ABM. Folkebibliotek 2010 (30)

Rett før oppløsningen 1. juli 2010 ferdigstilte ABM-utvikling to rapporter om styrings- og kvalitetsindikatorer – en beregnet på folkebibliotek og en på universitets- og høyskolebibliotek.

Opprinnelig foreslo ABM trettifem indikatorer for folkebibliotek. Nå er tallet redusert til tredve. Mange av disse indikatorene er presentert i den internasjonale faglitteraturen. I hvilken grad de faktisk blir brukt og vurdert, varierer imidlertid mye. Her følger en oversikt som viser endringene som er foretatt etter høringsrunden.

Jeg har bare gitt noen få kommentarer, i påvente av mer dokumentasjon.

A. ØKONOMI

  • A1 Bibliotekets andel av kommunens driftsregnskap
  • A2 Kostnad per åpningstime
  • A3 Utgifter til medier per innbygger
  • A4 Andelen av lønns- og medieutgifter brukt på mediekjøp/tilgang
  • A5 Kostnader per nedlastet dokument
  • A6 Andel utgifter til innkjøp/tilgang brukt på elektroniske ressurser

Kommentar

  • A4 ble tidligere uttrykt som forholdet mellom utgifter til innkjøp/tilgang medier [på den ene siden) og lønn [på den andre]
  • A5 og A6 krever registrering av utgiftene til elektroniske medier.

Om A2 står det:

  1. «Indikatoren brukes primært som internt styringsverktøy.
  2. Lave utgifter per åpningstime viser bibliotekets effektivitet.
  3. Internt brukes indikatoren for hver enkelt av bibliotekets avdelinger (hovedbibliotek og filialer) og for sammenlikning over år.
  4. Indikatoren kan brukes til ekstern sammenlikning mellom kommuner uten filialbibliotek.»

Jeg føyer til:

  • Punkt (1) innebærer at indikatoren ikke egner seg for sammenlikning mellom ulike bibliotek.
  • Punkt (2) er ikke selvinnlysende – og bør begrunnes.
  • Et bibliotek kan jo lett redusere kostnaden pr. åpningstime

    • ved å kutte åpningstida på tider med høy etterspørsel og bemanning –
    • og forlenge åpningstida på tider med lav etterspørsel og bemanning.
  • Punkt (4) kan ikke være korrekt. Små og store bibliotek kan ikke sammenlignes mht. kostnad pr. åpningstime.

Fjernet

  • Utgifter til lønn per innbygger. Fanges opp av C2

B. BRUK /BESØK

  • B1 Fysiske besøk per innbygger
  • B2 Besøk nettbaserte tjenester per innbygger
  • B3 Utlån (fysisk) per innbygger
  • B4 Antall nedlastede/streamede dokumenter per innbygger
  • B5 Andel besøkende med annen språkbakgrunn enn norsk
  • B6 Andel lånere fra andre kommuner
  • B7 Antall deltakere på arrangementer per innbygger

Kommentar

  • B3 er spesifisert som førstegangsutlån.

    • Dette er en markant og viktig endring av dagens praksis.
  • B5 viste tidligere til ikke-skandinavisk bakgrunn
  • B5 krever en spørreundersøkelse av et visst omfang.

    • Det må benyttes en faglig akseptabel utvalgsmetode.
    • Jo lavere kommunens andel av personer med annen språkbakgrunn er, jo større må utvalget være.
  • Merk at B5 er definert som forholdet mellom to prosenter:

    • B5 = (prosent ikke-norske besøk) / (prosent ikke-norsk befolkning)
  • B7 Begrepet arrangement er beskrevet i vedlegget

I snitt har norske kommuner ca. ti prosent innvandrere. For å bestemme prosentandel besøkende med innvandrerbakgrunn (med en nøyaktighet på +/- to prosentpoeng), må 900 personer spørres. Skal usikkerheten (på 95%-nivået) reduseres til +/- ett prosentpoeng, må 3600 personer spørres.

Fjernet

  • B8 Antall deltakere på kurs/opplæring/litteraturformidling per innbygger
  • B9 Bruk av sitteplasser

C. SAMLINGER/TJENESTER/PROSESSER

  • C1 Antall åpningstimer
  • C2 Årsverk per 1000 innbyggere
  • C3 Tilvekst fysiske medier per 1000 innbyggere
  • C4 Kulturfondmedienes andel av den totale fysiske tilveksten
  • C5 Medietilbud på andre språk enn skandinavisk og engelsk
  • C6 Omløpshastighet ikke-skandinaviske og ikke-engelske medier
  • C7 Innlån fra andre bibliotek i forhold til utlån til andre bibliotek
  • C8 Andel av bibliotekets totale utlån som kommer fra egen samling
  • C9 Antall referansespørsmål per ansatt
  • C10 Del av bibliotekansattes arbeidstid satt av til publikumsvakter
  • C11 Del av bibliotekansattes arbeidstid brukt på regionale/nasjonale svartjenester
  • C12 Del av bibliotekansattes arbeidstid brukt til skolerettet arbeid

Kommentar

  • C1 Antall åpningstimer er en ny indikator
  • C2 skal «angis med to desimaler» – det innebærer to gjeldende sifre. Også tre desimaler er OK (tre gjeldende sifre)
  • C3 skal «angis med to desimaler» – det er det ingen grunn til. Fem gjeldende sifre er for mye.
  • C5 er definert som bestand pr. person – altså antall medier på andre språk delt på antall personer med annen språkbakgrunn.
    • Antall medier kan finnes i biblioteksystemet.
    • Kartlegging av antall personer i kommunen med ikke-skandinavisk og ikke engelsk-språklig bakgrunn kan være en krevende oppgave.
    • Her vil heldigvis ABM-utvikling (dvs. NB, går jeg ut fra) gjøre tilgjengelig tall fra SSBs befolkningsstatistikk.
  • For C5 og C6 er engelsk føyd til
  • C9 Antall referansespørsmål per ansatt er en ny indikator
  • C10 bør framgå av vaktplanene
  • C11 bør framgår av de aktuelle tjenestenes vaktplaner
  • C11 bør trolig angis med tre-fire heller enn med to desimaler.
    • Eksempel: ta et bibliotek med fire-fem årsverk (8000 arbeidstimer) som deltar en time annen hver uke (24 timer i alt).
    • Da blir andelen 24 timer/8000 timer = 0,003 – som avrundes til 0,00.
  • C12  vil kreve en ganske omfattende tidsbruksundersøkelse (se neste indikatorgruppe)

Fjernet

  • Tilvekst elektroniske medier per 1000 innbygger
  • Forholdet mellom tilvekst av elektroniske og fysiske medier

D. UTVIKLING /INNOVA SJON/MARKEDSFØRING

  • D1 Del av bibliotekansattes tid brukt til utviklingsprosjekter/prosjektarbeid
  • D2 Del av bibliotekansattes tid brukt til kompetanseheving
  • D3 Antall arrangementer per årsverk
  • D4 Samarbeidstiltak per årsverk
  • D5 Antall interaktive tjenester

Kommentar

  • Indikatorene D1 og D2 vil – i likhet med C12 – kreve en ganske omfattende tidsbruksundersøkelse
  • D4 vil kreve en opptelling av samarbeidstiltak.
  • D5 Antall interaktive tjenester er en ny indikator (tatt fra BIX?)

Fjernet

  • Del av bibliotekansattes arbeidstid brukt på eksterne arrangementer
  • Del av bibliotekansattes arbeidstid brukt på sosiale teknologier

VEDLEGG

Forklaring til B7

  • Omfatter alle typer arrangementer, kurs, orienteringer og formidlingstiltak i og utenfor bibliotekets lokaler i regi av biblioteket eller biblioteket i samarbeid med
    andre aktører, for eksempel ulike kommunale instanser, foreninger eller organisasjoner.
  • Dersom en person deltar på flere arrangementer, telles denne hver gang.
  • Arrangementene skal være avtalt på forhånd eller være forhåndsannonsert.
  • Selv om det er et mål å ha et høyt antall deltakere, må en i tolkningen av tallene ta hensyn til at ulike kommuner organiserer sine kulturtiltak på ulike måter.
  • Kan også brukes på ulike typer arrangementer. Indikerer da hvilke typer arrangementer som foretrekkes av målgruppen(e).
  • Det anbefales å dele i følgende typer arrangement:
    • Klassebesøk
    • Orienteringer/kurs/opplæring
    • Øvrige arrangementer
  • Klassebesøk er besøk i klasser på skolen og klassers besøk i biblioteket, og kan blant annet omfatte praktisk informasjon om biblioteket, litteraturformidling eller
    opplæring i kildekritikk.
  • Orienteringer/kurs/opplæring omfatter ulike kurs, orienteringer og brukeropplæring for grupper av brukere (for eksempel pensjonister) og spesifikke opplæringstilbud
    (for eksempel veiledning i internettbruk og opplæring i litteratursøking).

    • Individuell opplæring som en del av kundebehandling telles ikke. Heller ikke orienteringer i forbindelse med besøk av kollegaer fra andre kommuner og lignende.
  • Øvrige arrangementer omfatter blant annet litteraturformidling og ulike fagspesifikke arrangementer, for eksempel arrangementer knyttet til interesseorganisasjoner
    og lignende. Barneforestillinger, forfatter- og foredragskvelder, leksehjelp, slektsforskningskurs, skrivekurs, språkkurs og lignende registreres her.
  • Arrangementet telles der det har hovedtyngden.
  • Kan også benyttes for å vise deltakelse i ulike aldersgrupper (barn, ungdom)

Forklaring til D4

  • Omfatter tiltak i regi av ulike organisasjoner/institusjoner, også andre bibliotek, på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå der flere typer organisasjoner/ institusjoner samarbeider.
  • Omfatterogså samarbeidstiltak som ikke er formalisert isamarbeidsavtale. Samarbeidspartnere kan være andre virksomheter i fylke, kommune, næringsliv, organisasjoner, institusjoner også videre.
  • Tiltakene kan være arrangementer, møter, kampanjer og så videre.
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2010-10-12, kl. 12:17
  2. 2011-06-13, kl. 13:15

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: