Hjem > KOSTRA > ST 53/11: Spørsmål om KOSTRA

ST 53/11: Spørsmål om KOSTRA

Jeg har nylig fått et interessant spørsmål fra et av våre fylkesbibliotek. Her er  svaret i bearbeidet form:

Lav husleie (bildet)

Spørsmål del 1

– Jeg vil skjønne KOSTRA-tallene. Jeg skulle likt å ha oversikt over hvordan folkebibliotek kan bruke tallene i budsjettforhandlinger.

Jeg har lagt ved et vedlegg hvor jeg har sammenliknet noen kommuner i [fylket]. Størrelsen på kommunene varierer. Jeg satte dem opp i stigende rekkefølge etter hvor stor prosentandel av kommunens totale driftbudsjett som blir brukt på folkebibliotek.

Det dette utvalget viste klart var at:

  1. Netto driftsutgifter til bibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter målt i prosent, sammenfaller med netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger målt i kroner.
  2. Jo større prosentandel av kommunens driftutgifter som blir brukt til folkebibliotek, jo høyere er utlånstallet og besøkstallet for biblioteket

Hvis det er hold i dette, kunne man helt sikkert ha dratt en haug med konklusjoner – og det kunne helt klart vært et solid argument for de bibliotekene som ligger lavt for å få hevet budsjettramma.

Men det virkelig spennende hadde vært, med et solid datamateriale, om man hadde funnet et ”tipping point” – at samme hvor godt fungerende et folkebibliotek er, så vil bruken av tjenesten gå ned hvis kommunen bruker for lav prosentandel av sine totale driftsutgifter på bibliotek. Dette vil sikkert variere avhengig av størrelsen på kommunen. Det beste, og sikkert eneste riktige, hadde vel i så fall vært å sammenlikne kommuner som ligger i samme kommunegruppe.

Svar 1

Hyggelig med en tenksom henvendelse. Jeg har laget en Innføring i KOSTRA for bibliotekarer

KOSTRA dekker bare en brøkdel (mindre enn ti prosent) av den fullstendige bibliotekstatistikken – se KOSTRA(20).

Andel av driftsbudsjettet er en svært problematisk indikator fordi husleie håndteres så ulikt. Se gjerne dette om husleie: Husleie på bibliotek.

Generelt foreslår jeg å bruke lønn+medieutgifter pr. innbygger som hovedindikator for ressursbruk – eventuelt samlede lønn+medieutgifter som prosent av kommunens driftsbudsjett. Den første finner du her: Plinius Data: NORWAY. Velg KOSTRA10B. Indicator values, by size of municipality. Den andre kan du lett beregne ut fra KOSTRA.

For å undersøke «tipping point», trengs det en detaljanalyse. Her må vi (som du sier) skille mellom ulike størrelsesgrupper, siden store bibliotek generelt har høyere produktivitet enn mindre – se SK 42/08: Små og store forskjeller.

Del 2

Men, kan man vitenskaplig trekke noe som helst ut av denne sammenlikningen, selv med et stort datamateriale? Jeg har funnet noe som tyder på at det kan man ikke.

I indikatorer for norske folkebibliotek (ABM), står det at på grunn av ulik regnskapsføring kan det være vanskelig å sammenlikne bibliotekets andel av kommunens driftsregnskap med andre bibliotek. Hva vil ulik regnskapsføring si? Kan det være store forskjeller?  Husleie har vel også noe og si – selv om jeg vil tro at høy husleie indikerer god plassering og i så fall er med på å øke bruken .

Svar 2

ABM-utvikling kom i sin tid med masse advarsler mot å sammenlikne – men det hjelper lite når vi faktisk må ta stilling til sammenlikninger.

Husleietallene kan ikke brukes uten en detaljert analyse, kommune for kommune og filial for filial, av hvordan de er beregnet og hva de betyr.

Del 3

Og så kommer et par nøkkeltall som på et vis spikrer lokket på kista sånn jeg klarer å tolke det – Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger målt i kroner, og antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek. Disse to indikatorene forholder seg i liten grad til indikatorene jeg har brukt i Punkt 1). Og det skjønner jeg ikke.

Det jeg vet er at den indikatoren kommuneledelsen forholder seg mest til, er antall innbyggere per årsverk. Hvis det er et forholdsvis lavt tall, ser de kuttmuligheter. Dette er tilfelle i for eksempel Vestre Toten. En lav prosentandel av Vestre Toten kommunes driftsutgifter går til biblioteket, både målt i prosent og i kroner per innbygger, men biblioteket har allikevel forholdsvis få innbyggere per årsverk.

Så det jeg lurer på er: Hvorfor er det ikke en større sammenheng mellom indikatorene Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter og Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger med de to indikatorene Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger og antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek?

En annen ting jeg lurer på er hvor de helt detaljerte tallene på bibliotekstatistikken blir lagt ut. De finnes verken i KOSTRA eller i årsstatistikken som ABM tidligere har sendt ut.

Svar 3

Spørsmålet om (ikke-)sammenhengen mellom  driftsutgifter og innbyggere pr. årsverk trenger nok også en detaljert analyse. Jeg ville uansett ikke sett på driftsutgiftene (pga husleieproblemet), men på (lønn + medier) pr. innbyggere.

Jeg ville ikke sammenlikne internt i fylket, men innenfor størrelsesgrupper eller KOSTRA-grupper. Jeg ville også tatt hensyn til filialstrukturen – desentraliserte systemer blir generelt dyrere enn sentraliserte. Se også

MVH

Tord Høivik

revidert 17.7.11

Kategorier:KOSTRA
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2012-01-16, kl. 14:41

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: