Hjem > Nasjonalbiblioteket, NB > Rapportering for kombinasjonsbibliotek

Rapportering for kombinasjonsbibliotek

Gol kombinasjonsbibliotek

Gol kombinasjonsbibliotek

Arbeidsgruppen for revidering av den nasjonale folkebibliotekstatistikken har i sitt mandat å særlig vektlegge følgende tre områder: 

  • rapportering av statistikk for bibliotekenes digitale tjenester og samlinger
  • rapportering av statistikk for aktivitet og arrangementer i bibliotekene
  • rapportering av statistikk for kombinasjonsbibliotek

Arbeidsgruppen har startet arbeidet med å se på alle områdene, og på siste møte var det en lengre diskusjon rundt de ulike alternativene for rapportering av statistikk for kombinasjonsbibliotek. Arbeidsgruppen vil sette stor pris på å få tilbakemelding fra bibliotekfeltet på hva som vil være den mest hensiktsmessige måten å rapportere statistikk for kombinasjonsbibliotek på. Arbeidsgruppen ser for seg fire ulike løsninger:

1) Kombinasjonsbibliotek skiller mellom folke- og skolebibliotekdelen.
a. Skolebibliotekdelen rapporteres av skolen i eget skjema, og folkebibliotekdelen av
folkebiblioteket i eget skjema.
b. Både skole- og folkebibliotekdelen rapporteres av folkebiblioteket, og skjemaet
tilrettelegges for dette.
2) Kombinasjonsbibliotek rapporterer som egen bibliotektype.
3) Kombinasjonsbibliotek rapporterer hele virksomheten i folkebibliotekstatistikken.
4) Kombinasjonsbibliotek rapporterer enten som skole- eller folkebibliotek, avhengig av
hovedtyngden av virksomheten.

Kommentarer og vurderinger på hva som vil være beste løsning bes lagt inn som kommentar til dette blogginnlegget eller sendt på epost til jannicke.rogler@bfk.no. Neste møte i arbeidsgruppen er 2. september og vi vil sette stor pris på raske tilbakemeldinger.   

Les mer om gruppens mandat og arbeid i dette innlegget på SAMSTAT. 

Kategorier:Nasjonalbiblioteket, NB
  1. 2014-08-28, kl. 12:18

    Hei! Bra tiltak!

    Eg meiner alternativ 2) eller 3) er best.
    Ulemper med alternativ 1) er at det er vanskeleg å skilje skulebibliotekbrukarar og folkebibliotekbrukarar i forhold til teljing av besøk med mindre vi skal telje manuelt. Og det er vel litt umoderne og unødig tidkrevjande? Elevane er også folkebibliotekbrukarar på fritida, og statistikken frå biblioteksystema er vel ikkje tilrettelagt for å skilje dette. Der det er gode kombinasjonsbibliotek og skulebibliotek, er mi erfaring at folkebibliotekbruken blant barn og unge blir mindre fordi dei får det dei skal ha på skulebiblioteket.
    Når det gjeld alternativ 4), meiner eg at hovudtyngda uansett må bli folkebibliotek, fordi dette er lovpålagt verksemd og at statistikken er viktig i forhold til Kostra som kommunane brukar aktivt i budsjettprosessane. Slik eg tenkjer blir altså alternativ 4) lik alternativ 3).

    mvh Marit Karlberg v/ Øystre Slidre folkebibliotek som er kombinasjonsbibliotek med ungdomsskulen og har skulebibliotekfilialar på dei to barneskulane.

  2. 2014-09-04, kl. 10:25

    Hei!

    Jeg poster på vegne av NBF Skole. Beklager at vi er litt sent ute, datoen gikk oss dessverre hus forbi.

    NBF skole støtter alternativ 2) Kombinasjonsbibliotek rapporterer som egen bibliotektype.

    Da oppnår vi at:
    rapporteringen for kombinasjonsbibliotekene gjøres i ett skjema, ikke to.
    det blir lett å skille ut kombinasjonsbibliotekene som egen type i den publiserte statistikken, slik at det er mulig å sammenligne dem innbyrdes.

    Vi mener at det må kunne finnes en metode å fordele kombinasjonsbibliotekets aktiviteter og ressurser på “skolebibliotektjenester” og “folkebibliotektjenester” i et slikt skjema.

    Da andre alternativene har svakheter som gjør at vi ikke kan støtte dem.

    Alternativ 1) a. Skolebibliotekdelen rapporteres av skolen i eget skjema, og folkebibliotekdelen av folkebiblioteket i eget skjema.

    Vi mener at det blir feil å kreve to skjemaer, når vi vet at mange av dem er små bibliotek som opplever ett skjema som en arbeidsbyrde.

    Alternativ 1) b. Både skole- og folkebibliotekdelen rapporteres av folkebiblioteket, og skjemaet tilrettelegges for dette.

    Dette alternativet forutsetter så vidt vi kan forstå et sett med ekstraspørsmål i det vanlige folkebibliotekskjemaet, som dermed blir unødvendig komplisert.
    Vi mener at veien da blir lengre til å skille ut kombinasjonsbibliotekene som egen type i den publiserte statistikken.

    3) Kombinasjonsbibliotek rapporterer hele virksomheten i folkebibliotekstatistikken.

    Dette er misvisende og fører til at statistikken overvurderer utlånet i folkebibliotek på bekostning av skolebiblioteket. Det er stor fare for at tallene blir feiltolket av administrasjon og politikere, som får et galt inntrykk av kombinasjonsbibliotekenes virksomhet, spesielt i KOSTRA.

    4) Kombinasjonsbibliotek rapporterer enten som skole- eller folkebibliotek, avhengig av hovedtyngden av virksomheten.

    Vi får samme problem som i alternativ 3).

    Bernt Lage Breivoll

    for NBF Skole

  3. 2014-09-09, kl. 15:13

    Hei!

    Jeg representerer storbybibliotekene i NBs arbeidsgruppe.
    Kombinasjonsbibliotek er et vanskelig tema, og tendensen er vel at det bli stadig flere kombinasjonsbibliotek her i landet. Så det er jamen viktig at vi får best mulig statistikk for denne bibliotektypen.

    Noen kommentarer til NBF skole og to av alternativene:

    Alternativ 1) b. Både skole- og folkebibliotekdelen rapporteres av folkebiblioteket, og skjemaet tilrettelegges for dette.
    Jeg tror dette alternativet langt på vei kan dekke de behovene som uttrykkes av dere i NBF skole. Vi har da bare ett skjema, og må forsøke å finne en god metode for å fordele aktiviteter og ressurser på skolebibliotektjenester og folkebibliotektjenester. Er enig med dere i at det er et poeng at det går fram av den publiserte statistikken hvilke kommuner som har ett eller flere kombinasjonsbibliotek.

    2) Kombinasjonsbibliotek rapporterer som egen bibliotektype.
    Et eget skjema for kombinasjonsbibliotek med sikte på å gruppere denne bibliotektypen for seg sjøl tror jeg ikke vil gi noen gevinst. Argumentet for å gjøre det, er et ønske om å kunne sammenligne kombinasjonsbibliotek innbyrdes. Problemet med det er at det ofte er både kombinasjonsbibliotek og rene folkebibliotek i samme kommune. En sammenligning av besøk, utlån, aktiviteter, ressursbruk per innbygger mellom kombinasjonsbibliotek blir dermed ikke mulig å få til i de aller fleste kommuner.
    Det viser seg dessuten at det er stor forskjell på kombinasjonsbibliotek alt ettersom de er kombinert med videregående skoler eller grunnskoler.

    Hvor vellykka alterntiv 1b kan bli, avhenger av om vi klarer å finne praktisk gjennomførbare metoder for å dele opp kombinasjonsbibliotekets aktiviteter og ressursbruk på.

    Toril Høimyr
    Deichmanske bibliotek

  1. 2014-09-09, kl. 12:53

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: