ST 5/14: Trafikktelling på Bibliotekmøtet

Vil du vite mer om hvordan biblioteket ditt fungerer som et fysisk rom?

På dette seminaret (torsdag 27. mars kl. 1045-1215) forteller [nå: fortalte] bibliotekarer fra fag- og folkebibliotek om hvordan de har brukt tverrgående trafikktellinger (TTT) for å finne ut hva brukerne faktisk gjør når de besøker biblioteket.

Fire korte innledninger

Vi bruker den første halvtimen på fire korte innledninger,

• Anne-Berit Gregersen: Er TTT en hensiktsmessig metode for et fagbibliotek? – Lenke til lysarkene
• Heidi Bodal: Bli kjent med biblioteket ditt gjennom tall. –  Lenke
• Pål Ødemark:  TTT i folkebibliotek: en kartlegging av brukeradferd. – Lenke
• Bozena Rasmussen: Bilder, brukere og bibliotekarer. – Lenke

Ressurspersoner

Anne-Berit er seksjonssjef ved Læringssenter og bibliotek, Høgskolen i Oslo og Akershus. Heidi er spesialbibliotekar ved Høgskolen i Østfold. Pål er biblioteksjef ved Nedre Eiker folkebibliotek. Bozena er tidligere biblioteksjef ved Gjerdrum folkebibliotek. Hun er også nestleder i Samstat

Tord Høivik, som leder møtet, er  statistiker og faglig konsulent for Samstat.

Diskusjon

Diskusjonen foregår ved fem mindre bord. De fire innlederne (+ Tord) vil sirkulere mellom bordene. Hver av dem vil være til stede ca. ti minutter ved hvert bord.

Nysgjerrig?

Hvis du er interessert i å vite mer om erfaringer og muligheter knyttet til trafikktellinger, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med innlederne, med Tord Høivik, eller med Jannicke Røgler.  Tord vil sitte ved standen til Buskerud Fylkesbibliotek onsdag og torsdag ettermiddag. Jannicke, som er leder for Samstat,  måtte dessverre melde avbud til Bibliotekmøtet pga. et fysisk uhell, men jobber til daglig ved Buskerud Fylkesbibliotek.

Om trafikktellinger

TTT er en statistisk metode for å kartlegge brukernes aktiviteter gjennom dagen og uka ved hjelp av systematiske observasjoner. TTT forteller deg både mye om brukerne og om hvilke deler av biblioteket som blir mye og lite brukt. Det er også mulig, med litt mer arbeid, å undersøke forskjeller mellom ulike brukergrupper (kjønn, alder).

TTT egner seg både for å dokumentere hvordan biblioteket brukes i dag, for å planlegge endringer (ominnredning, utbygging) og for å gi personalet bedre forståelse av den faktiske etterspørselen.

Trafikktellinger i bibliotek ble utviklet som et forskningsverktøy i Canada på slutten av 1990-tallet. Forskere kan tillate seg å bruke mye tid på datainnsamling. TTT er en forenklet versjon som ble utviklet i Norge noen år senere. Den krever vesentlig mindre tid enn den opprinnelige metoden og egner seg derfor bedre som hjelpemiddel i praktisk planlegging.

TTT har hittil vært brukt i over hundre bibliotek – også noen utenfor Norge (Sverige, Finland, Litauen, USA, Uganda). Innsamling og analyse av data kan i hovedsak gjøres av bibliotekets egne ansatte.  Framgangsmåten er grundig beskrevet på nettet.

Internasjonalt ser vi en voksende interesse for slike standardiserte tellinger. Det omfattende arbeidet som gjøres i Norge blir lagt merke til i andre land. Samstat vil jobbe videre med å utvikle metodikken og nettverket, med å synliggjøre norske undersøkelser og med å knytte dem sammen med tilsvarende tellinger i utlandet.