Hjem > . > Strid om statistikk

Strid om statistikk

årsverk90_12franull

Diagram A

Denne uka ble det (endelig!) en frisk debatt om bibliiotekstatistikk.

Debatten dreide seg litt om hvordan utviklingen av personalressursene i biblioteksektoren skulle måles – og i større grad om hvordan tallene burde presenteres og tolkes.

I denne bloggposten har jeg laget to diagrammer som viser årsverkene fra 1990 til 2012, både som absolutte og relative tall.

For å motvirke tilfeldige variasjoner er tallene regnet ut som treårige gjennomsnitt. Tallet som er oppgitt for 2012 bygger altså på antall årsverk og folketallet i 2011, 2012 og 2013. Tallene fram til 2011 er tatt fra Statistisk årbok. Tallene for 2012 og 2013 er tatt fra NBs nettsted. 

I diagram A starter de loddrette aksene på null. Dette er god praksis når vi skal beskrive hovedtrekkene i en utvikling. I diagram B starter de loddrette aksene høyere oppe. Dette «blåser opp» endringene slik at de blir mer synlige.

årsverk90_12topp

Diagram B

Hvis vi bare hadde lagt fram B, kunne vi snakket om psykologisk påvirkning eller litt statistisk lureri, noe som ikke er uvanlig når politikere og journalister fusker i faget. Men når vi kombinerer A og B, og samtidig forklarer forskjellen, er vi på trygg grunn.

Diagram B forteller at antall årsverk i forhold til folketallet steg fram til 1996 og deretter sank nokså jevnt, bortsett fra en kortvarig utflating rundt 2007, fram til 2012. Nedgangen fra toppåret 1996 til 2012 var på atten prosent (eller 17,86 hvis man ønsker flere desimaler).

Diagram B viser også at det totale antall årsverk toppet seg i 1999, sank fram til 2006, steg fra 2006 til 2009, og sank fra 2009 til 2012. Nedgangen fra toppåret 1999 til 2012 var på 133 årsverk eller sju prosent (6,99).

Tolkninger

Så kan ivrige debattanter fra NBF og Bibliotekarforbundet gjerne være uenige om hvordan slike diagrammer bør tolkes. Tolkninger dreier seg om valg av strategi, politikk og retorikk – ikke om statistiske metoder.

Dette er et problem som stadig kommer opp. Skal bibliotekfolket påvirke politikerne og velgerne ved å løfte fram alt som er bra – eller skal vi peke på uløste problemer.

Personlig (og da ikke som statistiker) har jeg størst tro på en kombimodell. Jeg tror ikke det er spesielt politisk lurt å framheve de faste spørreundersøkelsene som forteller hvor glade publikum er i bibliotekene, og hvor misfornøyde de er med NAV. Politikerne flytter ikke penger fra NAV til folkebiblioteket av den grunn …

Det nasjonaløkonomiske argumentet: at en krone til bibliotek gir fire kroner tilbake, har heller ikke politisk gjennomslagskraft. Den mest brukte metodikken (contingent evaluation) er for innfløkt til å overbevise vanlige norske politikere. Metoden har hatt en viss suksess i USA, slik Wikipedia-artikkelen om contingent evaluation viser, men ikke i biblioteksektoren.

Politikere er valgt for å løse problemer. De gjenvelges dersom de kan peke på resultater. Vår beste mulighet er

  1. å beskrive problemer som engasjerer velgere og politikere
  2. å peke på bibliotekenes muligheter til å løse dem
  3. å vise at bibliotekene kan løse oppgavene bedre eller billigere enn andre samfunnsaktører

Derfor bør vi heller undersøke og måle det folk ikke er tilfreds med, men som bibliotekene kan gjøre noe med.

Diskusjon

Diskusjonen er dokumentert både på papir og nett:

Bibliotekaren nr. 6, 2015

Vårt Land, 16. juni 2015

Biblioteknorge

Kategorier:.
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: