Utviklingen i utlånet av fysiske medier i storbyene
Rådgiver Øystein Stabell ved Oppland fylkesbibliotek holdt for en tid tilbake en presentasjon hvor han blant annet viste utviklingen av utlånet for voksne i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Stabells budskap er alvorlig. Det fysiske formatet er i stor grad på vei til å fases ut. Dersom vi fortsetter som før, vil det om en del år knapt være noen i den voksne befolkningen som låner fysiske medier fra bibliotekene. Unntaket er skjønnlitteraturen som fortsatt vil være et viktig tilbud. Med stor sannsynlighet vil vi se de samme trendene i resten av landet som vi gjør i storbyene.
Basert på førstegangsutlånet på de fire bibliotekene predikerer han utviklingen i årene fremover:
For musikk er utviklingen dramatisk. Dersom utviklingen fortsetter, vil ingen låne musikk i 2019. Årsaken til nedgangen kommer neppe som noen stor overraskelse på noen. I dag er det strømming som gjelder med Spotify, iTunes og Tidal som sentrale leverandører. I 2022 følger film på DVD etter cd platene. Den fysiske lydboken holder det gående lenger, men når vi vet at det gis ut stadig færre lydbøker på CD, risikerer vi at formatet forsvinner raskere fra biblioteket enn utviklingen i utlånet viser. I løpet av det siste året ble det kun utgitt 174 titler på CD mot 980 nedlastbare lydfiler.
Tallene er en ubehagelig påminnelse om de store endringene som skjer rundt oss. GAFAs (Google, Apple, Facebook og Amazon) dominans er en stor utfordring for bibliotekenes tjenester. Bibliotekfolk må begynne å snakke om dette, det nytter lite å begrave hodet i sanden. Kjerneoppgavene er i kraftig endring. Hvordan skal vi forholde oss til det?
Heldigvis benytter SSB fra og med 2016 førstegangsutlån i KOSTRA. Det gir oss et mye bedre utgangspunkt for å ta den faglige debatten.
Nå er det heller ikke slik at bibliotekene selv ikke kan påvirke utviklingen. Sommerles for barn har i år hatt deltakere fra rundt 300 kommuner i hele Norge. 58 963 barn har til sammen lest over 686 492 bøker. Det er et betydelig tall som gir utlånet av barnebøker en positiv utvikling. Er det lov å ønske seg en tilsvarende kampanje for voksne?
Tabell som viser utlånet i perioden 2010-2016 for Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Første-gangsutlån Fagbøker | Første-gangsutlån Skjønnlitteratur | Første-gangsutlån Lydbøker | Første-gangsutlån Musikk | Første-gangsutlån Film | |
2010 | 746653 | 836228 | 214520 | 326128 | 645023 |
2011 | 693597 | 801744 | 202622 | 308104 | 675174 |
2012 | 610615 | 767231 | 188306 | 262443 | 604630 |
2013 | 609131 | 732409 | 176342 | 218062 | 529181 |
2014 | 586763 | 722325 | 166415 | 173753 | 454408 |
2015 | 578588 | 723585 | 155955 | 140205 | 397034 |
2016 | 526800 | 679621 | 144161 | 115003 | 341477 |
Første-gangsutlån Fagbøker | Første-gangsutlån Skjønnlitteratur | Første-gangsutlån Lydbøker | Første-gangsutlån Musikk | Første-gangsutlån Film | |
R-kvadrat | 0,89 | 0,97 | 1,00 | 0,98 | 0,86 |
R-kvadrat: R-kvadratverdien handler om hvor sannsynlig det er at variablene virkelig er avhengige av hverandre og ikke av noe annet. R-kvadrat ligger mellon 0 och 1 og jo nærmere 1 det ligger, desto sterkere er sammenhengen.
Interessante tall! Kan du forklare litt rundt hvorfor det er viktig å tenke førstegangslån for statistikkene del? Hva er fallgruvene ved å bruke samlede utlånstall?
Hei. En fornyelse er bare en forlengelse av lånetiden og ikke å regne som et nytt lån. Fordi det i dag er så enkelt å forlenge utlånene selv gjennom «min side» løsninger blir det misvisende å ta med fornyelsene. I Nasjonalbibliotekets statistikk ble denne endringen gjort allerede i 2009, men det er altså først i 2016 tallene at SSB har tatt denne endringen inn i KOSTRA.
Interessant! Og desto viktigere at vi får gode tall på bruk av elektroniske tjenester i folkebibliotek, for eksempel filmbib.