Hjem > Fylkesdata > ST 9/14: Feltkunnskap og bestillerkompetanse

ST 9/14: Feltkunnskap og bestillerkompetanse

I fjor gjennomførte fylkesbiblioteket i Rogaland en leseundersøkelse. Oppdraget ble gitt til konsulentfirmaet Epinion. Hovedresultatene er presentert her:

Jeg kommenterte tallene i går og fikk lyst til å si litt mer om bibliotekenes bruk av eksterne konsulenter.

Gjennom årene har ganske mange norsk bibliotek engasjert slike firmaer til å gjennomføre brukerundersøkelser. En god del rapporter er gjort tilgjengelig på nettet. Mitt inntrykk er at bibliotekenes faktiske nytte av disse undersøkelsene har vært relativt begrenset. Jeg tror dette har flere årsaker.

Begrenset erfaring

De fleste bibliotek har lite erfaring med å utnytte statistikk og surveydata i sin egen virksomhet. Dermed bestiller de slike oppdrag uten først å utnytte de datakildene de allerede har adgang til: først og fremst den løpende bibliotekstatistikken og dernest det rike materialet fra Statistisk sentralbyrå:

  • Kulturbarometeret
  • Mediebarometeret
  • Tidligere bibliotekundersøkelser
  • Den løpende utdanningsstatistikken
  • Den løpende befolkningsstatistikken

Konsulentbyråene ønsker seg enkle og avgrensede oppdrag, der de kan bruke sine faste rutiner for datainnsamling og -analyse. Det de leverer er enkle datasett, i form av prosentfordelinger og utvalgte krysstabelller med tilhørende grafikk. De har verken tid eller lyst til å sette seg inn i bibliotekfeltets foreliggende empiri. De har heller ikke tid til å plassere statistikken inn i en bibliotekfaglig sammenheng. Kvalitetssikringen er ofte overfladisk.

Kvalitet, relevans og bruk

Det å få til kvalitet og relevans krever både bibliotekkunnskap og en kombinasjon av statistisk og samfunnsfaglig metodekunnskap. Timene ruller. Og selv om prosjektet munner ut i en solid og velskrevet rapport, er det ennå et stykke igjen til mål.

Resultatene må anvendes. Konklusjonene må bli en del av beslutningsgrunnlaget. Hvis de ikke tas i bruk, er prosjektbevilgningen langt på vei bortkastet. Et par nyhetsoppslag er ikke nok.

Med andre ord: konsulentene mangler feltkunnskap og bibliotekene mangler bestillerkompetanse.

Gode forutsetninger

Dette kan og bør bibliotek-Norge ta tak i. Forutsetningene er heldigvis bedre enn på lenge. Metodekompetansen i bibliotekmiljøet er på stigende kurs.  Forståelsen for statistikk øker. Masterprogrammet ved HiOA gir gode ferdigheter i metode. Nasjonalbiblioteket har fått en utradisjonell leder med sans for folkebibliotek.

Den årlige statistikken fra NB ruller og går i gamle – og til dels feilaktige – spor.  Men fylkesbibliotekenes årlige rapporter blir stadig bedre. Nivået er fortsatt ujevnt, men etternølerne kan jo bruke foregangsfylkene som modell. Sist, men ikke minst: bibliotekstatistikken skal revideres – med rik adgang til debatt.

Ressurser

Også publisert på Plinius

VEDLEGG

Brukerundersøkelser har blitt populære i kommunene. Verdien av slike undersøkelser avhenger i utpreget grad av hvilke spørsmål som stilles, av hvilke data som samles inn, av hvordan datamaterialet bearbeides og – fremfor alt – av hvordan det brukes.
 Hovedtrinnene i et empirisk prosjekt er omtrent de samme enten vi har teoriutvikling eller praktisk forståelse som mål.
Før vi setter i gang med å samle inn data, må vi spørre oss selv: Hva er prosjektets hensikt? Hvem er det rettet til? Hvordan skal resultatene anvendes? Deretter:
  1. Vi må velge en hovedstrategi for innhenting av data. Skal vi bruke survey, analyse av foreliggende data, observasjon, eksperiment, kvalitative eller kvantitative data?
  2. Vi må utvikle konkrete metoder og instrumenter for datainnsamlingen: spørreskjema, logganalyse, indikatorer, intervjuguide, …
  3. Vi må gjennomføre selve innhentingen av data. Dette krever ofte mye arbeid.
  4. Vi må bearbeide data slik at de kan tolkes: kode, standardisere, digitalisere, tabulere …. Nok en arbeidskrevende operasjon.
  5. Vi må lese og tolke våre data – slik at de belyser problemstillingene
  6. Vi må formidle resultatene – skriftlig og muntlig, innad og utad

Det viktigste utgangspunktet for en brukerstudie må i alle tilfeller være: hva er det biblioteket ønsker å lære om brukerne? Selv om de mest arbeidskrevende prosessene – datainnsamling og -bearbeiding – skal gjennomføres av andre, trenger oppdragsgiveren å tenke nøye gjennom hvilke spørsmålsstillinger som skal belyses.

Hverken planlegging eller tolking bør delegeres fullt ut til utenforstående. Skal vi bygge et nytt bibliotek, bør vi samarbeide tett med arkitekter og interiørarkitekter underveis. Det er jo vi som skal bo der.

En brukerundersøkelse er også et byggverk. Biblioteket skal jo utnytte og leve med resultatene. Forskning er ikke en mekanisk prosess med faste maler. Dersom du engasjerer andre aktører, som forskningsinstitutter eller private firmaer, bør du likevel delta i prosessene underveis. Hvis ikke, kan resultatet fort bli irrelevant.

Sitert etter: Brukerundersøkelser 101, som er en innføringstekst for biblioteker.

 

 

Kategorier:Fylkesdata
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2014-06-16, kl. 08:53

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: