Hjem > ABM-u, fylker, grafikk, KOSTRA, Nasjonalbiblioteket > ST 39/11: Statistisk ubalanse

ST 39/11: Statistisk ubalanse

Den norske bibliotekstatistikken danner et stort og avansert system.

Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane samarbeider om bokbåten EPOS.

Men systemet halter. Det er en dyp ubalanse mellom innhentingen av informasjon, på den ene siden, og den faktisk bruken av informasjonen, på den andre. La oss ta en titt:

Produksjon

  1. Staten, via Kulturdepartementet, via Nasjonalbiblioteket (tidligere ABM-utvikling) bestemmer hvilke opplysninger som skal samles inn. For folkebibliotekene dreier det seg om nærmere to hundre variable.
  2. Nasjonalbiblioteket (tidligere ABM-utvikling) eier og drifter den store databasen der informasjonen blir lagret. Basen er ikke offentlig tilgjengelig (men det finnes planer om åpne den).
  3. Folkebibliotekene rapporterer direkt til databasen gjennom et nettbasert skjema.
  4. Fylkesbibliotekene bistår med teknisk hjelp og kvalitetssikring av informasjonen. Fylkesbibliotekene har også adgang til de fullstendige dataene for sitt fylke.
  5. NB (tidligere ABM-utvikling) yter også teknisk bistand underveis.
  6. Noen av av opplysningene, det dreier seg om femten variable, leveres fra NB/ABM til KOSTRA.

Publisering

  1. KOSTRA-basen er tilgjengelig for alle og gir unike muligheter til å analysere en del av bibliotekstatistikken. Nesten ingen bibliotek bruker denne muligheten. Det gjorde heller ikke ABM-utvikling.
  2. Statistikken publiseres gjennom en årlig papirpublikasjon. Den nyeste er Statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2009
  3. Publikasjonen finnes på nettet, i PDF-format. Valget av format gjør det umulig å bearbeide tallene digitalt.
  4. Publikasjonen har en innledning (kommentardel) og en tabelldel.
  5. Kommentarene begrenser seg til enkle og forsiktige utsagn uten faglig innhold.
  6. Den tilhørende grafikken har utviklet seg lite gjennom årene. Den har, for å si det pent, betydelige forbedringspotensialer.
  7. Det samme gjelder tabellene.
  8. Hovedproblemet er ikke mangelen på kvalitet, men mangelen på læring underveis. Hverken kommentarer, grafikk eller tabeller har, så vidt jeg kan se, blitt utviklet gjennom en åpen faglig debatt.

Faktisk bruk

  • Bibliotekmiljøets bruk av statistikk forholder seg nesten ikke til dette store statistikksystemet.
  • ABM-utvikling har flere ganger laget omfattende forslag til hvilke indikatorer folkebibliotekene burde bruke. Det nyeste er Indikatorer for norske folkebibliotek
  • Forslagene har vært lagt fram på høringer, men har aldri vært begrunnet ut fra dokumenterte erfaringer.
  • Indikatorene har i noen grad vært prøvd ut, men resultatene ble ikke publisert. Dermed ble det umulig å føre en vanlig fagdebatt – og å lære av debatten.
  • En høring som styres av en aktør, er et forvaltningstiltak, ikke en fagdebatt.
  • Den faktiske bruken av statistikken finner vi på bibliotekenes nettsider.
  • Jeg begrenser meg til nettet. Det som i dag bare publiseres på papir, blir ikke en del av den faglige samtalen.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

Tre grafer fra Sogn og Fjordane 2009Det er mange fylker som setter opp slike grafer alfabetisk, etter kommunens navn. Det er lite hensiktsmessig. Hva en kommune heter har ingen sammenheng med utlånet.

Her er kommunene er rangert etter utlån pr. innbygger. Det gjør diagrammet lettere å tolke. Samtidig er både bøker og andre media tatt med. Det gjør diagrammet mer informativt.

Her har fylkesbiblioteket tatt seg bryet med å lage en tidsrekke som går helt tilbake til 1990. Det gjør diagrammet interessant. Ved å skille ut «statisk utlån» fra 1999, blir også informasjonen rikere.

Jeg anbefaler imidlertid å fjerne tallene fra grafen. De gjør grafen tyngre å lese (smør på flesk). Tall hører hjemme i tabeller. Hensikten med diagrammer er å synliggjøre visuelle mønstre.

Den tredje grafen viser hvor stor del av tilveksten som kommer via innkjøpsordningene. Med tanke på lokal samlingsutvikling er tallene skremmende høye.

I ti kommuner står Kulturfondet for mer enn seksti prosent av tiloveksten. Ni ligger mellom førti og seksti. Bare fem ligger under førti. Hvordan slår dette ut i samlings- og utlånsprofilene, mon tro?

Kilde: Folkebibliotekstatistikken for 2009. Sogn og Fjordane.

VEDLEGG B

Dokumentasjon av indikatorbruk

Rogaland 2009

For året 2009 valgte Rogaland fylkesbibliotek disse indikatorene på kommunenivå:

  • Utlån pr. innbygger
  • Utlån pr. barn
  • Utlån pr. voksen
  • Utlån pr. årsverk
  • Medieutgifter pr. innbygger

Hordaland 2008

Hordaland fylkesbibliotek valgte:

  • Besøk pr. innbygger
  • Utlån pr. innbygger
  • Prosent av det totale utlånet som er utlån til born
  • Medieutgifter pr. innbygger
  • Statens innkjøpsordning, prosentandel av tilvekst

Sogn og Fjordane

  • Utlån, pr. innbyggjar, fordelt på kommune, 2006-2009
  • Utlån, pr. innbyggjar, fordelt på bøker/andre media
  • Utlån av bøker innlånt fra anna bibliotek, % av totalt utlån
  • Omløpshastighet (alle medietyper, bøker, film, lydbøker
  • Kroner brukt til mediekjøp, pr innbyggjar
  • Innkjøpsordningane (Kulturfond) – prosent av tilvekst

Jeg nevner også en nyttig graf på fylkesnivå:

  • Utlån pr. innbyggjar, alle media. Tidsrekke 1990-2009

Kilde: Folkebibliotekstatistikken for 2009. Sogn og Fjordane.


  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2011-06-21, kl. 11:17

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: