Hjem > SIP > ST 61/10: Nytt verktøy fra DIFI

ST 61/10: Nytt verktøy fra DIFI

Et nytt instrument er lansert.

DIFIs innbyggerundersøkelse skal fortelle staten – og alle andre interesserte – hvor fornøyde innbyggerne er med våre offentlige tjenester.  Den første undersøkelsen ble gjennomført i fjor – og publisert i år. Folkebiblioteket er en av sektorene som blir dekket. Det kommer nye runder hvert annet år.

DIFI-undersøkelsen har tre store fordeler:

  • den er metodisk solid
  • den vil bli gjennomført regelmessig
  • både resultatene og metodene vil være fritt og åpent tilgjengelige

Hovedproblemet for folkebibliotekene er at vi blir så overveldende positivt vurdert. Det er selvsagt hyggelig å få så mange godord. De er som oftest fortjent. Men de reduserer den strategiske, og til dels den politiske verdien av undersøkelsen for bibliotekfeltet.

De fire virksomhetene folk (dvs. brukerne) er mest fornøyd med, er folkebiblioteket (84 poeng), barnehagen (82), fastlegen (82) og Den norske kirke (80).  arnehage og fastlege er store og viktige politikkområder, der det satses stort. Men hvilken fordel har Kirken av sin popularitet? Jeg venter på overskrifter som:

  • Gratis preken hver eneste søndag! Et kjempetilbud, sier ungdommen i Stavanger. *
  • Lang kø foran Ishavskatedralen. Høymessen må sendes på storskjerm
  • Nå må vi få døgnåpne kirker, sier folk på Vålerenga. Det holder ikke med telefonkiosker.

Plan- og bygningskontoret (53) og NAV (58) ligger nederst.  Hvis du var politiker og måtte velge – ville du sørge for mer penger til de som skårer høyest eller til de som skårer lavest?

Politikerne er mer opptatt av å løse problemer enn å belønne kosekroker. Bibliotekene har mer behov for vekkerklokker enn for soveputer.

Utvalgsprosessen

Men det er likevel mye vi kan lære av undersøkelsen. Jeg starter med selve utvalgsprosessen. Den så slik ut:

  • 30.000 personer over 18 år, tilfeldig valgt fra Folkeregisteret,  fikk tilsendt spørreskjema i første runde
  • 12.659 sendte svar
  • 11.135 hadde brukt en eller flere av de aktuelle tjenestene i løpet av det siste året
  • 4.766 av disse hadde benyttet folkebiblioteket
  • 2.712 fikk tilsendt spørreskjema om bruk av folkebibliotek
  • 1.445 sendte svar

Av disse var

  • 518 menn – eller 36%
  • 918 kvinner – eller 64%

Bibliotekbruk

Undersøkelsen kommer altså fram til en brukerandel på 38 prosent i den voksne befolkningen (18+).

  • 4.766/12.659 = 38 prosent

Hvor godt stemmer dette tallet med andre undersøkelser? Det nyeste kulturbarometeret (2008) oppga disse tallene for personer som har brukt folkebiblioteket det siste året:

  • 9 til 12 år: 69 prosent
  • 13 til 15 år: 64
  • 16 til 19 år: 55
  • 20 til 24 år: 53
  • 25 til 34 år: 51
  • 35 til 44 år: 57
  • 45 til 54 år: 44
  • 55 til 66 år: 40
  • 67 til 79 år: 47

Her får vi åpenbart atskillig høyere tall. I gruppen 20-79 år oppga 48 prosent av de spurte at de hadde benyttet folkebiblioteket det siste året.

  • Beregnet som et veiet gjennomsnitt basert på befolkningstallet i hver aldersgruppe.

Dette er et betydelig avvik. Buskovens undersøkelse (gjennomført 2005) fant disse tallene for besøk de siste 12 månedene:

  • 16-24 år 59 prosent
  • 25-44 år 48 prosent
  • 45-64 år 41 prosent
  • 65-79 år 37 prosent

Dette bekrefter avviket.

Hva årsaken kan være, har jeg foreløpig ingen formening om. Det kan imidlertid skyldes at svært sporadiske besøkende – 1-2 ganger i året – ikke har regnet seg selv som brukere. Jeg kommer p.t. ikke inn på nettsiden der selve spørreskljemaet for del 1 ligger, så jeg får ikke sammenlignet spørsmålsformuleringene.

På siden

*Jeg er fristet til å sitere et gammelt vers:

  • A Christian is a man who feels
  • Repentance on a Sunday
  • For what he did on Saturday
  • And is going to do on Monday.

Ressurser

Spørreskjema for folkebibliotek. PDF
Data om folkebibliotek – med bakgrunnsvariable

VEDLEGG

Undersøkelsen er gjennomført blant et representativt utvalg av befolkningen fra 18 år og over. Utvalget ble trukket tilfeldig fra Folkeregisteret, og omfattet i utgangspunktet 30.000 personer. Trekkingen skjedde såkalt stratuminndelt med separat utvelging for hvert kjønn innen 5 aldersgrupper i hvert fylke. Spørreskjema (bokmål) ble sendt i posten, men kunne også besvares på internett. På internett kunne man også få skjemaet på nynorsk og engelsk i tillegg til bokmål. …

Ved beregning av resultater fra undersøkelsen er observasjonene (nettoutvalget) vektet slik at respondenter fra de ulike strata (fylke/kjønn/aldersgruppe) får den samme vekt som i befolkningen som helhet. Dette gjøres for å motvirke mulige skjevheter i resultatene som følge av at nettoutvalget kan ha en annen sammensetning med hensyn til de tre stratumkjennetegnene enn den man har i totalbefolkningen. De vektede resultatene vil således være hva man kaller for ”representative” for befolkningen som helhet.

Kilde: http://www.difi.no/filearchive/difirapport-2010-01-innbyggerundersokelsen.pdf

Kategorier:SIP
  1. 2010-11-20, kl. 17:28

    DIFI gir to tall for tilfredshet:

    blant alle som svarer
    blant alle som faktisk bruker tjenesten

    Blant alle finner vi denne rangeringen

    Fastlege 74 prosent God tilfredshet
    Folkebibliotek 74
    Vinmonopol 73
    Sykehus 70
    Høyskole 70

    Hjemmehjelp 36
    BUF-etat 35
    Plan- og bygningsetat 32
    Kemner 26
    Sosialtjenesten 23

  1. 2010-11-21, kl. 23:35
  2. 2010-11-22, kl. 14:26
  3. 2010-11-23, kl. 12:26
  4. 2012-02-04, kl. 01:32

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: