Hjem > Indikatorer, Litteratur > ST 45/11: Lesevolum

ST 45/11: Lesevolum

Daglig bruker det norske folk ca. en million timer på fritidslesing av bøker.

Her ser jeg nærmere på hvordan timene er fordelt

  • på ulike sjangre
  • på ulike demografiske grupper

Hensikten er å gi et oversiktsbilde, ikke tegne et detaljert kart.

Sjanger og kjønn

Diagrammet viser hvordan den daglige lesemengden (timer pr. dag) i voksenlitteraturen er fordelt på noen brede sjangre, etter kjønn.

Halvparten av all boklesing på fritida, en halv million timer hver eneste dag, dreier seg om kvinner som leser romaner (og enkelte noveller). Menn bruker bare halvparten så mye tid på romanlitteraturen. Biografi og memoarer er «nesten-romaner». Også her står kvinnene for to tredjedeler av lesingen. Det samme gjelder bøker for barn og ungdom.

Kjønnsbalansen er omvendt når det gjelder den resonnerende og praktiske sakprosaen. I kategorien Samfunn og natur leser menn dobbelt så mye som kvinner.

Religiøs litteratur, dikt og skuespill har et mikroskopisk publikum. Dikt og skuespill har i høyden 5-6 promille av det samlede volumet, eller fem-seks tusen timer pr. dag. Fordelt på alle nordmenn tilsvarer dette fem sekunder pr. dag.

Hva som skjuler seg bak kategorien Annet vet jeg ikke.

Sjangerliste

  • Roman+: Roman og novelle
  • Biografi+: Biografi og memoarer
  • Samfunn og natur: Samfunn, politikk, kunst, historie, natur, teknikk, friluft
  • Dikt+: Dikt og skuespill

Voksne kvinner med mellomlang utdanning.

Godt over seksti prosent av all tid brukt til fritidslesing av bøker kan knyttes

  • til personer med mellomlang utdanning
  • til kvinner
  • til voksne

Vi har ikke adgang til surveydata som kombinerer lesing med utdanning, kjønn og alder samtidig. Jeg våger likevel å si at bok-Norges kjernepublikum på fritida består av voksne kvinner med mellomlang utdanning.

Fengslende fortellinger

Både forlag, bibliotek og litteraturhus vet hvem de skal satse på. Leselister, leseblogger og bibliotekenes utadrettede formidling gir det samme bildet. Tilbud og etterspørsel sirkler rundt de mange fengslende fortellinger som engasjerer sjelen i den gode sofa – uten konsekvenser for den praktiske eller politiske sfære.

«I sin autobiografiske novelle Novembre beskrev den unge Flaubert … den borgerlige lesekulturen med formelen: disse følelser som jeg ønsket å ville ha, de studerte jeg i bøkene.» Jauss (1991), s. 35, m.o.

Den estetiske opplevelse, høy eller lav,  er seg selv nok.

Jeg har lest for mye science-fiction til å være en motstander av eskapisme. Men hva er det publikum prøver å unnslippe fra?

Ressurser

  • Jauss, Hans Robert. Ästhetische Erfahrung und literarische Hermeneutikk. Frankfurt a. M.: Suhrkamp, 1991 (1982). – 877 s.
  • Dette er Verdensbiblioteket. Bokklubben. Montaigne er eneste sakprosa-forfatter blant dee hundre utvalgte.

Plinius

VEDLEGG

Alder

  • Voksne (25-66) bruker 630 tusen timer pr. dag
  • Seniorer (67+) står for 150 tusen timer
  • Ungdom (16-24) står for 120 tusen timer
  • Barn (9-15) står for 90 tusen timer

Aldersgruppene under 67 år leser i snitt fra 5,5 til 7,0 timer i måneden. Seniorene leser 8,5 timer i måneden

Kjønn

  • Kvinnene bruker 640 tusen timer på boklesing pr. dag
  • Mennene bruker 360 tusen timer
  • Kvinner leser i snitt ni timer i måneden
  • Menn leser i snitt fem timer

Utdanning

  • Personer med midlere utdanning bruker 650 tusen lesetimer pr. dag
    • De som bare har VGS leser 6,5 timer i måneden.
    • De som har korte universitets- eller høyskolestudier, leser ni timer i måneden
  • Personer med lange studier står for 190 tusen lesetimer pr. dag.
    • På individuell basis leser de elleve timer i måneden
  • Personer som bare har ungdomsskole står for 150 tusen lesetimer.

Den siste gruppen leser mer enn de som har VGS, sier mediebarometeret for 2010. Jeg er imidlertid skeptisk til tallet. Fra 1991 til 2009 har «lesetiden» generelt ligget lavere for personer med ungdomsskole enn for personer med VGS. At verdien i 2010 (og 2006) lå høyere kan rett og slett skyldes tilfeldige svingninger i utvalget.

Kommentar

For å forenkle beregningene har jeg brukt en million timer som et estimat for det samlede volumet. Dessuten har jeg gått ut fra at fordelingen på kjønn, alder og utdanning i befolkningen (9-79), som er angitt i SSBs metodekapittel,  svarer til den reelle fordeling i befolkningen. På grunn av ulike grader av bortfall, samt utvalgets innebygde usikkerhet, stemmer ikke dette fullt ut. Høy statistisk nøyaktighet ville imidlertid krevd masse regnetid uten å gi vesentlig ny informasjon.

Kategorier:Indikatorer, Litteratur
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: