Hjem > 1bib, Indikatorer > ST 24/11: Bibliotekbarometeret

ST 24/11: Bibliotekbarometeret

Fagerbergutvalget, som leverte sin rapport om norsk forskning til KD 2. mai 2011,  legger stor vekt på å måle forskningen.

Ett av deres sentrale forslag er et nytt Forskningsbarometer. Det skal gi et mer systematisk og bedre begrunnet grunnlag for å vurdere tilstanden i norsk forskning og skal vise sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater.

Hvis vi tenker på biblioteksektoren på samme måte, får vi følgende tekst:

Ustadig vær

Bibliotekbarometeret skal gi et mer systematisk og bedre begrunnet grunnlag for å vurdere tilstanden i norske bibliotek og skal vise sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater. …

Forståelsen av hva som utgjør et velfungerende biblioteksystem, bør være et utgangspunkt for valg av indikatorer …. Dessuten må man ha for øye at barometeret skal kunne brukes av myndigheter og institusjoner som grunnlag for å utforme resultatmål, virkemidler og tiltak.

Indikatorer til bruk i mål- og resultatstyring skal ideelt sett være konkrete, entydige og lette å tolke og forstå. Dette vil øke påliteligheten av den informasjonen de frambringer og dermed indikatorenes legitimitet. Indikatorene må være sammenlignbare og bygge på data som ikke er altfor kompliserte eller ressurskrevende å samle inn.

Samtidig ligger det i bibliotek- og informasjonsvirksomhetens natur at den er komplisert å måle. Mange sentrale aspekter ved resultater av bibliotekenes tjenester lar seg ikke så lett fange inn med kvantitative indikatorer. Dette gjelder for eksempel bibliotekkvalitet.

Indikatorer

En indikator er et instrument for å tallfeste konkrete, observerbare fenomener innenfor et saklig avgrenset felt. Vi finner indikatorer i de aller fleste fag og disipliner:

  • surhetsgrad i væsker måles ved pH-verdier
  • økonomisk vekst angis som prosentvis forandring i BNP (brutto nasjonalprodukt)
  • fedme måles ved BMI (body-mass index, kroppsmasseindeks – se Tverdal, 2001)
  • prisstigning måles ved KPI (konsumprisindeksen)
  • lesbarhet av tekster måles ved LEX
  • pengemengden i omløp angis på tre forskjellige måter: M1, M2 og M3

Utvalget sier

  • Indikatorer til bruk i mål- og resultatstyring skal ideelt sett være konkrete, entydige og lette å tolke og forstå.
  • Indikatorene må være sammenlignbare og bygge på data som ikke er altfor kompliserte eller ressurskrevende å samle inn.

Det er hensiktsløst og villedende å sette opp slike krav uten å se på det feltet du vil undersøke. Ønskelister kan alle bli enige om. Alle bakker bør gå nedover.

Snille barn

Det å innføre nye indikatorer er et endringsarbeid. Ved å starte med ønskene og ikke med virkeligheten, undervurderer vi systematisk verdens faktiske kompleksitet – og hva som kreves for å forandre verden.

  • pH-verdien er entydig, men slett ikke lett å forstå: den angir den negative (briggske) logaritmen til konsentrasjonen (dvs. molariteten) av jonet H+ i den aktuelle væsken
  • BMI er konkret (vekten delt på høyden i 2. potens), men slett ikke entydig: fanger ikke opp forskjeller i benstruktur eller forholdet mellom fett og muskelmasse
  • KPI krever en massiv innsamling av data
  • osv …

Det er likevel svært vanlig å lage slike ønskelister- ikke minst i biblioteksektoren. Alle barn bør være snille, alle voksne bør sove godt, og alle land bør koordinere sin bibliotekstatistikk – uten å bruke tid eller penger. Det vi egentlig sier er: verden skal være enkel og grei, billig og oversiktlig. 

Den ideelle samling indikatorer, sier utvalget (s. 106),  ”representerer et felles språk for å drøfte utviklingen av norsk forskning og for å foreta sammenligninger av norsk forskningsvirksomhet med tilsvarende i andre land”. Hvis indikatorsamlingen er for primitiv, blir selve samtalen ubehjelpelig.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Utvalget har i sine forslag til indikatorer tatt utgangspunkt i og brukt tilgjengelig informasjon fra eksisterende datakilder. Utvalgets arbeid har avdekket flere svakheter ved data- og kunnskapsgrunnlaget som i enkelte tilfeller gjør det vanskelig å sammenligne land og ulike norske institusjoner. Noe av dette skyldes at dataene er utviklet og samlet inn for et annet formål. I andre tilfeller mangler grunnleggende data, som for eksempel institusjonens fordeling av interne ressurser, informasjon om hvordan publiseringer fordeler seg på forskere og forskningsmobilitet på tvers av institusjoner og sektorer. Forbedring av datagrunnlaget er viktig.

Forskning og utdanning skal bidra til at eksisterende kunnskap og ny viten tas i bruk for å løse viktige oppgaver i samfunns- og næringsliv. I siste instans er det derfor effektene på samfunns- og næringsliv vi bør være opptatte av når vi skal vurdere om forskningssystemet er velfungerende. På dette området er kunnskapsgrunnlaget svakt, også internasjonalt. OECD156 peker på forståelsen av forholdet mellom ulike innsatsfaktorer og deres økonomiske og sosiale konsekvenser som en spesiell utfordring. Utvalget mener at det framover vil være særlig viktig å utvikle kunnskapsgrunnlaget gjennom langsiktig forskning for å få økt forståelse, bedre data og mer dekkende indikatorer om forskningens ulike samfunnseffekter.

Etter utvalgets syn er det behov for et bredt anlagt forskningsprogram som ved hjelp av ulike faglige perspektiver og metoder analyserer den offentlig finansierte forskningen og dens anvendelse i ulike deler av samfunnet. En slik aktivitet bør ha en langsiktig karakter og, blant annet gjennom rekruttering, bidra til å bygge opp kompetanse som er viktig for politikkutforming på dette området i Norge.

S. 133

Kategorier:1bib, Indikatorer
  1. 2015-01-07, kl. 09:57

    What I find so instreeting is you could never find this anywhere else.

  1. 2011-05-26, kl. 22:46

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: