Hjem > . > Store forandringer 1. Nye krav.

Store forandringer 1. Nye krav.

bibliotekplakat2Det siste året har en gruppe oppnevnt av Nasjonalbiblioteket arbeidet med forslag til en forbedret statistikk for norske folkebibliotek. Gruppa har bedt om kommentarer til sitt forslag, som ble presentert på denne bloggen 2. juni.

Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk (Samstat) setter stor pris på at Nasjonalbiblioteket har tatt initiativ til å forbedre dagens system for å innhente, analysere og formidle folkebibliotekenes statistikk.  Denne teksten bygger på en samtale mellom Tord Høivik (Samstats fagkonsulent) og Jannicke (leder av Samstat) tidlig i juni. Den er åpen for revisjon innen innsendingsfristen 19. juni.  Vi tar gjerne mot innspill i kommentarfeltet eller på annen måte.

NYE  KRAV

I likhet med andre offentlige organisasjoner opplever bibliotekene stigende krav til dokumentasjon. Dette gjelder både den årlige budsjettsyklusen og i arbeidet med langsiktige planer. Den nasjonale bibliotekstatistikken har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. Bibliotekene trenger aktuell, relevant og kvalitetssikret statistikk for å beskrive, begrunne og synliggjøre sin virksomhet.

Samstat ble opprettet i 2006 for å påvirke utviklingen av ny bibliotekstatistikk i samsvar med brukerinteressene i fag-, folke- og skolebibliotek. Utvalget representerer de sentrale medlemsorganisasjone i bibliotekfeltet: Bibliotekarforbundet, Fagforbundet, Forskerforbundets bibliotekarforening FBF, Fylkesbiblioteksjefskollegiet, Kulturforbundet og NBF.

I denne kommentaren tar vi som vanlig utgangspunkt i at statistikken først og fremst bør oppfattes som et verktøy for å utvikle bibliotekene. Systemet for datainnsamling er en del av en større helhet som vi kan kalle det statistiske kretsløpet. Det er måten bibliotek-Norge produserer og bruker statistikken på som må løftes og utvikles. Kretsløpet omfatter hvilke begreper som anvendes, hvilke indikatorer som tas i bruk, hvordan rapporteringsskjemaene utformes, hvordan data kvalitetssikres, hvordan informasjonen bearbeides og tolkes, hvordan resultatene analyseres og presenteres, og endelig hvordan opplysningene arkiveres og gjøres tilgjengelige for ettertida.

KOST-NYTTE
All statistikk bør vurderes i et kost-nytte-perspektiv. Det å produsere systematisk empirisk informasjon tar generelt mye tid og forutsetter også en god del faglig kompetanse.  I forvaltningen er det alltid en viss interessekonflikt mellom instanser som bestiller data og instanser som må levere data.  Det koster lite å be om mer informasjon (“greit å ha …”) så lenge det er leverandøren som bærer oppgavebyrden (se Statistisk sentralbyrå. Råd for utvikling og utforming av webskjema. Oslo: SSB, 2004). Den årlige rapporteringen fra folkebibliotekene forbruker trolig flere tusen timeverk. I tillegg må fylkesbibliotekene trå til med råd og veiledning.

Kommunene har vært opptatt av dette problemet. Kommunalt registreringsregister i Brønnøysund ble opprettet for å synliggjøre hva det koster kommunene å rapportere til staten. I dette registeret har det alltid vært angitt at den årlige rapporteringen fra folkebibliotekene, «iberegnet tiden det tar å skaffe til veie opplysningene», normalt burde ta to timer (120 minutter). Denne opplysningen synes å harmonere dårlig med hva bibliotekarene selv sier om statistikkarbeidet. Den aktuelle revisjonen bør føre til et mer realistisk, det vil si erfaringsbasert, tidsestimat.

Datainnsamling er faglig arbeid. Derfor bør NB hele tiden spørre: er gevinsten ved å kreve akkurat disse opplysningene stor nok til å pålegge bibliotekene akkurat dette arbeidet. Her må det også tas hensyn til om opplysningene faktisk er etterspurt og faktisk vil bli brukt. I tidligere år er det samlet inn store mengder data som, så vidt vi kan bedømme, aldri har blitt benyttet til faglige analyser. Med andre ord: for hver variabel som står i et skjema bør vi spørre “hva er bruksverdien?”  Når det innføres nye variable, bør NB samtidig legge til rette for at materialet faktisk tas i bruk og at resultatene av de faglige analysene formidles tilbake til bibliotekmiljøet.

Forøvrig legger Samstat vekt på at arbeidsinnsatsen kan reduseres

  • ved å la de mindre bibliotekene rapportere færre opplysninger enn de større.
  • ved å samle inn noen data med lengre mellomrom enn ett år.
  • ved å samle inn noen data ved utvalgsundersøkelser. Deltakerne i utvalget kan eventuelt rotere.

Fortsettelse

Kategorier:.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: