Hjem > skolebibliotek > ST 65/11: Nye tall om skolebibliotek (VGS)

ST 65/11: Nye tall om skolebibliotek (VGS)

Nasjonalbiblioteket har gitt skolebibliotekstatistikken en egen nettside.

Det er nyttig. Her står tabellene for 2010 i det gamle formatet, som jo var tilpasset publisering på papir. Jeg tipper presentasjonsformen vil forandre seg ganske snart.

NB har også publisert råtallene for 2009. Det er meget nyttig. Her får miljøet endelig fullverdig adgang til de opplysningene de selv har rapportert inn.

I et strategisk perspektiv er dette bare det første skrittet i retning av effektiv databruk. I denne runden må de som vil bruke informasjonen, selv stå for bearbeidingen. Alle må gjøre alt.

Kvantitativ bølge

Men jeg regner med at også dette vil bli forbedret i årene som kommer. I likhet med fag- og folkebibliotekene trenger skolebibliotekene en instans som kan hjelpe dem med å oversette statistikken fra tabellsamlinger til politiske og økonomiske argumenter.

Jeg mener ikke at Nasjonalbiblioteket – eller fylkesbibliotekene – skal gjøre dette alene. Bibliotekarene og skolene må delta i analysene. Hvis de overlater hele arbeidet til «noen andre», klarer de ikke å fronte argumentene i sitt eget miljø. Det hjelper ikke å peke på fargerike diagrammer hvis du ikke kan forklare hva de innebærer.

Forvaltningen gjennomsyres av tall. Den kvantitative bølgen har nådd bibliotekene. Det betyr at alle som har et snev av lederansvar, må lære noe statistikk. Noen må lære mye – for å støtte de som kan litt.

Posten er også publisert som P 177/11

Ressurser

VEDLEGG

Jeg tar en titt på tallene for videregående skolen i 2010. Tabellen (Tab. 7) er omfatter fjorten fylkesvise indikatorer. Tallene i parentes er nasjonale verdier – avrundet.

Samlingsdata

  1. Medieutgifter pr. elev (NOK 163)
  2. Tilvekst av bøker pr. elev (1,20 bind)
  3. Bokbestand pr. elev (18 bind)
  4. Mediebestand pr. elev (22 enheter)

Kommentar

VGS-bibliotekene har en sentral og integrert rolle i læringsarbeidet. Derfor ligger disse tallene langt høyere enn tilsvarende tall for folkebibliotek – som nå har medieutgifter på under 30 kroner pr. innbygger. Siden «bare» halve befolkningen bruker folkebibliotek, er det imidlertid rimeligere å se på medieutgiftene pr. bruker, som altså ligger litt under 60 kroner.

Tilveksten i folkebibliotekene (som også fanger opp innkjøpsordningene) var ca. 0,26 enheter pr. innbygger (ca. 0,5 enheter pr. bruker) i 2010. Vi kan i hvert fall si at medietilgangen på skolene (VGS) er omtrent 2,5 ganger så høy pr. bruker som i kommunene. Også dette tallet bør imidlertid tolkes. VGS-elevene bør jo heller sammenlignes med sin egen aldersgruppe enn med hele befolkningen.

Mediebestanden pr. elev ligger fem ganger så høyt som mediebestanden pr. innbygger i folkebibliotekene (4,4) – og altså 2,5 ganger så høyt som mediebestanden pr. bibliotekbruker. VGS-bibliotekene har imidlertid et bredere tilbud av andre medier enn bøker. Ved skolene er 18% av bestanden nye medier – mot 11% i folkebibliotekene.

Aktivitetsdata

  1. Utlån bøker pr. elev (4,2)
  2. Samlet utlån pr. elev (6,0)
  3. Innlån pr. elev (0,1)
  4. Besøk pr. elev (67) [bare 41 av 371 skoler svarte!]

Kommentar

Samlet utlån pr. elev ligger litt over gjennomsnittsutlånet i folkebibliotekene, som var 5,1 i 2010. Men siden alle elever skal bruke skolebiblioteket, er det (igjen) mer relevant å sammenlikne med utlånet pr. aktiv bruker, som ligger dobbelt så høyt.

Når tallene skal tolkes, må vi se på bruksmønsteret. Skolebibliotekene er jo innrettet på presensbruk. Utlånstallene gir bare en (ukjent) brøkdel av sannheten. Siden vi ikke har noe systematisk informasjon om hvordan elevene utnytter bibliotek som sted, har vi i grunnen svært lite å argumentere med. Siden besøkstelling ikke er påbudt, og bare 11% svarte, er det bare tallene for den enkelte skole som gir litt anvendbar informasjon. Jeg har gjengitt besøkstall for 2009 på skolenivå her – men ikke analysert dem videre.

Tallene for besøk på nasjons- og fylkesnivå kan ikke brukes til noe fornuftig. Men siden de står i tabellen, frister de den uerfarne leser til misbruk. En fotnote er, slik jeg ser det, utilstrekkelig som advarsel.

Infrastruktur

  1. Her EDB-katalog (96%)
  2. Har EDB-katalog på nettet (90%)

Kommentar

ABM-utvikling holdt fast ved en indikator som hadde god mening for åtte-ti år siden, men som har minimal praktisk verdi i dag. Opplysninger om areal og antall PC-arbeidsplasser ville vært mer interessante.

Personalressurs

  1. Bibliotekartimer pr. elev pr. år (2,5 timer)
  2. Bibliotekartimer pr. skole pr. uke (24 timer)
  3. Personaltimer pr. elev pr. år (3,9 timer)
  4. Personaltimer pr. skole pr. uke (36 timer)

Kommentar

Folkebibliotekene hadde 37 årsverk pr. 100 tusen innbyggere i 2010. Det betyr forøvrig en nedgang på fem årsverk siden 2002 – se FOB-indikatorer 02-10.

Et normalt årsverk har 1685 arbeidstimer. Folkebibliotekene hadde altså 37 * 1685 = 62 tusen personaltimer pr. 100 tusen innbyggere – som tilsvarer ca. 1,2 personaltimer pr. aktiv bruker pr. år.

I folkebibliotekene blir ca. halvparten av årsverkene utført av fagutdannede bibliotekarer. I VGS-bibliotekene ligger bibliotekarprosenten klart høyere: 2,5/3,9 * 100% = 64%.

Fylkestall

Nord-Norge på topp

Nord-Norge skiller seg ut med høyere personalressurser og høyere mediebudsjetter enn alle de øvrige fylkene

  • Nordland: 433 kroner til medier og 6,3 personaltimer pr. elev pr. år
  • Finnmark: 301 kroner og 6,9 personaltimer
  • Troms: 227 kroner og 4,8 personaltimer

Også utlånet overgår Sør- og Midt-Norge:

  • Nordland: 13,8 pr. elev (!)
  • Troms: 7,6 pr. elev
  • Finnmark: 5,9 pr. elev

I landet forøvrig ligger Nord-Trøndelag ligger på topp, med 5,3 utlån pr. elev.

Faglig andel

Personaltimer er noe annet enn bibliotekartimer. Enkelte fylker skiller seg ut ved å ha ganske dårlig faglig dekning. Bibliotekarprosenten ser slik ut:

Over 70 prosent bibliotekartid

  • Oslo 96%
  • Østfold 86%
  • Troms 78%
  • Hedmark 77%
  • Buskerud 77%
  • Nordland 75%
  • Akershus 72%
  • Rogaland 70%

40-69 prosent

  • Finnmark 69%
  • Vestfold 67%
  • Møre og Romsdal 65%
  • Oppland 60%
  • Hordaland 57%
  • Vest-Agder 56%
  • Sogn og Fjordane 49%

Under 40 prosent

  • Sør-Trøndelag 36%
  • Telemark 26%
  • Aust-Agder 25%
  • Nord-Trøndelag 15%
Kategorier:skolebibliotek
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2012-01-22, kl. 13:11
  2. 2013-09-01, kl. 21:12

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: