Hjem > Indikatorer > ST 5/13: Klassifikasjon er makt til å definere

ST 5/13: Klassifikasjon er makt til å definere

NIFU er det sentrale organet for FoU-statistikk i Norge.

Foucault har påpekt hvordan klassifikasjonssystemene blir arenaer for maktkamp. I sitt metodenotat for måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetak (2012) har NIFU forsøkt å gå opp noen grenser. Organisasjonen utøver definisjonsmakt.

Jeg tar til motmæle ved å kommentere (uthevet).

Avgrensning av forskning og utviklingsarbeid 

  • Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som  utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.

Skillet mellom nyskapende produksjon («økt kunnskap») og nyskapende anvendelse er uklart. Må kunnskapen produseres før den kan anvendes (Mode 1) – eller kan den – slik jeg selv vil hevde – oppstå gjennom kreativ og systematisk utprøving «in the context of application» (Mode 2)?

Viktige kriterier for å skille FoU fra annen aktivitet er:

  1. at aktiviteten som element i FoU må inneholde et erkjennbart element av nyskapning eller reduksjon av vitenskapelig eller  teknologisk usikkerhet.
  2. Usikkerhet foreligger når løsningen på  et problem ikke er åpenbar for en som kjenner den  grunnleggende kunnskapen og teknikkene på området.
  3. At aktiviteten har en viss systematikk, bl.a. må den være  dokumentert på en måte som gjør den reproduserbar
  4. At løsningen på problemet må være av global karakter, dvs.  ha nyhetsverdi i forhold til kunnskapsfronten og ikke bare for den institusjon der den utarbeides eller implementeres 
  5. At aktiviteten er satt i gang for å tjene FoU-formål til forskjell fra rutinearbeid. 

Kriteriene er åpenbart forankret i en teknisk-naturvitenskapelig tradisjon. De passer dårlig til det meste av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning.

Ta historiefaget.. Historieverk knyttet til personer, kommuner, bedrifter og jubilerende organisasjoner utgjør en stor del av fagets tekstlige poduksjon. Slike prosjekter bidrar normalt til  ny kunnskap, siden de samler og bearbeider materiale (arkivalia, intervjuer) som ikke har vært kartlagt tidligere.  

 Metodene er akademiske, men selve arbeidet har ofte en rutinemessig karakter (på høyt nivå).  Aktiviteten reduserer sjelden usikkerhet og har begrenset nyhetsverdi for forskningsfronten.
  • I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom FoU og annen virksomhet. Her er noen eksempler på grensetrekking:
  • Rutinemessig innsamling av generelle data, f.eks. periodisk registrering av kvalitetsindikatorer, styringsdata og sykefravær, skal ikke regnes som FoU.
  • Men samles data inn i  vitenskapelig hensikt, skal aktiviteten likevel regnes som FoU.

Her knyttes skillet mellom FoU og andre aktiviteter til hensikten, ikke til aktivitetens innhold.

  • Prosjekter der registerdata brukes i forskning vil derimot være forskningsprosjekter (registerforskning).
  •  Studier, utredninger o.l. i forbindelse med offentlig politikk, planlegging etc. utført med eksisterende metoder og uten sikte på å avdekke tidligere ukjente fenomener, forhold, strukturer o.l., regnes ikke som FoU.

Dette virker meningsløst. Hva er poenget med studier og utredninger som ikke en gang har til hensikt å avdekker noe ukjent?

  • Utdanning, videre- og etterutdanning regnes ikke som FoU.  Unntak er forskeropplæring og spesielle FoU-stipend.
  • Prosjekter på lavere utdanningsnivåer, utdanningspermisjoner o.l. regnes vanligvis ikke som FoU, men etter- eller videreutdanning og personalutvikling.
  • I den grad prosjektene metodisk og resultatmessig oppfyller kriteriene for FoU skal de regnes inn bare med ressursbruken som er relatert til  FoU-prosjektet; det kan f.eks. gjelde mastergradsprosjekter.
  • Veiledning regnes som FoU bare hvis den inngår i et spesifikt FoU-prosjekt

Blant de mange ulike tolkningene av forskningsbasert utdanning (se Hyllseth, 2001 og ) er det en som legger vekt på studenters deltakelse i FoU. Jeg mener selv studenter kan og bør tas med i FoU-virksomhet. Det er fullt mulig å legge tilrette for dette, spesielt mht. datainnsamling og -bearbeiding.

  • Ph.d.-prosjekter defineres som ressursbruk til forskning i sin helhet.

Selv om arbeidet er «fingerøvelser», med resultater uten nyhetsverdi for forskningsfronten?

  • Dokumentasjons-, informasjons- og bibliotekvirksomhet, testing, kvalitetskontroll, internkontroll, kvalitetsutvikling og konsulentvirksomhet som i seg selv ikke er FoU, skal regnes som FoU dersom aktiviteten i hovedsak utføres for å tjene FoU, men ikke når den primært utføres for andre formål.

NIFU snakker om aktiviteter «som i seg selv ikke er FoU», men som skal regnes som FoU dersom formålet er FoU. Da må det også finnes aktiviteter som i seg selv ER FoU. Men jeg klarer ikke å se hvordan vi skal skille de to kategoriene  fra hverandre. 

  • Ledelse og administrasjon av FoU regnes som FoU.
  • Personalutvikling, fagutvikling og kunnskapsutvikling innrettet mot den enkeltes eller organisasjonens kompetanse og kunnskaper, er ikke FoU, med mindre formålet er å skape ny kunnskap eller teknologi av global eller kollektiv karakter.
  • Organisasjonsutvikling er normalt ikke FoU, med mindre helt nye konsepter utvikles eller eksisterende konsepter endres vesentlig før de tas i bruk i egen organisasjon.
  • Design, konstruksjon, testing og modifisering av prototyper skal regnes som FoU.
  • Innovasjon vil ofte være basert på FoU, men til forskjell fra FoU vil innovasjon ofte ha spredning og kommersialisering som mål i tillegg til nyskapning. 
Grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid

FoU deles gjerne i tre aktivitetstyper: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid.

  • Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta – uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.
  • Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Dette er rettet mot naturvitenskap og irrelevant for det meste jeg har lest av historieforskning. Det er ikke verden eller vitenskapen som klassifiserer: det er OECD som deler FoU i tre aktivitetstyper i sin Frascati-manual.

Forskning forventes dessuten å resultere i en vitenskapelig  publikasjon eller et patent eller ha intensjon om å gjøre det. For å regnes som vitenskapelig publikasjon må alle de fire kriteriene nedenfor være oppfylt (Universitets- og høyskolerådet 2004):

  1. presentere ny innsikt
  2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning
  3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
  4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

I praksis har Norge sørget for at bare det fjerde kriteriet teller …

Her forsvinner samtidig U-en. Når ordet forskning står alene, betyr det  grunnforskning + anvendt forskning (i OECDs forstand).

  • Utviklingsarbeid er også systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.
  • I utgangspunktet gjelder de samme avgrensningskriteriene for utviklingsarbeid som for FoU generelt.
 Og det betyr konkret at … ?
I tillegg ber vi om at følgende kriterier tas med i vurderingen av om en aktivitet skal klassifiseres som utviklingsarbeid:
  • at det finnes en prosjektbeskrivelse, der mål for prosjektet og systematikken i prosjektet beskrives
  • at prosjektet har ledergodkjenning
  • at prosjektet har et budsjett eller godkjent tidsbruk (dersom det kun er egen arbeidstid som er innsatsfaktoren)
  • at det finnes en plan for formidling av resultatet

Merk at utviklingsarbeid som er finansiert med innovasjonsmidler ikke skal rapporteres her.

En aktivitet skal altså bare klassifiseres som utviklingsarbeid dersom den – i tillegg til å være utviklingsarbeid i følge OECD – også foregår i samsvar med moderinstitusjonens administrative retningslinjer og styringsapparat.  
Den som klassifiserer utøver makt .
VEDLEGG
Avgrensingen av FoU er ikke opplagt og det vil alltid være aktiviteter som er vanskelig å definere i forhold til om de skal regnes med eller ikke.
For å kunne etablere statistikk har det vært nødvendig å definere innholdet i FoU nærmere. OECD har vært førende i arbeidet med å utvikle definisjoner og metoder for innsamling av data. Anbefalinger for FoU-statistikk har eksistert siden 1963 i den såkalte Frascati-manualen.
Her er en hovedregel for å skille FoU fra annen virksomhet, at FoU må inneholde et element av nyskaping og reduksjon av vitenskaplig og/eller teknologisk usikkerhet. Usikkerhet foreligger når løsningen på et problem ikke er umiddelbart åpenbar for en person som kjenner den grunnleggende kunnskapsmassen og teknikkene innenfor det aktuelle området.

OECDs definisjoner har i mange år dannet standard for FoU-statistikk. Det er imidlertid ulike syn på hvor godt definisjonene treffer den aktiviteten som en ønsker å belyse.

  • En kritikk som har vært rettet mot definisjonene er at de er basert på forståelse og innretning av FoU slik virksomheten ble utført tidlig i 1960-årene.
  • Akademisk forskning og industriell virksomhet kan være fanget opp på en god måte, mens virksomhet i andre næringer som først senere har fått et stort kunnskapsinnhold, kan være ufullstendig dekket.
  • Spesielt antas definisjonen av FoU å ha svakheter i forhold til å fange opp nyskaping som skjer i tjenesteytende næringer, ofte med tilknytning til aktiviteter utenfor markedene, f.eks. utvikling av nye rekreasjonstilbud og fritidsaktiviteter.
  • En beslektet kritikk tar utgangspunkt i FoU som innsatsfaktor. Flere studier har påvist at FoU ikke er den eneste innsatsfaktoren som bidrar til forbedringer av produkter og produksjonsmetoder, og derfor bør en studere flere aktiviteter enn de som kommer inn under definisjonen av FoU.
  • «Innovasjon» er etablert som en betegnelse på de aktiviteter en søker å fange opp gjennom en slik bredere tilnærming.

Sitater fra Ny giv for nyskaping. NOU 2000:7.

Kategorier:Indikatorer
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2013-05-14, kl. 16:32

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: