Hjem > ., Statistikknål > ST 11/12: Organisert anarki

ST 11/12: Organisert anarki

Marte Ryste får den niende Statistikknålen 2011 – for masteroppgaven  «Fra formidlingssystem til styringssystem – og tilbake igjen? «

Oppgaven handler om det nye statlige systemet for å dokumentere norsk forskning:

CRIStin-systemet er et verktøy for forskere og forskningsmiljøer i Norge for å registrere og profilere publikasjonsdata, prosjekter, enheter og kompetanseprofiler. Systemet brukes også til innrapportering av publikasjonspoeng. Kilde

Marte Rystes oppgave er en solid, velskrevet og klargjørende analyse av de politiske og faglige prosessene som førte fram til CRIStin.

Systemet har stor og stigende betydning for publiseringsstatistikken – de velkjente publikasjonspoengene – i høyere utdanning og andre forskningsinstitusjoner. CRIStin forbinder to faglige verdener. Det å registrere publiseringsdata på en korrekt og effektiv måte, tilhører bibliotekarenes kompetanse. Det å produsere FoU-statistikk, er faglig sett en statistisk eller økonomisk oppgave.

Forvaltere later ofte som om beslutninger skapes gjennom lineære, rasjonelle prosesser. Ryste bruker i stedet «søppelbøtta» – en teori knyttet til Johan P. Olsen m.fl. – som metafor for hvordan beslutninger skjer ( se Vedlegg).  – Forskningsdokumentasjon ble viktig fordi det var nødvendigl …  å utvikle resultatindikatorer for forskning.

Behovet for resultatindikatorer avspeiler overgangen fra industri til kunnskapsproduksjon.  I industrisamfunnet var undervisning, læring, forskning og innovasjon forstadier til den standardiserte masseproduksjon. I kunnskapsøkonomien er de produksjonens kjerne. Derfor må kunnskapsflyten måles – gjennom CRIStin, gjennom DBH, gjennom PISA – for å kunne styres av de brave kunnskapsforvaltere. Taylorismen stiger i gradene.

Men hvem skal måle forvalternes produktivitet?

Quis custodiet ipsos custodes?  Hvem skal vokte vokterne?

Ressurser

VEDLEGG

Strømningstankegangen (garbage can-modellen)

Jeg vil bruke strømningstankegangen som overordnet analyseramme i oppgaven. I dette perspektivet ser man beslutninger om endring som et sammenfall mellom strømmer av beslutningsmuligheter, problemer, løsninger og deltakelse (Cohen, March og Olsen 1972). …

Mange organisasjoner opplever situasjoner preget av usikkerhet, der det kan være vanskelig å bestemme hva som er utfordringen eller problemet, og det er uklart hvilke virkemidler eller løsninger som kan være hensiktsmessige. I tillegg er den praktiske hverdagen slik at det fattes et stort antall beslutninger fortløpende av ulike beslutningstakere i saker som endres over tid.

Dette gjør at beslutningsutfall kan forklares som et samspill mellom handlingene til en rekke uavhengige beslutningstakere innenfor skiftende situasjonsbetingelser som ingen har helt oversikt over (Jacobsen & Thorsvik 2007).

Cohen, March og Olsen betegner slike situasjoner som organisert anarki. Med det mener de at det skjer så mye – uavhengig av hverandre – at muligheten for å skaffe seg oversikt, og styre eller påvirke beslutningsprosessen er begrenset (1972).  …

[Tid er] en begrenset ressurs fordi deltakerne blir sett på som deltidsdeltakere, ut fra at det hele tiden er andre beslutninger og hendelser som også kjemper om deres oppmerksomhet og energi (Cohen, March og Olsen 1972).

Beslutningsanledninger blir «søppelbøtter» der deltakerne kan tømme sine problemer og løsninger. Derfor er denne modellen også beskrevet som «garbage can»-modellen (Jacobsen & Thorsvik 2007 s. 304). …

I overgangen til 2000-tallet ble beslutningsprosessen om et felles forskningsdokumentasjonssystem «forstyrret» eller krysset av en annen beslutningsprosess. Den handlet om innføringen av resultatbasert finansiering i UH-sektoren. Her ønsket man å bruke vitenskapelig publisering som en indikator for å måle forskning på resultatsiden, men manglet et godt datagrunnlag for å gjøre dette….

Forskningsdokumentasjon ble viktig fordi det var nødvendig i forhold til å utvikle resultatindikatorer for forskning.

Samtidig ble avgjørelsen om å satse på vitenskapelig publisering som indikator i finansieringssystemet en løsning på stillstanden i arbeidet med å utvikle forskningsdokumentasjonssystemer i UH-sektoren. Nå ble det klare definerte krav til hva som skulle rapporteres til nasjonalt nivå, og utviklingsarbeidet av de lokale dokumentasjonssystemene kunne sette fart.

S. 11-13, s. 101-102

Kategorier:., Statistikknål
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2012-01-28, kl. 11:48
  2. 2012-01-28, kl. 12:39

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: