Hjem > 1bib, Indikatorer, KOSTRA > ST 46/11: KOSTRA-tall for 2010

ST 46/11: KOSTRA-tall for 2010

Nå foreligger de nye KOSTRA-tallene for 2010.

KOSTRA-systemet er et viktig verktøy for alle som er opptatt av norske folkebibliotek.  Vår empiriske kunnskap om bibliotek bygger på to hovedkilder: den verbale informasjonen i dokumenter av mange ulike slag – og den numeriske informasjonen som først og fremst finnes i bibliotekstatistikken.

KOSTRA har en stor fordel framfor den vanlige bibliotekstatistikken: KOSTRA er tilrettelagt for gjenbruk. Plinius har prøvd å utnytte denne muligheten ved

  1. Å utvikle et praktisk anvendbart indikatorsett med KOSTRA som basis
  2. Å beregne indikatorverdiene for alle norske kommuner
  3. Å publisere disse tallene på Plinius Data – for å oppmuntre til gjenbruk
  4. Å bruke informasjonen i bloggposter beregnet på utøvere i feltet
  5. Å bruke informasjonen i fagartikler beregnet på forskere,lærere og ledere i bibliotekfeltet

I år har jeg også lagt vekt på å prøve ut de grafiske mulighetene som ligger i Google Docs.

Når det gjelder (2 og 3) har arbeidsgangen vært som følger:

I KOSTRA kan vi velge mellom indikatorer og variable. Siden jeg har laget mitt eget indikatorsett, som avviker en del fra KOSTRAs forslag, arbeider jeg i utgangspunktet med de statistiske variable (Grunnlagsdata).

Trinn 1

Når KOSTRA-tallene først er publisert, kan jeg (og alle andre) hente tallene som har med bibliotek å gjøre.

De organiserer jeg som en datamatrise. Ordet datamatrise betegner en todimensjonal tabell som beskriver en populasjon av likeartede enheter  ved å angi deres verdier på et fastlagt sett av variable. I vårt tilfelle representerer hver rad i matrisen en kommune, og hver kolonne en variabel som angår biblioteket.

Trinn 2

Etter at matrisen er opprettet lokalt i Excel, lagres den som regnearket KOSTRA10A i nettskyen (Google Docs).

Her er kommunene ordnet fylkesvis, etter kommunenummer (under fanen Fylke).

Trinn 3

Videre sorterer jeg kommunene etter folketallet (under fanen Folketall). Kommunene deles i fem grupper. Hver gruppe får sin egen fane.

Trinn 4

KOSTRA10A publiseres.

Trinn 5

Deretter beregner jeg indikatorverdiene gruppe for gruppe. Informasjonen samles i regnearket  KOSTRA10B. Innenfor hver gruppe er  kommunene ordnet fylkesvis, etter kommunenummer

Trinn 6

KOSTRA 10B publiseres.

Siden kommunene er ordnet etter nummer, er det lett å slå opp indikatorverdier for egen kommune.

Trinn 7

Både KOSTRA10A og KOSTRA10B  brukes som datakilder.  De fleste beregninger og grafiske operasjoner skjer i egne regneark. Disse blir også publisert og lenket opp mot Plinius Data: NORWAY.

Ressurser

Kategorier:1bib, Indikatorer, KOSTRA
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2011-07-02, kl. 11:52

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: