Storbyundersøkelsen 2015

Bibliotekstatistikken har vinden i ryggen.

I går ble den nye Storbyundersøkelsen (SBU), ledet av Leikny Haga Indergaard, var lansert på Nasjonalbiblioteket. Samtidig presenterte Oslofjordprosjektet «Jakten på det unike» en del av sine erfaringer.  I denne bloggposten er det SBU som er hovedtema.

Rapporten har en nyttig infografisk  plansje (laget av Nyhetsgrafikk.no/NTB) med hovedresultatene.

Bildet av Aslak Sira Myhre og Leikny Haga Indergaard
er «lånt» fra Twitter (Kristin Danielsen).

I 2007 gjennomførte fem norske storbybibliotek – Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim, en omfattende studie av brukeratferd.  Data ble samlet inn ved observasjon, rent konkret ved at observatørene «fotfulgte» tilfeldig valgte besøkende fra de kom inn i biblioteket og observerte hva de gjorde. I tillegg ble personene intervjuet ganske kort om alder og språklig bakgrunn på vei ut.

Du kan lese mer om undersøkelsen her. Det ligger også en serie analyser og vurderinger av resultatene  på bloggen Plinius fra perioden 2008-2010.

Undersøkelsen ble altså gjentatt høsten 2015. Denne gangen var også Tromsø med. I tillegg til hovedbibliotekene ble også  en del filialer dekket. Dette styrker datagrunnlaget.

Kilder til kunnskap

Storbyundersøkelsene representerer de mest omfattende enkeltstudier av brukeratferd vi har fra norske folkebibliotek. Men de står ikke alene i landskapet. Siden 2007 har godt over ett hundre norsk bibliotek – og enkelte utenlandske – gjennomført observasjonsstudier av brukerne ved hjelp av  en beslektet, men mindre ressurskrevende, metode. Det dreier seg om de tverrgående trafikktellingene (TTT). Dette verktøyet har etter hvert blitt tatt i bruk av en rekke fag- og folkebibliotek, blant annet av Oslofjordbibliotekene.

Tidsbruk på biblioteket

For å få fullt utbytte av SBU 2015 må resultatene analyseres i lys av andre kilder – ikke bare TTT-undersøkelsene, men også den vanlige nasjonale bibliotekstatikken og de mange interessante survey-undersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå. Men her og nå får jeg nøye meg med en kommentar til SBU-tallene om tidsbruk på biblioteket.

Et av de viktigste funnene er at gjennomsnittlig oppholdstid på hovedbibliotekene har økt fra 35 minutter i 2007 til 47 minutter i 2015. Det tilsvarer en økning på en 34% – noe som er oppsiktsvekkende mye.

Oppholdstid pr. innbygger

Bibliotekene frykter synkende bruk. Da er det strategisk viktig å knytte begrepet bruk til oppholdstida og ikke bare til antall besøk. Dersom besøket (pr. innbygger) er konstant, men oppholdstida øker med 34%, har bruken av bibliotekrommet faktisk økt med en tredjedel. Derfor bør bibliotekene i framtida markedsføre oppholdstida pr. innbygger som en indikator for sin virksomhet.

Men hvordan skal vi måle oppholdstida, vil mange spørre? Det er faktisk ikke så veldig vanskelig. Enkelte bibliotek har skaffet seg besøkstellere som skiller mellom inngående og utgående trafikk. Med slike tellere er det lett å beregne hvor mange personer som befinner seg på biblioteket time for time. Da kan du beregne gjennomsnittlig oppholdstid dag for dag. Hvis biblioteket bare har en tradisjonell teller, kan antall personer på biblioteket likevel kartlegges ved raske tellerunder en gang i timen.

Du kan lese de tekniske detaljene her.