Hjem > . > ST 14/12: Brukere på museer og bibliotek

ST 14/12: Brukere på museer og bibliotek


På biblioteknorge går det nå en nyttig diskusjon om brukerundersøkelser.

Det er ekstra hyggelig at diskusjonen også har trukket inn museenes erfaringer. De gode rådene fra Per Bjorn Rekdal gikk både til museumsnett og biblioteknorge.

Her utdyper jeg de punktene han tok opp:

Det aller mest tankevekkende er nok at så mange brukerundersøkelser gjennomføres tilsynelatende uten den mest elementære forhåndskunnskap om slike undersøkelser.

Faglige oppgaver

Jeg er helt enig med Rekdal – og føyer til:

  • Det å lage spørreskjemaer
  • Det å organisere datainnsamling
  • Det å bearbeide data på en fornuftig måte
  • Det å lage tabeller og diagrammer
  • Det å tolke tabeller og diagrammer

er faglige oppgaver. Disse ferdighetene blir, i varierende grad, gjennomgått i fag som sosiologi, statsvitenskap, sosialøkonomi og statistikk. Elementære forkunnskaper tar deg ikke langt. For å bli god på disse områdene må du ha brukt mange hundre – og gjerne noen tusen timer – på å samle erfaring gjennom egen praksis.

Selvseleksjon

For enhver selvutfylling er lav svarprosent et problem som en enten må ha en strategi for å korrigere i forkant, eller en vet at slik vil det bli og resultatet tolkes ut fra dette faktum.

Jeg vil heller si selvseleksjon enn selvutfylling. Et hovedproblem med selvseleksjon er at det er vanskelig å vite i hvilken grad resultatene blir fordreid. Dermed blir det også vanskelig å korrigere i etterhånd.

Selvutfylling fører til at de som er mest interessert svarer. De som bruker dere sjelden og som dere kanskje mest av alt kunne ønske å bli bedre i forhold til, vil ikke svare.

Dette omfatter to ulike momenter.

Svarprosenten er lav når mange blir eksponert for undersøkelsen, men bare noen få velger å svare.

Sjansen for å bli eksponert er høy for hyppige og lav for sjeldne brukere. Det fører til en annen type feil: overselektering av hyppige brukere.

Skjeve utvalg

En veldig lav svarprosent tilsier at dere kun har nådd superbrukerne og noen ganger særlig de som er irriterte på dere. Disse svarene er ikke verdiløse, men de må leses med en forståelse av at de ikke nødvendigvis er representative.

Sterkere: hvis svarprosentene er lav, kan dere trygt gå ut fra at svarene ikke er representative.Ønsker dere svar fra et representativt utvalg av brukerne er det ikke verre enn at dere intervjuer et signifikant antall systematisk tilfeldig utvalgte besøkende. Koster litt mer, men gir et pålitelig resultat (gitt at dere har utformet spørsmålene slik at de svarer på det dere tror de svarer på).

For å få et representativt utvalg av brukerne i en periode må vi for det første samle inn data gjennom hele perioden. Det betyr vanligvis å undersøke gjennom et helt år. Et fornuftig opplegg kan da være å ha enn innsamlingsdag i måneden – og sørge for at den rotererer gjennom ukedagene.

For det andre må vi skille mellom besøkende og brukere. Norske folkebibliotek har ca. 25 millioner besøkende i året – og ca. 2,5 milloner (ulike) brukere. Et representativt utvalg av de 25 millioner besøken(d)e er noe helt annet enn et representativt utvalg av de 2,5 millioner brukerne.

I praksis er det enklere å samle inn data fra de som besøker biblioteket. Da vil selvsagt flittige brukere bli overrepresentrert. For å motvirke dette, må vi (1) spørre om hvor mange ganger de pleier å besøke biblioteket i løpet av et år; og (2) benytte svarene til å korrigere resultatene.

De færreste er klar over dette – og dermed blir resultatene feilaktige … omatt og omatt.

Diagrammet

Diagrammet viser forskjellen mellom

  • et representativt utvalg av brukere 16-79 år (grønt)
  • et representativt utvalg av besøk 16-79 år (rødt)

med nasjonale data fra Buskovens undersøkelse i 2005.

Hvis vi regner ut det gjennomsnittlige antall besøk i disse to utvalgene, får vi:

  • 10,7 besøk blant brukerne
  • 25,2 besøk blant de besøkende


Hyppige brukere er (naturlig nok) sterkt overrepresentert blant de besøkende og trekker dermed gjennomsnittsbesøket kraftig oppover.

Det er faktisk slik at mer enn halvparten av alle voksne besøk kommer fra den meget lille gruppen (6% av de voksne brukerne) som benytter biblioteket mer enn førti ganger i året.

Bibliotekarene blir (naturlig nok) godt kjent med «gjengangerne» eller «de faste kundene». Skal de påvirke de sjeldne brukerne, bør de ha dette i bakhodet.

Enkelt og regelmessig

Det er veldig mye å lære av brukerundersøkelser og kanskje fungerer de best hvis de er enkle, omfatter få spørsmål og gjennomføres hyppig a  dere selv. Normen her i landet har jeg inntrykk av er at man skal gjennomføre sitt livs undersøkelse til flerfoldige hundre tusen kroner og mer (her sitter jeg i glasshus) som skal gi svar på alle spørsmål.

Mange av svarene på slike store undersøkelser («hvem» de besøkende er,osv) vet en egentlig fra før. Det kan være vel så interessant å gjennomføre små undersøkelser for å finne ut om den annonsen en spanderte så grådig mye på faktisk hadde vært sett av de som kom (og hvor mange av dem), osv, osv.Særlig i USA har jeg inntrykk av det rutinemessig foretas småundersøkelser for å evaluere løpende de ulike tiltakene i museene.

Alt dette er meget fornuftig sagt.

Standardisering

Det vil forøvrig være nyttig for folkebibliotekene å ha et standardisert opplegg (som evt. kan utvides med noen få lokale tilleggsspørsmål). Men skal dette ha noen hensikt, bør bibliotekmiljøet enten ha et løpende samarbeid med fagfolk innenfor surveydesign, utvalgsmetodikk og (enkel) statistisk analyse – eller ansette et par slike på heltid.

Hittil har miljøet hovedsaklig satset på kommersielle firmaer, som ikke har anledning til å gå i dybden over tid, eller benyttet arbeidsgrupper av bibliotekarer uten spesiell ekspertise på disse områdene.
At bedrekommune nå forsøker å lage standardopplegg og å sammenlikne resultatene, er et stort framskritt. Vi får mulighet til å supplere KOSTRA-tallene. Men selve produktet trenger forbedringer.

Miljøbygging

Miljøet må også publisere, synliggjøre, oppsummere og gå inn i faglige diskusjoner om de mange lokale undersøkelsene som blir gjort. Alt for mye havner i skuffen.

Mer om dette på Plinius: Brukerundersøkelser . Vil du ha en kort oversikt, kan du se på forelesningsnotatet tilSamstats dagskurs i statistikk.

Ressurser

Samstat

Kategorier:.
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: