Gjøvik

Trafikktellinger gir mye informasjon.

For å presentere resultatene på en oversiktlig måte kan det være lurt å følge en fast mal. Den er ikke ment som en tvangstrøye. Punkter kan droppes eller utvides etter behov.  Men dersom du i hovedsak benytter den anbefalte rekkefølgen og setter opp tabellene på denne måten, blir det lettere å sammenlikne fra år til år – og mellom ulike bibliotek.

Se også innledningen til Sandefjord som eksempel

Undersøkelsen

Trafikktellingen som er dokumentert nedenfor, ble gjennomført av en 2.års bibliotekstudent ved HiO våren 2008 – som del av en fem ukers praksisperiode ved Gjøvik bibliotek.  Førsteamanuensis Tord Høivik, som veileder disse oppgavene, har bearbeidet – og i noen grad supplert – opplysningene fra praksisrapporten. Studentens bidrag til ny empirisk kunnskap er imidlertid det sentrale.

ALFA

Gjøvik kommune

Gjøvik kommune ligger i Oppland. I 2008 hadde kommunen ca. 28 tusen innbyggere. Størstedelen av innbyggerne bor i Gjøvik by (18 tusen innbyggere). I tillegg til byen består Gjøvik kommune av bygdene Vardal, Snertingdal og Biri.  I Biri (1400 innbyggere) ligger tettstedet «Biri sentrum», med egen bibliotekfilial.

Noen av de faktorene som påvirker bibliotekbruk er bosettingsmønsteret, utdanningsnivået og andelen innvandrere – spesielt fra ikke-vestlige land.

  • Gjøvik er en stor kommune (630 kvkm) med en blanding av tett og spredt bosetting.  Syttien prosent av befolkningen bor i tettsteder, mot 78 prosent i landet som helhet.
  • Når det gjelder høyere utdanning, ligger befolkningen litt under landsgjennomsnittet: 22 mot 25 prosent
  • Den ikke-vestlige befolkningen ligger på 6,4 prosent, litt under det norske gjennomsnittet på 7,2 prosent

som er geografisk plassert helt i sørenden av kommunen med samme navn.

Gjøvik bibliotek

Gjøvik bibliotek består av hovedbiblioteket på Gjøvik og en filial på Biri. Trafikktellingen gjelder hovedbiblioteket.

Biri filial hadde åpningstidene

  • Tirsdag 10-15
  • Torsdag 13-19
    • Sum: 11 timer pr. uke

Filialen ble stengt pga. vannlekkasje 5. november 2009 og er fortsatt stengt (29. mars 2010).

Åpnings- og telletider

Biblioteket hadde disse åpningstidene i telleperioden:

  • Mandag 10-18
  • Tirsdag 10-18
  • Onsdag 10-18
  • Torsdag 10-18
  • Fredag 10-15
  • Lørdag 10-14
    • Sum: 41 timer pr. uke

Telling annenhver time

  • fredag 2. mai 1030; 1230; 1430
  • onsdag 7. mai 1030; 1230; 1500; 1700
  • torsdag 8. mai 1030; 1230; 1500; 1700
  • lørdag 10. mai 1030; 1230
  • tirsdag 13. mai 1030; 1230; 1500; 1700
  • mandag 19. mai 1030; 1230; 1500; 1700
    • Sum: 21 tellerunder

Soneinndeling

  • Utlånsskranke (1. etasje)
  • DVD og lydbøker
  • Aviser og tidsskrifteraviser
  • Åpent område ved inngangen og kaffeområdet
  • Informasjonsskranke og søkedata
  • Bokhyller (1. etasje)
  • Trapp og korridorer
  • Lokalhistorisk samling
  • Grupperom, leseplasser og lesesal (1. og 2. etasje)
  • Ung + (ungdom og voksne)
  • Maskiner for internett og fremmedspråklig avdelingenUtlånsskranke (barneavdeling)(
  • Bokhyller, aktivitetsområde, dataspill, åpent område og snekkerbua (barneavdeling)

Belegg gjennom uka. Besøk og oppholdstid

  • Mandag 54 observasjoner = 108 oppholdstimer – 13,5 pr. time
  • Tirsdag 66 = 132 oppholdstimer – 16,5 pr. time
  • Onsdag 55 = 110 oppholdstimer – 13,8 pr. time
  • Torsdag 51 =102 oppholdstimer – 12,8 pr. time
  • Fredag 81 = 135 oppholdstimer *- 27 pr. time
  • Lørdag 35 = 70 oppholdstimer – 17,5 pr. time
    • Sum: 657 oppholdstimer – 16 pr. time

*Fredag var det tre tellinger på fem timer. Hver telling tilsvarte da 5/3 time, slik at antall oppholdstimer blir 81 * 5/3 = 135.

  • Mandag 399 besøk – gjennomsnittlig oppholdstid 108/399 = 0,32 timer = 19 minutter
  • Tirsdag: uoppgitt
  • Onsdag 331 – 110/331 = 20 minutter
  • Torsdag 325 – 102/325 = 19 minutter
  • Fredag 369 – 135/369 = 22 minutter
  • Lørdag: uoppgitt
    • Sum: 2002 – 657/2002 = 20 minutter

Fordeling på sonene

  • 18% på Maskiner for internett og fremmedspråklig avdeling
  • 15% på Bokhyller, aktivitetsområde, dataspill, åpent område og snekkerbua (barneavdeling)
  • 13% på Grupperom, leseplasser og lesesal (1. og 2. etasje)
  • 11% på Aviser og tidsskrifteraviser
  • 9% på Utlånsskranke (1. etasje)
  • 7% på Ung + (ungdom og voksne)
  • 6% på Åpent område ved inngangen og kaffeområdet
  • 5% på Bokhyller (1. etasje)
  • 4% på Informasjonsskranke og søkedata
  • 4% på DVD og lydbøker
  • 3% på Trapp og korridorer
  • 3% på Lokalhistorisk samling
  • 2% på Utlånsskranke (barneavdeling)

STUDENT: en del av besøkene i barneavdelingen består av barnehage- og skoleklasser som ofte kommer i store grupper. Ingen av disse besøkene ble fanget opp av denne tellingen.

BETA

Aktivitetsliste

I samråd med biblioteket ble listen forenklet noe i forhold til standardlisten.

  • Kontakt med personalet
  • Venter i kø
  • Står, går, kikker eller browser alene
  • Sitter, leser eller skriver alene
  • Sitter alene mede egen datamaskin
  • Sitter alene med bibliotek-PC
  • Står, går, kikker eller browser i gruppe
  • Sitter i gruppe uten å bruke medier
  • Sitter i gruppe med datamaskin

Aktivitetsmønster

  • 9% – Kontakt med personalet
  • 1% – Venter i kø
  • 27% – Står, går, kikker eller browser alene
  • 21% – Sitter, leser eller skriver alene
  • 6% – Sitter alene med egen datamaskin
  • 19% – Sitter alene med bibliotek-PC
  • 9% – Står, går, kikker eller browser i gruppe
  • 3% – Sitter i gruppe uten å bruke medier
  • 6% – Sitter i gruppe med datamaskin
    • SUM 101% (N=338 observasjoner)

Indikatorer

  • Gruppe i alt: 18%
  • Data i alt: 21%
  • Moderne bibliotekbruk: 43%
  • Kontakt: 9%
  • Står, går, kikker, browser: 36%

De tilsvarende tallene for Sandefjord – og medianen for tjue folkebibliotek – var:

  • Gruppe i alt:  Sandefjord: 28% – median: 24%
  • Data i alt: Sandefjord: 36% – median: 31%
  • Moderne: Sandefjord: 51% – median: 45%
  • Kontakt: Sandefjord: 5% – median: %

STUDENT: De ansatte hadde en ide om at det var en del som brukte biblioteket sammen, blant annet ved arrangementer, men det var ikke blitt fokusert så mye på tidliger. Slik statistisk informasjon kunne derfor være nyttig å ha når bibliotekets mål skulle diskuteres og utformes. Samtidig kunne tilbudene forbedres for brukere, slik at de kan oppholde seg lengre av gangen hvis de ønsker å benytte biblioteket til å arbeide eller studere. Det kunne også være en mulighet å legge mer vekt på biblioteket som sosial møteplass for den daglige brukeren i profileringen utad i kommunen.

GAMMA

Data om alder

  • 14% av tidsbruken gjaldt barn
  • 10% gjaldt ngdom
  • 67% gjaldt voksne
  • 9% gjaldt eldre

Skjønnsmessig vurdering, ut fra intervallene 0-15 år; 16-24 år; 25-66 år; over 67 år.

Forslag til endringer

….

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: