. I tredje etasje er det også færrest som har kontakt med personalet (Høivik, 2008).  Dette kan kanskje skyldes at studentene som bruker disse lokalene får tilbud om biblioteksopplæring? Det er også, ikke overraskende, studentene som bruker lengst tid på biblioteket. For dem er biblioteket en viktig læringsarena.

Biblioteket som læringsarena og biblioteket som rom har vært viktige aspekter for meg når jeg har valgt å gjøre en trafikktelling i biblioteket ved Høgskolen i Akershus. Brukergruppa er kjent og vi vet mye om hvilke medier som brukes i biblioteket. I og med høgskolens litt perifere beliggenhet er det sjelden vi får besøk av andre enn høgskolens egne studenter. Noen få studenter ved andre høgskoler kommer fordi de bor i nærheten eller fordi de søker spesielle fagområder som HiAk er alene om i Oslo-regionen. Andre ”utenforstående” brukere er svært sjeldne.

I 2009 er det en allmenn oppfatning at høgskolebiblioteket er en viktig læringsarena for studentene. Biblioteket som læringsarena er godt dokumentert av bl.a. Egeland (2004). Hvordan selve bibliotekslokalet støtter opp under denne funksjonen er også interessant å se på. I boka The Library as Place (Buschman & Leckie, 2007) blir nettopp dette aspektet behandlet av en rekke bidragsytere fra både folke- og fagbibliotek. Lisa Given (2007) diskuterer hvordan studenter bruker universitetets, og spesielt bibliotekets, arealer. Hennes erfaringer er fra store, kanadiske bibliotek, men kan også overføres til norske universitet og høgskoler. Studenter skal innhente informasjon fra en mengde forskjellige kilder, fra å oppsøke lærere, søke informasjon på nettet, låne bøker eller skrive ferdig oppgaver. I dette arbeidet tar de i bruk flere områder, fra klasserom til kafeer. Biblioteket er et sentralt sted i studentenes arbeidsarealer. Her kan de finne informasjon, få hjelp i sin informasjonssøking, treffe medstudenter  og få ro til å arbeide. Given diskuterer i hvilken grad bibliotekarealet støtter studentenes læringsarbeid. Arealet må være lyse og imøtekommende med behagelig møblering og ha naturlig lys. Sofagrupper og gode, stoppede stoler er like viktige som leseplasser, gruppearbeidsplasser og ergonomiske arbeidsstasjoner. Lokalene må være rene og innbydende – og fleksible. Innredningen må gi mulighet for ommøblering til større og mindre grupper, og også gi mulighet for å trekke seg tilbake til roligere områder. Det er behov for både stilleområder og områder for mer høylydt aktivitet. Biblioteket kan gjerne ha kaffebar samtidig som det skal sette brukerne i et akademisk arbeidsmodus. I Givens undersøkelse var det flere som karakteriserte biblioteket som et område for ”streberne”, de ivrige studentene med høye ambisjoner. I det 21. århundre må biblioteket fri til alle grupper av studenter og gi rom til en bredde av ulike arbeidsmåter.

Tilgang til elektroniske databaser og bruk av internett gjør at studentene jobber andre steder enn på universitetsområdet, hevder Scott  Carlson (2001)i artikkelen ”The Deserted Library”. Studentene jobber like gjerne fra kaffebarer, og viser til eksempler på studenter som ikke har lånt en eneste bok gjennom biblioteket. Muligheten av å få tilgang til informasjon online gjør at studentene tror at det de ikke finner på nettet ikke eksisterer. Det tar for lang tid og er tungvint å bruke tradisjonelle trykte kilder. Carlson viser til nedgang både i besøk og i bevilgninger til amerikanske universitetsbibliotek.

Den samme trenden ser vi i Norge. Besøkstallene flater ut og bokutlånet synker. Samtidig er det en øking i bruk av fulltekstkilder. (Statistisk sentralbyrå, 2009) Denne utviklingen har vi også på HiAk. Riktignok går ikke besøkstallene drastisk ned, men kanskje dette skyldes at foreløpig er det bare ansatte og masterstudenter som har tilgang til de kommersielle databasene utenfor campus. Samtidig er bibliotekets hjemmesider de tredje best besøkte på HiAk-weben. Bruken av biblioteket blir godt kartlagt gjennom den årlige ”Fag og forskningsbibliotekstatistikken” (Statistisk sentralbyrå, 2009). Videre har høgskolen en årlig studentundersøkelse hvor biblioteket har 4 spørsmål som går direkte på tilfredsheten ved bibliotekets tjenester. Ulempen ved denne undersøkelsen er lav deltakelse. I 2009 deltok kun gjennomsnittlig 15% av studentene. I tillegg kommer kommentarer som er tilgjengelige for de ansvarlige for de respektive områdene. Disse kommentarene kommer fra enkeltpersoner og er ikke nødvendigvis representative, men innspillene oppleves likevel som viktige. I tillegg til selve undersøkelsesmaterialet har vi dialogmøter med representanter for studentene.

Når bokutlånet synker og store deler av kildemateriale hentes fra internett blir andre aspekter ved bibliotekbruk viktig. Vi ønsker et bibliotek som skal være et godt sted å arbeide, både i grupper og alene. Det skal være en møteplass som stimulerer til akademisk arbeid og legger til rette for ulike arbeidsformer. Er lokalene innredet slik at brukerne våre tar området i besittelse ut fra sine behov? Hvordan blir lokalene brukt? Kan jeg bruke metoden tverrgående trafikktelling som metode for å gi meg svar på hvordan biblioteklokalene blir brukt, og om vi trenger forbedringer av det fysiske miljøet.

Metode

Jeg vil i første omgang bruke observasjon som kvalitativ metode. Ved deltakende observasjon spiller forskeren en rolle som medlem av det sosiale systemet hun inngår i. Området som skulle observeres ble kartlagt og delt inn i hensiktsmessige soner. (Vedlegg  1). HiAks bibliotek består av et tradisjonelt bibliotekområde med skranke, utlånsautomat, bokhyller, PC-arbeidsplasser og gruppebord og sofagrupper. Dette området er åpent mellom kl 0830 og 1800 på hverdager (untatt onsdager hvor vi åpner kl 10) og fra 10-14 på lørdager. I dette området har vi relativt god kontroll med hvor mange som kommer og går. Arealet utenfor er åpent og forsynt med tradisjonelle lesesalsmøbler i tillegg til 20-30 gruppebord. Dette området er åpent i hele høgskolens åpningstid (07-22), det har flere inn- og utganger og her har vi ingen kontroll med hvor mange som kommer og går.

Observasjonene er systematiske og strukturerte ut i fra et forhåndsdefinert skjema.

En kritisk gjennomgang av skjemaet som ble benyttet i trafikktellingen i 2008 dannet utgangspunkt for undersøkelsen i 2009. Jeg fant at kategoriene er dekkende for aktiviteter i vårt bibliotek og de spørsmålene vi ønsker å få svar på. Det er også viktig å bruke standardiserte kategorier slik at de kan bli sammenlignbare med andre bibliotek.

Involvering av alle ansatte på biblioteket var ønskelig. De fleste ville delta som observatører og det var viktig at alle hadde den samme forståelsen for kategoriene og ikke minst sin rolle som observatør. Før tellingen i 2008 hadde jeg et 2-timers kurs i observasjon for deltagerne. Her ble det fokusert på deltagende observasjon som metode, og vi hadde noen enkle øvelser slik at deltagerne fikk ”kjenne på” observatørrollen. Vi tok blant annet tok utgangspunkt i Johnsens (1999) bok om observasjon, tolkning og tilbakemelding. Vi gikk igjennom observasjonspostene og hvordan disse skulle forstås og hadde i tillegg noen øvelser for å bevisstgjøre på forskjellen mellom å observere og å tolke. Forut for trafikktellingen gjorde vi noen prøvetellinger for å teste ut skjemaet og rollen som observatør. Dette ble repitert før tellingen i 2009.

De etiske sidene ved tellingen ble ivaretatt ved at det ble informert om tellingen via oppslag både fysisk i og utenfor biblioteket og på hjemmesidene. I tillegg ble det  fokusert på de etiske sidene ved observatørrollen. En annen side er at de som blir observert også tolker hva som foregår. Det oppstod raskt et rykte blant masterstudentene om at vi nå var ”ute etter masterrommet” og at de ville miste det hvis ikke det ble brukt. Heldigvis kunne vi avkrefte ryktet ganske raskt og jeg tror ikke det har innvirket på resultatet.

Skjemaet fra 2008 hadde fungert bra, så vi gjorde ingen forandringer annet enn en mulighet for å spørre grupper om fag- eller klassetilhørighet. Dette ble gjort i kommentarfeltet. Ellers har vi nå to tellinger som er helt sammenlignbare. Antall besøk i biblioteket har vist seg å være en vanskelig variabel. Vi har til daglig 2 innganger og 3 utganger fra biblioteket og bare en av dem er utstyrt med teller. Vi lukket derfor den ene inngangsdøren i telleperioden. Men biblioteket består også av et stort areal på utsiden av dørene. Her er det gruppearbeidsplasser og leseplasser. Aktiviteten her ble også observert men vi har ingen tall for besøket i dette arealet da ingen av inngangene (4 stykker) er utstyrt med telleapparat. Jeg har derfor bruk totalt antall observerte som grunnlag for å regne ut den prosentvise fordelingen av aktiviteter.

Jeg har tatt utgangspunkt i  Tord Høiviks (2006) kartleggingsmetode hvor han presenterer 5 redskaper.

1.       et gulvplan delt inn i soner

2.       en liste over aktiviteter

3.       et observasjonsskjema

4.       en tidsplan for observasjonsrunder

5.       et sett retningslinjer for registreringen

For å få en god liste over aktiviteter vil jeg bruke Høiviks ”15 aktiviteter” (2007):

  1. Kontakt med personalet :Omfatter all direkte kontakt med personalet. Vi ønsker å fange opp personalets tid sammen med brukerne, enten de nå snakker, skriver, viser eller går sammen omkring.
  2. Venter i kø: Omfatter all køing: venting på personalet, venting på systemer/utstyr innlevering, utsjekking, kopiering), køing ved toalettet, osv
  3. Kikker/browser alene: Omfatter all stående eller vandrende kontakt (”hyllevandring”, gressing) med de fysiske tekstene (bøker, blader, bilder, utstilte jenstander) som biblioteket har gjort tilgjengelige for brukerne.
  4. Står eller går alene: Omfatter det å stå eller gå omkring uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale og uten å være sammen med andre brukere
  5. Sitter alene: Sitter for seg selv uten å forholde seg til medier eller til bibliotekets personale
  6. Sitter alene og leser/skriver: Sitter og leser. Eventuelt lytter til musikk/lydfiler. Eller arbeider på egen hånd uten å benytte PC. Omfatter både ren skriving og kombinert lesing og skriving. Inkluderer all aktiv, “skrivende lesing” (med penn i hånd).
  7. Sitter alene med egen datamaskin: Sitter med egen PC slått på. Velg 7 framfor 6 der begge er relevante.
  8. Sitter alene ved en av bibliotekets datamaskiner: Sitter med bibliotek-PC slått på.
  9. Kikker/browser i gruppe: To eller flere forhoholder seg sammen til de fysiske tekstene
  10. Står eller går i gruppe: To eller flere står eller går omkring uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale
  11. Sitter i gruppe uten medier: Sitter sammen i gruppe uten å forholde seg til medier eller til bibliotekets personale
  12. Sitter i gruppe og bruker medier: Flere personer sitter sammen i gruppe mens de forholder seg til fysiske medier eller til personalet. Inkluderer samtale, veiledning, høytlesing osv. Omfatter ikke gruppe med aktiv PC.
  13. Sitter i gruppe med medbrakt datamaskin: Sitter sammen i gruppe med aktiv bruk av egen PC (slått på).
  14. Sitter i gruppe med en av bibliotekets datamaskiner: Sitter sammen i gruppe med aktiv bruk av bibliotek-PC (slått på).
  15. Andre aktiviteter: Alt som ikke fanges opp av 1-14.

I tillegg har vi lagt på kommentarer om hvilken klasse de enkelte gruppene tilhører. Dette spørsmålet ble stilt noen få ganger gjennom dagen, slik at vi unngikk mas og en for stor fokusering på observasjonene.

Plan før gjennomføring:

Ut fra de ”fem redskapene” og ”femten aktiviteter” ble det utarbeide et observasjonsskjema med to akser : sone og aktivitet (Vedlegg 2).  Dato og tidspunkt er essensielle opplysninger som må ha plass på hvert skjema. I tillegg kan det være lurt med et eget felt for kommentarer (Høivik, 2006). Tellingen skal gjøres mest mulig mekanisk. Det er aktiviteter i de enkelte sonene som skal telles, og ikke personer.

De bibliotektilsattes rolle som observatør ble diskutert på et eget møte. Det ble også etiske problemstillinger i forhold til observasjon som metode og de enkeltes egne holdninger. Det ble utarbeidet retningslinjer for observasjonene slik at alle data blir samlet inn på samme måte uavhengig av person (Vedlegg 3)

Det ble gitt informasjon om undersøkelsen både ved oppslag i biblioteket og i en egen liten artikkel på bibliotekets hjemmesider. Begge steder ble kontaktinformasjon til ansvarshavende oppgitt Observasjonsskjemaet ble testet ut et par dager av forskjellige personer før tellingen startet offisielt. Vi fikk da også prøvet ut rollen som observatør. Selve undersøkelsen bør foregå over et lengre tidsspenn slik at vi får dekket alle dager og tidspunkt på dagen over en periode. Høivik (2006) foreslår følgende opplegg:

Et greit tidsskjema kan f.eks. være:

  • Start i uke N, med mandag som observasjonsdag
  • Fortsett i uke N+1, med tirsdag som observasjonsdag
  • Fortsett med nye uker og ukedager inntil to fulle uker er dekket.
  • Start observasjonene en halv time etter at biblioteket har åpnet (la oss si 1000) – og fortsett en gang i timen fram til stengetid: 1030, 1130, 1230, …

Hvis biblioteket også sørger for å registrere utlånet (fordelt på barn og voksne) og antall besøk på hver enkelt av disse dagene, blir det lettere å vurdere bibliotekbruken som helhet. (Høivik, 2006)

Undersøkelsen ble gjennomført i april 2008 og i mars 2009. Samme skjema ble benyttet ved begge tellinger. Tellingene ble foretatt annenhver dag; mandag, ondag, fredag den ene uken og tirsdag, torsdag, lørdag den neste (Vedlegg 4). I alt ble hver ukedag dekket to ganger. Det ble registret hver hele time. Biblioteket åpner kl 830 og første telling startet kl 09 og siste telling rett før stenging kl 18 – ca 1750. Onsdager åpner vi kl 10 og første telling ble gjort umiddelbart etter åpningstid. Observasjonene ble foretatt av andre enn de som var i skranken de aktuelle dagene, bortsett fra de to siste tellingene på ettermiddagen og på lørdager. Da var det bare en på vakt, og vedkommende måtte ta observasjonene selv. Dette ble vurdert som uproblematisk, da aktiviteten var lav på disse tidspunktene.

Alle ansatte i biblioteket var med som observatører. Det betyr at observasjonene er blitt litt mindre konsistente enn om bare noen få personer hadde stått bak observasjonene. På den andre siden skapte undersøkelsen en fellesskapsfølelse blant bibliotekpersonalet og et eierskap til resultatene som jeg ser på som meget positivt.

Analyse av dataene

Dataene fra de ferdig utfylte skjemaene ble overført til et skjema jeg laget i Excel. Der ble dataene registrert som Dag / Tidspunkt / Aktiviteter fra 1-15 / Soner fra A-L / og Antall (Vedlegg 5 og 6).

Ukedag – Tidspunkt/Sone – Aktivitet – Antall

  • Fredag  – 12A – 1 – 1
  • Fredag – 12B – 6 – 1
  • Fredag – 12C – 7 – 1
  • Fredag – 12D – 9 – 17
  • Fredag – 12E – 14 – 3
  • Fredag – 12J – 12 – 32
  • Fredag – 12J – 13 – 4
  • Fredag – 13A – 1 – 3
  • Fredag – 13A – 10 – 2
  • Fredag – 13C – 7 – 3
  • Fredag – 13D – 9 – 24

Sonene fikk bokstaver og aktivitetene tall. Antallet av hver aktivitet i hver sone ble kodet inn i skjemaet. Eksemplet over viser at det kl 12 var 17 stykker i sone D (PC-arbeidsplasser) som bedrev aktivitet 9 (Sitter alene med bibliotekets PC). Jeg brukte ett Excel-ark for hver dag. Jeg startet med å overføre disse dataene til SPSS, hvor jeg håpet jeg enkelt kunne analysere flere variabler. Av praktiske grunner lot ikke dette seg gjennomføre, først og fremst fordi jeg ikke fikk tilgang til SPSS hjemmefra. Jeg fortsatte derfor i Excel og utvidet skjemaene med noen variabler jeg ønsket å undersøke:

  • Bruk av bibliotekets PC’er kontra bruk av egen PC (Aktivitet 9+15  kontra 8+14)
  • Bruk av arealet definert som leseplass (sone C og J)
  • Bruk av indre areal kontra ytre areal (sone  A-I kontra J-L)
  • Bruk av stille lesesal eller masterrom (sone L)
  • Antall som jobber alene (1-9) og antall som jobber i grupper (10-15)

Tallene ble overført til en ”samleside” i Excel hvor totalt antall observerte og totalene for de andre gruppene ble registrert og prosentvis fordeling ble regnet ut (Vedlegg 7)

Hovedfunn 2009:

  • 2009  Totalt : 2668
  • Kontakt med personale    3%
  • Bibliotekets PC inne    22%
  • Egen PC inne                8%
  • Egen PC ute                17%
  • Bruk av ”lesesal”         18%
  • Inne                              45%
  • Ute                               49%
  • Masterrom                     8%

Hovedfunn 2008:

  • 2008 totalt: 3594
  • Kontakt med personale    3%
  • Bibliotekets PC inne     30%
  • Egen PC inne                2%
  • Egen PC ute                 10%
  • Bruk av ”lesesal”           21%
  • Inne                               50%
  • Ute                                 47%
  • Stille lesesal*                  2%

*Stille lesesal ble gjort om til masterrom i 2009.

Bruk av lesesalsområde

o   2008:  21%

o   2009:  18%

Ø  Bruken av leseseareal har gått noe ned, men er likevel så høyt at det er behov for bedre tilrettelegging av  lesesalsområdet

Ø  Økt bruk av masterrom

o   Lesesal 2008:             2%

o   Masterrom 2009:         8%

Ø  Dette viser at det var riktig å tilby et eget masterrom

Bruk av egen PC:

  • 2008:

o   Inne       2%

o   Ute      10%

  • 2009

o   Inne       8%

o   Ute      17%

Ø  Bruk av egen PC øker

Bruk av bibliotekets PC:

  • 2008    30%
  • 2009    22%

Ø  Bruk av bibliotekets PC går ned

Dette tilsier at det er tilstrekkelig med faste PC-arbeidsplasser i biblioteket. Det må tilrettelegges for bruk av egen PC  med tilstrekkelig med stikkontakter rundt omkring. Dette ble det ikke tatt høyde for da bygget ble planlagt i 2002/2003. Men det er fortsatt flere som bruker bibliotekets PC enn egen PC.

Indre kontra ytre område:

  • 2008:
    • 50% inne
    • 47% ute
  • 2009:
    • 45 % inne
    • 49 % ute

Ø  Majoriteten bruker biblioteket som arbeidsområde, det vil si læringsarena. Fordi vi også spurte gruppene hvilket studie de gikk på,  kan vi også se at mange grupper sitter i mer enn 2 timer. Samtidig er det også mulig å bruke området til korte, hyppige gruppearbeider, en metode som ofte blir benyttet i lærerutdanningen.

En oversikt over når på dagen besøket er høyest ga ingen overraskelser. Den normale dagen starter litt forsiktig, for så gradvis å ta seg opp med en topp mellom kl 12-14 for så å avta. Etter kl 16 stilner det. Dette viser at det var riktig å bare ha en på vakt fra kl 16-18.

9             10                 11                  12                   13                    14           15   16  17 18

Søylene står for klokkeslettene for observasjonene, kl 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18 og aksen oppover står for antall besøkende. Dette eksemplet er fra en bestemt dag.

I 2009 jobber 58% alene mens 35% jobber i grupper. I gruppen ”jobber alene” har jeg tatt med alle variablene fra 1-9, dvs også kontakt med personale, vente i kø og bruker utlånsautomat. Tallet for de som jobber alene er overraskende høyt, men noe av forklaringen ligger nok i at bruk av grupperom ikke er med i denne undersøkelsen.

Et aspekt som kunne være interessant å undersøke er om studentene foretrekker å sitte i biblioteket fremfor å bruke grupperommene, eller brukes biblioteket fordi grupperommene er fulltegnet?  Her kunne jeg ha koblet statistikk for bruken av grupperom mot mine tellinger. Men det finnes ingen statistikk over bruken av grupperom. Jeg kan gå inn i booking-systemet å finne ut hvilke tider det aktuelle rommet har vært bestilt, men dette må gjøres manuelt for hvert grupperom og hver dag og det er en for stor jobb for denne undersøkelsen.

Det er viktig å huske på at trafikktellingsmetoden gir et kort glimt av bibliotekbruken på gitte tidspunkt, og ikke et riktig tall på bruken. For bibliotekarene kan det være skuffende å se at brukerne bare er i kontakt med personalet i 3% av tiden. Andre undersøkelser, som måling av referansespørsmålene i skranken viser 97 henvendelser i skranken i to gitte dager i mai 2008.

Det samme gjelder for bruk av utlånsautomat. Denne har enda mindre registreringer i tellingene enn kontakt med personalet. Likevel var det foretatt 1699 utlån via automat i april 2008 og 1353 utlån i mars 2009.

Konklusjon og videre arbeid

Metodetriangulering er et redskap for å få et så riktig bilde som mulig av det man studerer. Bibliotek blir mål i form av statistikker og brukerundersøkelser. Tverrgående trafikktelling er enda en undersøkelsesmetode som kan gi oss nyttig informasjon av bruken av biblioteket. Jeg har stor tro på å koble de forskjellige dataene for å få et så komplett bilde som mulig. I mitt datagrunnlag ligger det grunnlag for flere koblinger som jeg ennå ikke har fått gjort i denne undersøkelsen.

Min motivasjon for å foreta en trafikktelling i høgskolebiblioteket var å få tall på aktiviteter som ikke fanges opp av andre målinger. Dette gjelder i første omgang bruken av lokalene. Jeg synes resultatene støtter Givens (2007) påstand om at lokalene til universitets- og høgskolebibliotek må være fleksible og samtidig innby til læring. Det har vært mye fokus på grupperom og gruppearbeidsplasser, men min undersøkelse viser at fortsatt jobber mange studentene alene.

På HiAk har vi en del sofagrupper som ikke benyttes så mye. Det kan se ut som studentene foretrekker grupper med høye bord som gir bedre arbeidsmuligheter. Vi har fått noen ideer til ommøblering av enkelte soner slik at arbeidsforholdene blir mer innbydende.

Å utnytte lokalene maksimalt ut fra forventet bruk er en kontinuerlig prosess og tverrgående trafikktelling kan gi nyttig innspill til dette arbeidet. Men det er andre undersøkelsesmetoder, som statistikk og benchmarking samt spørreundersøkelser som er viktigere for et universitets- og høgskolebibliotek.

Denne trafikktellingen har ikke gitt noen store overraskelser, men heller bekreftet det bildet vi har av aktiviteten. Det å få bekreftet noen antakelser er nyttig. I videre arbeider og diskusjoner er det vesentlig å ha et konkret tallmateriale å vise til.

Litteratur:

  • Audunson, R. (2005). The public library as a meeting-place in a multicultural and digital context : the necessity of low-intensive meeting-places. [Conceptual paper]. Journal of Documentation, 61(3), 429-441.
  • Balslev, S. (2005, 04/12 2006). Brugerobservationer på Købehavns Hovedbibliotek Retrieved 13.11. 2007, from http://www.bibliotek.kk.dk/bibliotekerne/biblioteksudvikling/projekter/brugerobservation_hb
  • Buschman, J., & Leckie, G. J. (2007). The Library as place: history, community and culture. Westport, Conn.: Libraries Unlimited.
  • Carlson, S. (2001). The Deserted library. Chronicle of Higher Education, 48(12), A35-A39.
  • Cook, C. (2002). Performance measurement and metrics: the international journal for library and information sciences, Vol. 3, No. 2, The maturation of assessment in academic libraries : the role of LibQUAL+ TM. Bradford, England: Emerald Group Publishing.
  • Egeland, L. (2004). Det handler om læring. Oslo: ABM-utvikling.
  • Fangen, K. (2004). Deltagende observasjon. Bergen: Fagbokforl.
  • Flaten, T. K., Sæteren, L., Tangen, L., Undlien, A. K., & Egaas, M. (2008). Hvem er de og hvor går de?: brukeratferd i norske storbybibliotek (Vol. 46). Oslo: ABM-utvikling.
  • Given, L. M. (2007). Setting the stage for undergraduates’ information behaviors: Faculty and librarians’ perspectives on academic space. In J. Buschman & G. J. Leckie (Eds.), The Library as place: history, community,  and culture (pp. 177-189). Westport, Connecticut: Libraries Unlimited.
  • Given, L. M., & Leckie, G. J. (2003). «Sweeping» the library: Mapping the social activity space of the public library. Library & Information Science Research, 25, 365-385.
  • Høivik, T. (2006). Kartlegg livet på biblioteket. Plinius, 36. Retrieved from http://plinius.wordpress.com/2006/02/18/kartlegg-livet-pa-biblioteket/
  • Høivik, T. (2007). Femten aktiviteter. Plinius, (P 117/07). Retrieved from http://plinius.wordpress.com/2007/05/07/p-11707/
  • Høivik, T. (2008). Hva gjør folk når de er i biblioteket?: rapport fra en undersøkelse ved det nye Drammensbiblioteket. I T. K. Flaten, L. Sæteren, L. Tangen, A. K. Undlien & M. Egaas (Eds.), Hvem er de og hvor går de?: brukeratferd i norske storbybibliotek (Vol. 46, pp. S. 57-67). Oslo: ABM-utvikling.
  • Johnsen, B. (1999). «Hva ser jeg når jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser?» : oppmerksomhet, observasjon, tilbakemelding (2 ed.). Bekkestua: Høgskolen i Akershus.
  • Larsen, L. (2005). Deltakende observasjon som metode for feltforskning. In A. Howe, K. Høium, G. Kvernmo & I. R. Knutsen (Eds.), Studenten som forsker i utdanning og yrke: vitenskapelig tenkning og metodebruk (pp. 128-149). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus.
  • Matthews, J. R. (2007). Library assessment in higher education. Westport, Conn.: Libraries Unlimited.
  • Rafste, E. T. (2001). Et sted å lære eller et sted å være? : en case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket. Oslo: Unipub.
  • Statistisk sentralbyrå (2009). Kulturstatistikk.  Fag- og forskningsbibliotek 2008 Retrieved 24.05.2009, from http://www.ssb.no/ffbibl/
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2011-05-13, kl. 19:53

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: