Hjem > . > Hva styrer omløpstallet?

Hva styrer omløpstallet?

image (73)Omløpstallet er en indikator som viser i hvilken grad en samling blir aktivt brukt.

Omløpstallet beregnes normalt som antall utlån i løpet av et år delt på antall medier i samlingen. Fornyelser bør ikke telle som utlån. Men dersom noen bibliotek bare oppgir det samlede utlånet, kan vi skille mellom netto og brutto omløpstall.

Nettoomløpet er antall førstegangsutlån delt på bestanden. Bruttoomløpet er summen av førstegangsutlån og fornyelser delt på bestanden.

I tidligere poster har vi sett at omløpstallene henger tett sammen med bibliotekenes størrelse. Større bibliotek har generelt høyere omløpstall enn mindre bibliotek. Store bibliotek i byene ligger ofte tre-fire ganger så høyt som bibliotekene i små kommuner eller bibliotekdistrikter. En kvantitativ analyse viser at sammenhengen mellom omløpstall og befolkning kommer klarest fram hvis vi plotter indikatoren mot logaritmen til befolkningen – se diagrammet Omløpstall og befolkning oppe til høyre.

Korrelasjonen mellom befolkningstallet og netto omløpstall for bøker i norske kommuner 2014 ligger på R = 0,34. Kvadratet av R, det vil si 0,34 * 0,34, er lik 0,1156. Jeg runder av 0,1156 til 0,12. Ut fra vanlig statistisk teori betyr dette at ca. tolv prosent av variasjonen i omløpstall kan knyttes til folketallet. Vi kan også si at folketallet forklarer tolv prosent av variasjonen. Det er ikke så veldig mye.

Korrelasjonen mellom logaritmen til befolkningstallet og omløpstallet ligger imidlertid på R = 0,71. Kvadratet av R blir 0,51. Det betyr at  logaritmen til folketallet forklarer ca. femti prosent av variasjonen. Det er en sterk sammenheng.

Utlån og bestand

image (74)Siden omløpstallet er lik utlånet delt på bestanden, er det åpenbart to måter å forandre (eller å forklare) omløpstallet på. For det første kan vi studere faktorer som påvirker utlånet. For det andre kan vi undersøke faktorer som påvirker bestanden.

Både bibliotekarene og kommunene er normalt mer opptatt av utlånstallene enn av bestanden. Hvis utlånet øker, blir alle glade. Hvis utlånet synker, må noe gjøres. Bestanden er det ingen som spør om. Om den stiger eller synker gir det ikke avisoppslag.

Men i et faglig perspektiv er bestandens størrelse og sammensetning viktig for bibliotekets kvalitet. Et bibliotek er en aktør i lokalsamfunnet, ikke en oppbevaringsanstalt for bøker.  Samlingsutvikling er en faglig oppgave. Ubrukte medier stjeler plass og oppmerksomhet. Det at omløpstallet er lavest i små bibliotek, skyldes først og fremst at de små bibliotekene har alt for store samlinger i forhold til innbyggertallet.

Diagrammet Bestand og befolkning viser boktetthet (bokbestand pr. innbygger) i de norske kommunene. Her betyr

  • log mellom 5 og 6: mer enn 100 tusen innbyggere
  • log mellom 4 og 5: fra 10 til 100 tusen
  • log mellom 3 0g 4: fra ett til ti tusen
  • log mellom 2 og 3: under ett tusen

Utsira er ikke tatt med. Landets minste kommune kan skilte med nesten åtti bøker pr. innbygger!

Boktetthet og størrelse

La oss se nærmere på diagrammet. Boktettheten varierer slik:

  • Kommuner med mer enn 100 tusen innbyggere nøyer seg med ca. to bind pr. innbygger
  • Kommunene i området 10 til 100 tusen ligger mellom to og seks bind
  • De fleste kommunene i området mellom ett og ti tusen ligger mellom to og ti bind
    • ganske mange ligger imidlertid høyere, fra ti til tjuefem bind
  • Alle kommuner med mindre enn ett tusen innbyggere har mer enn ti bind pr. innbygger

Fra tall til handling

Ved å kople utlån og bestand bidrar omløpstallet til å rette søkelyset mot bestanden. Når samlingene er for store, er det lettest å øke omløpstallet ved å gå løs på bestanden. Det enkleste er å kassere. Den tradisjonelle motstanden mot å kaste bøker – skrekk og gru – er i ferd med å forsvinne.

I tillegg bør tilveksten vurderes. Spesielt i de mindre kommunene blir en stor del av tilveksten bestemt utenfra, gjennom innkjøpsordningen fra Kulturrådet. I 2014 lå Kulturrådets typiske andel (medianen) på

  • 10% i kommuner med mer enn 100 tusen innbyggere
  • 27% i kommuner med 10 til 100 tusen innbyggere
  • 41% i kommuner med ett til ti tusen
  • 44% i kommuner under ett tusen

Innkjøpsordningen er ment som støtte til forfattere og forlag. Derfor er utvalget av bøker det samme for alle kommunene. Bibliotekene er forpliktet til å ta samtlige bøker inn i sine samlinger, uten hensyn til lokal etterspørsel. Bibliotekarenes faglige valg av bøker blir overstyrt av Kulturrådet. Spesielt i de mindre kommunene fører dette til at mange nyutgitte bøker støver ned på hyllene.

Denne formen for overproduksjon er velkjent fra andre subsidieordninger («smørberg»). I bibliotekene bidrar den til unødig lave omløpstall.

Kategorier:.
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: