TTT: Eksempler

17. mars 2012: ARKIV – blir ikke oppdatert !

Nye eksempler legges i e-boka Statistikk i praksis

 

TTT er et standardisert instrument for å kartlegge hvordan brukerne benytter det fysiske biblioteket.

Siden 2008 har over femti studenter gjennomført slike tellinger som ledd i praksisperioden annet år. Praksisrapportene blir ikke publisert, men dokumentasjonen de inneholder kan være nyttig for mange. Derfor har jeg begynt å lage systematiske sammendrag av datagrunnlaget i disse rapportene.

Du finner lenker til disse eksemplene i høyre marg. Enkelte sammendrag finnes bare på engelsk. De finner du høyt oppe i margen, under CTT: Count The Traffic

Bakgrunn

I mai hvert år gjennomfører 2.årsstudentene ved bibliotekutdanningen i Oslo en liten empirisk undersøkelse som del av sin praksisperiode.

Hele praksisperioden varer i fem uker, og studentene skal bruke halve tida på denne undersøkelsen. De kan velge mellom ulike oppgaver. Hver av de tre faggruppene ved BIBIN formulerer to oppgaver. For enkelte spesielle praksisplasser, der standardoppgavene ikke passer, kan vi også lage  skreddersydde oppgaver.

Et poeng med oppgavene er at de skal gi studentene en viss erfaring med vitenskapelig arbeid. Derfor er samspillet mellom student, faglærer og praksissted viktig.

Den oppgaven jeg selv veileder, heter Tverrgående trafikktelling – forkortet TTT.  I 2008 og 2009 var det omtrent seksti studenter som valgte denne oppgaven. De kartla trafikken i

  • 31  folkebibliotek
  • 18 universitets- og høgskolebibliotek
  • 7 spesialbibliotek
  • 5 skolebibliotek

I 2009 ble det også gjennomført tre større kartlegginger:

Før 2008 ble det gjennomført trafikktellinger i

  • Hovedbiblioteket, Deichman (utprøving – ikke publisert)
  • Gjerdrum folkebibliotek (utprøving – ikke publisert)
  • Lillehammer folkebibliotek
  • Drammensbiblioteket
    • Hva gjør folk når de besøker biblioteket? Rapport fra en undersøkelse ved det nye Drammensbiblioteket.
    • I: Hvem er de og hvor går de? Brukeratferd i norske storbybibliotek.. Oslo: ABM-utvikling 2008 ISBN 978-82-8105-061-7. s. 58-68. (= ABM-skrift 46). PDF.

Erfaringene til nå viser at TTT er et fleksibelt instrument for å hente inn nye typer relevant informasjon. Samtidig er det klart at metoden og analysen kan forbedres.

Jeg har som mål at instrumentet skal kunne tas i bruk uten faglig veiledning. Da må både framgangsmåten og analysemetodene beskrives så enkelt og presist som mulig.

Selve datainnsamlingen er ganske godt dekket. Men studentene er mer usikre på hvordan materialet best kan analyseres.  I artikkelen Private lives and public libraries. A quantitative approach to the study of user behavior har jeg sett på tjue folkebibliotek under ett. Men det kan også være nyttig å se på ett enkelt bibliotek – derfor har jeg skrevet ut en serie kasusstudier (se høyre marg).  De bygger på data som praksisstudentene har samlet inn i mai 2008 og 2009.

Enkelte steder har jeg også sitert noen kortere avsnitt fra praksisrapportene. Her – som så ofte ellers – er studentenes engasjement og  arbeidsinnsats avgjørende for produksjonen av ny kunnskap om bibliotekfeltet.

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2012-03-15, kl. 23:54

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: