Hjem > grafikk > ST 17/12: Biblioteksvar i tall

ST 17/12: Biblioteksvar i tall

Etterspørselen etter Biblioteksvars tjenester har sunket betydelig siden 2006.

Chatten har holdt seg oppe, men spørsmål på SMS og e-post, og interessen for selve nettstedet har blitt kraftig redusert.

Økningen i befolkningens nettkompetanse og bruken av bla. Wikipedia er sikkert en medvirkende årsak til at antall spørsmål på e-post har falt siden toppåret 2006.

Leksehjelp

Biblioteksvar har i prinsippet vært rettet mot befolkningen som helhet. I praksis har det lenge vært – og i økende grad blitt – en form for leksehjelp.

  • Biblioteksvar sin uttalte målgruppe har vært “alle”, altså allmennheten. 
  • Vi har ingen konkrete tall på hvordan bruken fordeler seg aldersmessig, men vi vet av erfaring at ca 90 -95% av brukerne av chat-tjenesten våre er ungdom. 
  • Ut i fra spørsmålene som kommer inn antar vi at hovedgruppen er elever i ungdomsskolen samt en del elever fra den videregående skole.
  • Spørsmålene vi mottar på e-post viser et noe større spenn i innhold enn på chatten, også her er svært mange av henvendelsene fra elever som har spørsmål knyttet til skoleoppgaver.
Plinius har i flere år anbefalt en spesialisering av tjenesten i pedagogisk retning. Det ville stilt nye krav til bibliotekene, men  kunne kanskje gitt Biblioteksvar noen venner og allierte i skolemiljøet.

Omverdensanalyse

Verden har forandret seg mye siden Biblioteksvar oppstod i 2004. Mer og mer av folks internettbruk skjer på mobiltelefoner, sosiale nettsteder som Facebook og Twitter har blitt noen av de viktigste arenaene på nettet og mange nye spørretjenester har oppstått.

Generelt sett kan man si at det har blitt enklere å få svar på det man lurer på. Mange kilder har blitt digitalisert og ligger åpent tilgjengelig, samtidig som nettsider som Wikipedia inneholder enorme mengder med informasjon. I prinsippet ligger nesten et hvert svar bare et par Googlesøk unna.

Samtidig har informasjonsmengden økt så drastisk at det kan ha blitt vanskeligere å finne det man trenger.

Forholdet mellom spørsmål og svar er dynamisk. Lett adgang til mye informasjon – kombinert med svært effektive søkeverktøy og sosiale nettverk (under) – forandrer hvorfor det spørres og hva det spørres etter. Spørretjenester som vil overleve, må analysere dette markedet i større dybde enn utredningen har gjort.

Spørretjenester på nett

Nettet flommer over av spørsmål og svar-tjenester. Både generelle tjenester som tar sikte på å svare på alle typer spørsmål, som Quora, Yahoo Answers, AllExperts og Answers.com. Og mer fokuserte tjenester som Spør en biolog, Spør en geolog og Klara klok. I tillegg finnes det tusenvis av spesialiserte forum på nett der man kan få svar på de fleste typer spørsmål.

Facebook har bygget en spørrefunksjon inn i sin plattform slik at man kan stille spørsmål til sine Facebookvenner, og mange bruker Twitter som et sted der de stiller spørsmål. Felles for de fleste av disse tjenestene er at det er brukerne selv som svarer på spørsmål og ikke nødvendigvis fageksperter. 

Googles forsøk på å bygge en betalingstjeneste (Google Answers)  i dette «sosiale spørremarkedet» førte ikke fram.

Det er rom  for mange svar på et spørsmål, og den som stiller spørsmålet kan velge hvilket svar han vil stole på. Muligens er dette en modell Biblioteksvar kan benytte, men hva er det i så fall som skiller Biblioteksvar fra liknende tjenester?

Bibliotekene kunne kanskje ha organisert og driftet et samarbeid mellom slike tjenester, men da måtte bibliotekarene samarbeidet med folk og organisasjoner utenfor bibliotekmiljøet. For eksempel ved å bygge en spørretjeneste knyttet til Wikipedia …

Kategorier:grafikk
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: