Hjem > . > ST 9/13: Mer og bedre forskning

ST 9/13: Mer og bedre forskning

Artikler har ulik faglig tyngde.

Hensikten med det norske tellekantsystemet er å oppmuntre institusjonene til å produsere mer og bedre forskning.

Dette er ikke spesielt for Norge. Over hele verden prøver myndighetene å styre den statlig finansierte forskningsinnsatsen. Hovedmotivet er økonomisk. Skal du et land gjøre det godt i den globale kunnskapsøkonomien må det produsere forskningsresultater – og fortrinnsvis resultater som kan gi økonomisk gevinst på kortere eller lengre sikt.

Poeng og siteringer

I Norge har staten valgt å måle forskningen ved å se på produksjonen av fagfellevurderte publikasjoner. Dette er det relativt enkelt å registrere. Det publiseringspoengene ikke fanger opp, er om forskningen blir lest og brukt.

I mange andre land legges det større vekt på siteringer. Publikasjoner som blir hyppig sitert, skårer høyt.  Publikasjoner som blir lite sitert, skårer lavt.

I forbindelse med Fagerbergutvalgets evaluering av norsk forskningsdokumentasjon ble det laget en oversikt som sammenlikner publisering og sitering ved norske universiteter og høyskoler. Disse tallene viser svært store forskjeller mellom de (A) etablerte universitetene (inkludert UMB og NIH), pp den ene side, og (B) høyskolene (inkl. de nye universitetene) på den andre.

Det er rimelig å anta at en artikkel som blir mye sitert, bidrar mer til kunnskapsutviklingen enn en artikkel som blir lite sitert.  Antall sitater pr. artikkel sier noe viktig om artikkelens gehalt eller «egenvekt»: en liter gull veier mer enn en liter bomull …

Alle institusjonene i A-gruppen (blått i diagrammet) hadde minst 4,5 siteringer pr. artikkel i den aktuelle femårsperioden (05-09). Medianverdien var 6,0. Høyskolene lå betydelig lavere. Den «tyngste»høyskolen (Bodø) lå på 3,2.  Den «letteste» (Nesna) lå på 0,2. Medianverdien var 1,9.

Med andre ord

Bruk av tellekanter og bruk av siteringsdata gir svært ulike resultater. Publiseringspoeng er til fordel for høyskolene – fordi våre artikler sjelden blir sitert. Et system basert på siteringsdata ville vært til fordel for de etablerte universitetene – fordi deres artikler blir sitert tre ganger så ofte som våre.

Fra et metodesynspunkt bør både artikkel og sitatproduksjon vurderes fag for fag. Denne diskusjonen lar jeg ligge. Men forskjellen mellom institusjonstyper er i hvert fall åpenbar.

Ressurser

VEDLEGG

De tyngste høyskolene (rødt i diagrammet)

  • HS i Bodø 3.2
  • HS i Telemark 3.1
  • HS i Buskerud 3.0
  • HS i Sogn og Fjordane 2.9
  • HS i Hedmark 2.8
  • U. i Stavanger 2.8
  • Sámi allaskuvla 2.8
  • HS i Nord-Trøndelag 2.8
  • HS i Oslo 2.8
  • HS i Bergen 2.6

De middels tunge høyskolene (gult)

  • HS i Sør-Trøndelag 2.0
  • U. i Agder 2.0
  • HS i Lillehammer 1.9
  • HS i Akershus 1.8
  • HS i Harstad 1.6
  • HS i Gjøvik 1.6
  • HS i Finnmark 1.4
  • HS i Molde 1.2
  • HS i Tromsø 1.2
  • HS i Vestfold 1.2
  • HS i Narvik 1.1
  • HS i Volda 1.1

De «lette» høyskolene (grønt)

  • HS i Ålesund 0.8
  • HS Stord/Haugesund 0.6
  • HS i Østfold 0.4
  • HS i Nesna 0.2
Kategorier:.
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: