Hjem > . > ST 3/14: Ressurser til verksted 6. januar

ST 3/14: Ressurser til verksted 6. januar

Denne bloggposten samler noen ressurser som vi tror kan være nyttige for deltakerne på statistikkverkstedet for BØVA 6. januar.

De ti spørsmålene er hentet fra gårsdagens bloggpost.

Hvilke variable skal rapporteres til NB?

Hva er forskjellen på variable og indikatorer?

Det er ofte nyttig å skille mellom variable og indikatorer.

Statistiske variable er størrelser vi registrerer direkte, ved å telle, ved å måle eller ved å observere. Statistiske indikatorer er størrelser vi beregner på grunnlag av variablene. Utlån og befolkning er variable. Utlån pr. innbygger er en indikator.

Når vi skal sammenlikne bibliotek, har det liten hensikt å se på de observerte variablene. Store bibliotek vil alltid ha flere besøk, flere utlån, flere registrerte brukere og større samlinger enn små bibliotek. For å motvirke dette, bruker vi forholdstall eller rater, f.eks. besøk pr. innbygger, besøk pr. aktiv bruker eller besøk pr. årsverk, når vi skal sammenligne bibliotek.

Hvilke indikatorer vil være nyttige i mitt bibliotek

Utgangspunktet bør være: hvilke spørsmål er det viktig for meg og mitt lokalsamfunn å få svar på. Indikatorer har bare hensikt som svar på reelle spørsmål.

  • Bibliotekets første oppgave er å finne ut hva det ønsker eller trenger å vite. Det er en arbeidsoppgave i sin egen rett.
  • Konsulenter med innsikt i bibliotek kan kanskje bistå med å utvikle gode og relevante spørsmål. Dette er en bibliotekfaglig, ikke en statistisk oppgave.
  • Deretter kan statistikere og andre konsulenter gi råd om hvordan spørsmålene kan håndteres, med eller uten indikatorer.

Hvilke indikatorer vil være nyttige i vårt fylke?

  • Se forrige spørsmål.

Hvordan fungerer KOSTRA i kommune-Norge?

Hvilke feilkilder finnes i KOSTRA?

Dagens biblioteksjefer trenger både kunnskaper om statistikk som verktøy og ferdigheter i å argumentere politisk og strategisk ved hjelp av statistikk.

Mange av diskusjonene på Samstats innføringskurs i praktisk statistikk har dreid seg om KOSTRA. Stadig flere kommuner benytter KOSTRA i sine budsjettprosesser. Det betyr at bibliotekledere må være i stand til å diskutere KOSTRA-tallene som gjelder bibliotek. Her er det mange muligheter for å trå feil.

KOSTRA har ganske bred dekning av biblioteksektoren. Tallene kan ikke avvises som irrelevante. Men KOSTRA-indikatorene for bibliotek har også en serie svakheter. De er såpass spesielle at de færreste vet om dem. De viktigste feilkildene i KOSTRA er knyttet

  • til (helt meningsløse) beregninger av husleie
  • til kostnadene ved å opprettholde en desentralisert avdelingsstruktur
  • til kostnadene ved tjenester som ikke fanges (godt) opp av statistikken 
  • til tall for utlån og besøk ved kombinasjonsbibliotek

Derfor må bibliotekene selv – helst med hjelp fra fylkesbibliotekene og NB – sette seg godt nok inn i “bibliotek-KOSTRA” til å kunne fortelle rådmenn, økonomisjefer og politikere hva tallene betyr.

Hvilke indikatorer finner jeg i KOSTRA?

  • KOSTRA-indikatorer. Dette er den offisielle listen (som ble forbedret for noen år siden etter press fra Samstat …)

Hvordan kan jeg konstruere andre indikatorer?

  • Med variablene i KOSTRA er det mulig å konstruere noen flere indikatorer enn de KOSTRA selv beregner.
  • Samstat har laget et indikatorsett med tjue slike indikatorer.
  • Dessuten er det mulig å svare på andre typer spørsmål ved å ta i bruk variablene som samles inn, men som ikke er med i KOSTRA.
  • Fra og med i høst er det fullstendige materialet (rådata) fra 2005 og framover tilgjengelig som regneark hos NB.
  • Denne statistikken bør imidlertid utnyttes på en fornuftig måte, i fellesskap og uten for mye parallellkjøring.

Jeg setter min lit til fylkesbibliotekene …

  • Det finnes selvsagt andre kilder til gode tall enn den offisielle statistikken, som er dagens tema.
  • Flere statistiske emner gir en kort oversikt.

Hvordan kan jeg lettest lage tidsrekker, dvs. studere utviklingen gjennom flere år?

  • Så lenge du holder deg til tallene som finnes i KOSTRA, er det enkelt å produsere tidsrekker.
  • Du må imidlertid mestre KOSTRAs brukergrensesnitt. Det kan kreve noen timers innsats …

Hvordan kan jeg illustrere utviklingen grafisk?

Se  de to avsnittene om tidsrekker i

***

Andre ressurser

 

Kategorier:.
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2014-01-30, kl. 11:19

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: