Hjem > . > ST 63/12: Statistisk støtte fra NB

ST 63/12: Statistisk støtte fra NB

Statistikkmøtet med Nasjonalbiblioteket (17. okt.) nærmer seg.

Den offisielle bibliotekstatistikken er et system for å samle inn, bearbeide, presentere, tolke og anvende kvantitative data om bibliotekets virksomhet. Når vi skal benytte tallene, må vi ofte trekke inn relevante data fra andre områder, som befolkningsstatistikk, utdanningsstatistikk, kultur- og mediestatistikk, tidsbruksundersøkelser og forskningsstatistikk.

Bruken av statistikk er for tida i rask utvikling i nesten alle samfunnssektorer. Datateknologien gjør det lettere enn før å håndtere store datamengder på en fornuftig måte («big data»). Det betyr også at etterspørselen etter statistikk øker. KOSTRA-systemet er det beste eksempelet i Norge. Begreper som «information graphics» og «learning analytics» har blitt gjengs i USA. De brukes også i biblioteksektoren.

Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk (Samstat) er et nettverk for brukerne av norsk bibliotekstatistikk. Vi ønsker å styrke bibliotekenes evne

  • til anvende statistikk,
  • til å presentere og tolke statistikk,
  • og til å påvirke systemene som produserer statistikken.

Samstat bidrar til bibliotekarenes ferdigheter gjennom kurs, foredrag, faglig veiledning, populærartikler og løpende blogging fra statistikkfeltet. Når det gjelder systemene, er Nasjonalbiblioteket (tidligere ABM-utvikling) den sentrale leverandøren. Men Samstat har også (med et visst hell) engasjert seg overfor Statistisk Sentralbyrå, som har ansvar for KOSTRA.

Artikkelen Statistikk og styring i norske folkebibliotek beskriver de opprinnelige svakhetene i KOSTRAs dekning av bibliotekene, den byråkratiske motstanden mot endring og det politiske presset som til slutt førte til en faglig revisjon.

Behovet for kontakt med systemleverandørene (BIBSYS, Bibliofil, Mikromarc… ) har vært mindre, siden disse aktørene virker mer innstilt på dialog og faglige innspill og dialog enn de statlige organene.

Femten forslag

Utgangspunktet for Samstats henvendelse til Nasjonalbiblioteket er de femten forslagene som vi rettet til ABM-utvikling for fem år siden:

  1. Revisjonsarbeidet bør ikke dreie seg om et registreringsskjema, men om et statistisk kretsløp. Det er kretsløpet – måten bibliotek-Norge produserer og bruker statistikken på – som må løftes. Kretsløpet omfatter begreper, indikatorer, skjema, bearbeiding, presentasjon og lagring for ettertida.
  2. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å la de mindre bibliotekene rapportere færre opplysninger enn de store.
  3. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å samle inn noen data ved utvalgsundersøkelser. Deltakerne i utvalget kan eventuelt rotere.
  4. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å samle inn noen data med lengre mellomrom enn et år. Dette er spesielt aktuelt for størrelser som normalt forandrer seg med lange mellomrom, som areal og nærmeste overordnede.
  5. ABM og SSB bør avklare og presisere for miljøet hvilke utgifter til husleie, data og annen infrastruktur som skal inkluderes når kommunene rappporterer bibliotekets driftsutgifter.
  6. Forskjellen på selvstyrt og sentralstyrt tilvekst bør synliggjøres. Den delen av tilveksten (antall enheter) som finansieres av Kulturfondet defineres som en underkategori i tilvekststatistikken. Disse tallene kan alternativt – og fortrinnsvis – rapporteres inn fra sentralt hold, dvs. Kulturrådet og Biblioteksentralen.
  7. Tallene for husleie og for bibliotekets areal tas inn i den vanlige bibliotekstatistikken.
  8. ABM og SSB utarbeider detaljerte retningslinjer – som prøves ut i praksis – for hvordan antall besøk på folkebibliotek skal defineres (begrepsmessig) og registreres (teknisk).
  9. ABM og SSB ber et par større bibliotek (Oslo og Bergen?) eller fagmiljøer (Biblioteklaboratoriet? Nasjonalbiblioteket?) prøve ut prosedyrer for måling av nettbaserte bibliotektjenester. Miljøet har et akutt behov for begrepsutvikling og prosedyrer for måling av slike tjenester.
  10. ABM undersøker muligheten for å registrere besøkstimer og aktivitetstyper på løpende basis (ved et utvalg av bibliotek? Slike målinger er foretatt i Gjerdrum, Lillehammer og Drammen [og nitti andre bibliotek (2011)]
  11. Samarbeidet med systemleverandørene utvides.
  12. ABM setter i gang et prøveprosjekt med statistikk i sanntid – i samarbeid med interesserte folkebibliotek, fylkesbibliotek og systemleverandører. Noen sentrale indikatorer – som utlån, besøk og nettbesøk – må kunne publiseres månedlig, i hvert fall.
  13. For å analysere en del sammenhenger i dybden, må vi ha data på filialnivå. I dag er det for eksempel umulig å måle hva åpningstidene betyr for utlån og besøk.
  14. Bibliotekens Wifi-tilbud bør absolutt registreres. Det kan kanskje fylkesbibliotekene ta ansvar for?
  15. Hele databasen tilrettelegges for gjenbruk – til planlegging, forsknings- og læringsformål.

Siden 2007 har det skjedd forbedringer på noen av disse områdene:

  • Punkt 1. Det er gjort et betydelig arbeid for å utvikle indikatorer – selv om en god del faglige problemer gjenstår. Skjemaene for datainnhenting er videreutviklet. Lagringen for ettertida – i form av fullstendige regneark – er tatt et skritt videre.  Tidligere var bare fagbibliotekstatistikken tilgjengelig. Nå kommer også de første dataene fra folke- og skolebibliotek.
  • Punkt 6. Separat registrering av tilvekst finansiert av Kulturfondet er innført. Rapporteringen skjer imidlertid lokalt, ikke direkte fra Fondet.
  • Punkt 15. Tilgangen på data fra folke- og skolebibliotek har økt (se punkt 1).

Forslag nr. 16

Når det gjelder de andre punktene, som var positivt og konstruktivt formulert, fikk vi knapt noen respons fra ABM. Det betød at den faglige debatten skrantet.

Samstat har arbeidet iherdig med å synliggjøre, dokumentere, formidle og diskutere norsk bibliotekstatistikk på nettet og gjennom konferanser og faglige publikasjoner. Når de som styrer  systemene holder avstand til fagdebatten, mister bibliotekmiljøet mange av sine muligheter til å forstå og til å påvirke statistikken.

Det betyr, tror jeg, at det aller viktigste bidrag til bedre statistikk de neste fem årene må være at

16. Nasjonalbiblioteket og de andre sentrale aktørene bør oppmuntre til, og selv delta i, en bred og åpen fagdebatt om praktiske, tekniske og strategiske spørsmål  spørsmål knyttet til norsk bibliotekstatistikk

Statistikken bør altså håndteres som et faglig tema, med enkelte byråkratiske komponenter, og ikke som et byråkratisk tema, med enkelte faglige aspekter.

Kvantitative argumenter

I tillegg til disse seksten punktene har Samstat dels fått inn og dels fanget opp en lang rekke forslag fra fagmiljøet. Disse vil vi samle og summere opp i en senere bloggpost – fordelt på bibliotektype. Men generelt kan vi minne om at

  • Skolebibliotekene opplever store problemer med dagens ordning og har bedt om en mer fornuftig utforming av statistikken i en årrekke.
  • Fagbibliotekene har startet en aktiv utprøving av indikatorer – og har oppdaget store svakheter når det gjelder prosedyrene og rapporteringen fra ulike bibliotek
  • Folkebibliotekene merker et økende press basert på tall fra KOSTRA – som ofte er misvisende.

Alle bibliotek må nå forberede seg på å forsvare sine budsjetter og til og med begrunne sin eksistens med økonomisk eller i hvert fall kvantitativ argumentasjon. På dette området trenger de engasjert og tydelig støtte fra Nasjonalbiblioteket.

Ressurser

Fagartikkel

Samstat i oktober

Samstat i september

Samstat i august

VEDLEGG

Fornyingsdepartementet arbeider med et forslag til retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. …

  • En av de viktigste målsettingene for retningslinjene vil være å etablere et klart og tydelig skille mellom det å tilgjengeliggjøre data i maskinlesbare formater for viderebruk, og det å publisere informasjon på en måte som kun gjør det mulig å bla i data på en nettside.
  • Det å tilgjengeliggjøre data for viderebruk handler om at data skal gjøres tilgjengelig på en måte som skal gjøre det mulig å kombinere data med andre data og sette dataene sammen på en annen måte enn slik de var i utgangspunktet.

TH: Merk at forslaget lanseres på nettet før det er endelig vedtatt …

Kategorier:.
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2013-01-16, kl. 15:32

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: