Hjem > TTT > ST 21/12: Trafikktelling i Askim

ST 21/12: Trafikktelling i Askim

Askim har lange åpningstider og en gnistrende biblioteksjef.

I mars skal biblioteket gjennomføre sin første trafikktelling. I går var Samstat på besøk for å delta i planleggingen. Interessen for TTT-metoden er stigende.

Metoden ble utviklet ved Deichman og i Gjerdrum. De første fullstendige tellingene ble gjennomført ved bibliotekene i Lillehammer (2006)  og i Drammen (2007-08). I årene 2008-2011 foretok praksisstudenter 2. år tellinger  ved nærmere ett hundre folke-, fag- og skolebibliotek .

Etter hvert har flere bibliotek i Norge og Sverige tatt metoden i bruk på egen hånd. I Norge kjenner vi til BI-biblioteket, HiAk-biblioteket (nå en del av HiOA), høgskolebiblioteket i Gjøvik og  høgskolebiblioteket i Østfold.  Våren 2012 samarbeider flere bibliotek i Buskerud om et felles TTT-opplegg (med Tord Høivik som rådgiver).  Nedre Eiker var førstemann ut. Askim skal gjennomføre en to ukers telling i mars 2012.


Slike undersøkelser gir mest utbytte (og minst arbeid) dersom bibliotekene benytter standardiserte rutiner for planlegging, observasjon og analyse – og i tillegg fanger opp utviklingstrender ved å gjenta tellingene etter to-tre år. I Buskerud har derfor fylkesbiblioteket gitt støtte til et eget statistikknettverk.

Rutiner

Besøket hos Ulla-Britt Waagard ga en god anledning til å tenke gjennom rutinene – eller Standard Operating Procedure (SOP) – på nytt.

En standard TTT-undersøkelse kan deles i tre hovedfaser:

  1. Praktisk planlegging
  2. Observasjon og dataregistrering
  3. Bearbeiding og analyse av data

Planlegging

For et bibliotek som gjør dette for første gang, innebærer planleggingen at biblioteket

  • setter seg inn i metodikken («leser seg opp»)
  • lager en gulvplan med soner – og observasjonsrute gjennom sonene
  • lager observasjonsskjema på papir – til å ta notater under observasjonsrundene
  • vurderer listen over aktiviteter
  • vurderer om demografiske variable (kjønn, alder og evt. etnisitet) også skal registreres
  • går to-tre prøverunder og sjekker at opplegget fungerer
  • foretar nødvendige justeringer av soner og (evt.) aktiviteter
  • lager beskrivelser av hver sone (navn, areal i kvm, beskriv møbler/utstyr – og spesielt antall sitteplasser av ulik karakter)
  • lager tidsskjema for observasjonsrundene (dekke minst en full uke – og gjerne to)

En dag pr. uke

En fullverdig TTT bør i hvert fall omfatte fem hundre observasjoner. Det dobbelte eller tredobbelte er helt OK, men innebærer  tilsvarende mer arbeid.

For å anslå tidsbruken, kan du ta utgangspunkt i åpningstida (timer pr. uke) og sanslå hvor mange personer som i gjennomsnitt oppholder seg på biblioteket.

Askim bibliotek har er samlokalisert med to kommunale kontorer og har flere innganger. Derfor er det ikke mulig å telle besøk på vanlig måte. Men en kommune med femten tusen innbyggere vil normalt ha ca. 75 tusen besøk i året, eller 1500 besøk pr. uke. Åpningstida er 52 timer pr. uke. Hvis gjennomsnittlig oppholdstid er tjue minutter, vil det  gjennomsnittlige belegget være  ca. ti personer.

  • Dette tallet kan revideres senere. Her har jeg bare brukt det for å anslå arbeidsmegden.

En enkelt observasjonstur gjennom biblioteket vil trolig ta 5-10 minutter. Å taste inn opplysningene i regneark vil trolig ta like lang tid. En fullstendig uke tilsvarer 52 runder. Observasjon + registrering for en uke vil altså kreve 260-520 minutter eller mellom fem og ni arbeidstimer.

  • I et bibliotek av Askims størrelse kan vi altså regne med at datainnsamlingen vil kreve en drøy arbeidsdag pr. uke.
  • Er biblioteket dobbelt så stort, øker arbeidsmengden tilsvarende (med litt innsparing pga. trening).

I Askim vil vi trolig få inn ca. ti observasjoner pr runde, eller ca. fem hundre observasjoner pr. uke. Askim satser på to telleuker. Dette gir et materiale på ca. tusen observasjoner – og gjør at tilfeldige utslag i den første uka kan bli utjevnet.

Observasjon og registrering

Hvis biblioteket følger SAMSTATs anbefalte prosedyre, kan det følge faste rutiner for inntasting og analyse – og dermed spare arbeid i bearbeidingsfasen.

Når det gjelder prosedyrer, har vi også laget et forenklet opplegg for bibliotek som ønsker å få demografisk informasjon om brukerne (dvs. kjønn, alder og evt. etnisitet) i tillegg til aktivitetsoversikten.

Bearbeiding og analyse

TTT gir mye og detaljert informasjon om hvordan brukere utnytter bibliotekrommets ulike soner – gjennom dagen og gjennom uka. Denne informasjonen må presenteres i en oversiktlig form, slik at det er mulig å forstå hva den forteller om biblioteket.

Vi kan tenke på en TTT-undersøkelse som et turkart. Vi trenger en intuitiv eller begrepsmessig forståelse av hva kartet betyr, for å velge riktig vei i terrenget. Tallene er  bare et redskap.  Den som går mot de stiplete blå linjene havner i myra.  Den som løper dit kotene ligger tett, vil enten slå hodet i fjellveggen eller dratte utfor stupet.

Bibliotek som investerer i TTT, bør sette av tid til å systematisere, forenkle og tolke informasjonen.  I denne fasen vil nok  mange bibliotek trenge litt hjelp første gangen de gjennomfører en slik undersøkelse.

Vi har prøvd å hjelpe til ved å publisere fagartikler, enkelte studentoppgaver og en lang rekke casestudier på nettet. Men de må jo også leses, tolkes og «oversettes» til det lokale bibliotekets situasjon. Derfor anbefaler vi samarbeid med andre i samme situasjon (statistikknettverk). Dessuten har fylkesbibliotekene begynt å tilby kurs i bibliotekstatistikk.

Det er også mulig å få spesialsydd statistisk veiledning til ganske rimelig pris.

 

Kategorier:TTT

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: