Hjem > . > Store forandringer 2. Hovedskjema.

Store forandringer 2. Hovedskjema.

IMG_0183Det nettbaserte rapporteringsskjemaet bør følge prinsippene for god webdesign. Det oppnås lettest ved å be en erfaren webdesigner gå gjennom utkastet. En del av spørsmålene dreier seg om forhold der forandringer er sjeldne (adresse, kontaktperson, areal, etc.). Her bør fjorårets svar vises, men med mulighet for endring.

Noen av spørsmålene er bare relevante for en mindre del av bibliotekene. Disse bør bare presenteres for de bibliotekene de faktisk angår:

  • har ditt bibliotek mobile enheter? (gjelder færre enn tjue kommuner)
  • har ditt bibliotek fått nye lokaler i 2015?
  • har ditt bibliotek flere avdelinger? (gjelder litt over 150 kommuner i 2013)

Dette innebærer at alle spørsmål om filialene tas ut av hovedskjemaet og plasseres i tilleggskjemaet (som også kan dekke mobile enheter og tilleggsspørsmål om kombinasjonsbibliotek).

ADRESSEINFORMASJON
Skjemaet blir trolig mer interessant hvis det starter med besøk, og adressespørsmålene legges til slutt.

BESØK
Antall fysiske besøk (085) bør defineres som bibliotekets beste estimat (altså etter en eventuell korreksjon).  Vi synes forøvrig det er for tidlig å registrere korreksjonsfaktorer før slike faktorer har vært utprøvd og diskutert i fagmiljøet, noe Samstat lenge har anbefalt.

PROGRAMMER
Spørsmålene om programmer og arrangementer bør bygge på en analyse av miljøets erfaringer med innsamling og analyse av denne typen informasjon i tidligere år.

NETTSIDER
Bruk av bibliotekets nettsider foreslås som før, og i likhet med Danmark, målt ved tre variable: antall besøk, antall sidevisninger og antall unike brukere. Antall unike brukere har bare mening innenfor en spesifisert periode. Det er derfor nødvendig å markere at tallet gjelder antall unike brukere innenfor kalenderåret.

Det vil neppe fungere å spørre 430 ulike bibliotek om deres nettsteder følger WAI-standarden. Derimot er det lett for NB å sjekke dette på egen hånd ved å kjøre bibliotekenes hjemmesider gjennom en automatisk WAI-sjekk. Vi har kontrollert Deichmanske bibliotek og NB selv – med negativt svar.

DIGITAL PRODUKSJON
Skal opptelling ha mening, må enhetene som telles i rimelig grad være sammenliknbare. Det å legge sammen likt og ulikt, altså “videoer, bilder, lydfiler, podcasts og artikler” som biblioteket har produsert og lagt ut på nettet, generer tall med liten bruksverdi. Det samme gjelder antall objekter som er digitalisert. Spennvidden blir for stor. En gårdsbruk med førti kyr tilsvarer ikke en gård med førti høns selv om antall dyr i og for seg er det samme. Et bibliotek som har produsert tjue instruksjonsvideoer kan ikke sammenliknes med et bibliotek som har lagt ut tjue fotografier på nettet.

Det gir bedre mening å registrere tidsbruk (timeverk) brukt til digital produksjon og digitalisering. Dette bør imidlertid prøves ut før det pålegges bibliotekene.

UTLÅN FYSISKE MEDIER
Utlånet av fysiske medier viderefører dagens praksis. Skillet mellom førstegangsutlån og fornyelser er gunstig. Det er langt vanskeligere å måle bruken av elektroniske medier på en fornuftig måte. Det virker prematurt å be alle norske folkebibliotek rapportere om dette fra og med 2016. Vi vil heller foreslå et pilotprosjekt der ett eller flere større bibliotek prøver ut metoder for registrering, rapportering og kvalitetssikring.

AKTIVE LÅNERE
Registreringen av aktive lånere fra egen og annen kommune kan gi nyttige innsikter i brukerdekning og brukeratferd. Det vil være særlig interessant å se på bibliotekets gjennomslagskraft i ulike aldersgrupper, altså prosentandelen aktive lånere innenfor hver gruppe. For å beregne slike prosentandeler må bibliotekets tall (for lånere fra egen kommune) deles på antall innbyggere i den aktuelle gruppen. Derfor bør gruppene bygge på kategorier som allerede brukes av Statistisk sentralbyrå.  I SSBs database kan dette gjøres ved å definere

  • barn som 0-12 år (sum av SSB-gruppene 0, 1-5 og 6-12 år)
  • ungdom som 13-19 år (sum av 13-15 og 16-19)
  • voksne som 20-66 år (sum av 20-44 og 45-66)
  • seniorer som 67 år og eldre (brukes av SSB)

Bibliotekindeks Oslofjord har et eksempel på praktisk bruk av slik statistikk. Diagrammet viser store forskjeller mellom kommunene (med over 20 tusen innbyggere) når det gjelder å rekruttere ungdom (13-18= som lånere. Sarpsborg lå på topp med 43% og Halden på bunn med 9%. Bibliotekindeks Norge har også data om ulikheter i aldersprofil.

FJERNLÅN OG INNLÅN
Ingen kommentarer

BESTAND OG TILVEKST
Ingen kommentarer

BESTAND OG TILVEKST ELEKTRONISKE MEDIER
Hva er erfaringene med denne delen av statistikken så langt?

ANTALL DATABASER
Ingen kommentar

INNKJØPSORDNINGENE
Antall medier som er “mottatt fra Kulturrådets innkjøpsordninger og innlemmet i samlingen”, ble innført som variabel i 2009. Omfanget av den sentralstyrte tilveksten gir nyttig informasjon om bibliotekenes mulighet gtil å drive systematisk samlingsutvikling. På dette punktet vil Samstat foreslå at informasjonen utdypes, ved at bibliotekene gir opplysninger om fem kategorier:

  • skjønnlitteratur for voksne
  • faglitteratur for voksne
  • skjønnlitteratur for barn
  • faglitteratur for barn
  • andre fysiske medier

ARKVIMATERIALE
Har dette Ja/Nei-spørsmålet noen hensikt?

BIBLIOTEKSJEFEN
Ingen kommentar

PERSONALE
Ingen kommentar

BETJENT ÅPNINGSTID HOVEDBIBLIOTEKET
Selv om spørsmålet gjelder en avdeling, synes vi det hører naturlig hjemme i hovedskjemaet.

MERÅPENT HOVEDBIBLIOTEKET
Ingen kommentar

BETJENT ÅPNINGSTID AVDELINGENE
Spørsmålene bør flyttes til tilleggsskjema.

Merk at spørsmål som gjelder summer (eller gjennomsnitt) av åpningstider er statistisk meningsløse og bør sløyfes. Vi viser til analysen i posten Vanskelig tidsregning på Samstatbloggen (2010).

MERÅPENT AVDELINGENE
Summen (uveid) er meningsløs

OPPSØKENDE VIRKSOMHET
Hva er erfaringene med denne delen av statistikken så langt?

PROSJEKTARBEID
Det er ønskelig å dokumentere bibliotekenes prosjektvirksomhet. Men vi vet at registrering av prosjektarbeid er krevende, slik arbeidet med prosjektdatabaser i forskningssektoren (av typen CRISTIN) gjennom mange år har vist. Oversikten over NB-finansierte prosjekter fungerer godt fordi den omfatter godkjente prosjektrer med egne budsjetter. Å kartlegge alle prosjekter i hele sektoren er imidlertid langt vanskeligere. Informasjonen bør ha bruksverdi.. En ren opptelling av antall prosjekter har liten verdi. Grensene mellom prosjekter og andre utviklingstiltak er flytende. Prosjekter bør ha en viss størrelse før de registreres. Og hvordan skal prosjekter som omfatter flere bibliotek telles?

Vi foreslår derfor at et eller flere fylkesbibliotek gis i oppdrag å prøve ut prosjektregistrering innenfor sine regioner. De samme momentene gjelder kartlegging av faglig virksomhet i i form av fagartikler og foredrag. Her er det også verdt å se på erfaringene fra CRISTIN.

KOMPETANSEUTVIKLING
Registrering av kompetanseutvikling er også nyttig. Antall dagsverk til “deltakelse på faglige kurs og konferanser” virker som en god variabel. I Tyskland har BIX valgt tidsbruk som mål for personalets evne til å drive utviklingsarbeid. (se Fortbildungsquote).. BIX definerer dette som tid brukt til “intern og ekstern videreutdanning, samt tjenestereiser med videreutdanningskarakter”).

ARKIVMATERIALE
Samstat er skeptisk til den praktiske verdien av de aller fleste Ja/Nei-spørsmål. Vi mangler et bilde av hvordan disse opplysningene har blitt brukt i tidligere år.

SAMARBEID
Også her er Samstat skeptisk til den praktiske verdien av enkle Ja/Nei-spørsmål. Det som er interessant er vel samarbeidets innhold og omfang.

DRIFTSUTGIFTER
På dette punktet har komiteen foreslått en vesentlig endring. I følge skjemaet skal ikke biibliotekene skal lenger rapportere detaljerte økonomiske data. Dette skal ivaretas av kommunene sentralt.

Det store problemet med driftsutgiftene har alltid vært de store ulikhetene i kommunenes rapporteringspraksis. Dette har først og fremst rammet rapporteringen av husleie og andre infrastrukturutgifter. Konsekvensen har vært misvisende KOSTRA-tall for bibliotekenes driftsutgifter, som igjen har ført til feilaktig argumentasjon i budsjettarbeidet.

Ulikhetene er så store at Samstat tviler på at kommunnene vil klare å innføre en konsistent praksis fra ett år til det neste. For å synliggjøre forskjellene i praksis kan det, inntil videre, være nyttig å be bibliotekene fortsette å rapportere inn den husleien de betaler innenfor sine egne budsjetter.

LOKALER
Bør bearbeides i tråd med det vi ellers har sagt om skjema A og skjema B.

SAMARBEID
Hvor nyttige er enkle Ja/Nei-spørsmål i dette tilfellet?

Se også

Kategorier:.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: