Hjem > SIP > ST 41/10: SIP. Prosjektoversikt

ST 41/10: SIP. Prosjektoversikt

Forrige uke deltok ti bibliotekfolk på et tredve timers verksted i praktisk statistikk ved Høgskolen i Oslo.

Vi skal ha to samlinger til – en i november og en i februar. I forbindelse med samlingen i februar arrangerer vi også en åpen dagskonferanse om praktisk bruk av statistikk. Der vil deltakerne legge fram resultatene av prosjektarbeidet – så langt. De som melder seg på, vil også få lære litt om det statistiske håndverket – gjennom praktiske øvelser.

Verksted – ikke kurs

Deltakerne kom fra hele Norge. Fire typer bibliotek var representert:

  • Høyskolebibliotek
  • Store folkebibliotek
  • Små folkebibliotek
  • Fylkesbibliotek

Vi kalte dette et verksted og ikke et kurs. Ordvalget var bevisst. Vi ville lage et miljø der deltakerne kunne arbeide konsentrert med konkrete prosjekter de hadde med seg hjemmefra – og der de hadde lett tilgang på veiledning underveis.

Verkstedet har også en kurskomponent. Midt på dagen bruker vi et par undervisningstimer til felles læring. Men innholdet minner lite om de tradisjonelle kursene i statistikk. Vi bruker ikke tid på skalanivåer, standardavvik og normalfordelinger. I stedet gjennomgår vi spørsmål og problemer bibliotekarer møter i sin hverdag, f.eks. den årlige bibliotekstatistikken, grafiske framstillinger, begreper som utlån, besøk og nettrafikk – og statistiske sammenlikninger basert på KOSTRA. I tillegg bruker vi litt tid til å la deltakerne presentere og diskutere sine prosjekter i hele gruppa.

Framdrift, styring og kontroll

Det vi håper, er at deltakerne – og arbeidsstedene – selv tar ansvar for å drive prosjektene framover. Det betyr ikke at lederne for verkstedet – det vil si Jannicke Røgler og jeg selv – jobber mindre enn før. Det er ofte mer krevende å veilede en gruppe enn å undervise den samme gruppen.

En vanlig lærer bestemmer selv hva som skal gjennomgås – og kan forberede seg i ro og mak. En veileder har langt mindre kontroll over situasjonen. Når ti deltakere kommer med hvert sitt prosjekt, blir veilederen nærmest en målvakt – som bør fange opp hver eneste ball – uansett hvilken retning den kommer fra.

Vi kan heller ikke forlange at prosjektene skal være fiks ferdige før deltakerne ankommer. Det å gi praktiske prosjekter en håndterbar form er en sentral del av det statistiske håndverket. Veiledere og praktikanter er nødt til å delta i en prosess som kan strekke seg over dager og uker. Kunsten å stille de riktige spørsmålene er den mest krevende delen av arbeidet.

Nedenfor har jeg klippet og limt sammen beskrivelser av de ti prosjektene – slik de er beskrevet av deltakerne i denne første fasen. Det blir sikkert en del endringer underveis – men de kommer vi tilbake til. Alle som deltar, vil dokumentere statistikkarbeidet på (de nye) bloggene sine. En felles inngang til alle bloggene – der også Jannickes kvitretank og Samstat-bloggen er med – er laget på Netvibes.

Fagbibliotek

Høgskolen i Østfold

HiØ har hatt større fokus på statistikk de siste årene.

Vi ønsker å dokumentere påstander, og ikke lenger synse om hvordan det er i biblioteket. Derfor har vi satt av tid til både å være med i indikatorarbeid for norske universitets- og høgskolebibliotek og gjennomført TTT-tellinger.

  • Ta i bruk indikatorene som er utarbeidet for universitet- og høgskolebibliotek
  • Fortsette med TTT-tellinger og se utviklingen gjennom et år
  • Hvordan presentere og formidle bibliotekets statistikk på en god måte på egen institusjon?

Høgskolen i Vestfold

  • Lage lenkesamling. Fortsette arbeidet med å få oversikt over feltet! Jeg er så vidt i gang med søking etter aktuell litteratur og vil forløpende oppdatere lenkesamlingen til aktuell litteratur på bloggen.
  • Beskrive tilbudet Høgskolen i Vestfold har til studentene i dag. Sannsynligvis vil det være en fordel å begrense problemstillingen til Helsefag, fagområdet som jeg selv er kontaktbibliotekar for. Ressurser her vil være intern loggføring som de bibliotekansatte rutinemessig fører etter undervisning.
  • Finne aktuelle arbeidsmetoder for å vurdere effekten av undervisningen vi utfører, eksempelvis en enkel empirisk undersøkelse. Aktuelle metoder kan være observasjoner av atferd, undersøke litteraturlister i studentoppgaver, komparativ studie. Det er dermed ikke et stort statistisk materiale som er målet med oppgaven, men…
  • Lage nye rutiner og arbeidsmetoder som gjør det mulig for oss bibliotekansatte å gjøre observasjoner/evalueringer i arbeidshverdagen. Ønsket er å bruke disse til å vurdere og endre/justere praksis med undervisning etter hvert som vi ser behovet.

Fylkesbibliotek

Finnmark

  • Et hovedmål er lage en bedre fellesoversikt av finnmarksdata innen folkebibliotek, med forhåpentligvis muligheten til større tolkningsgrunnlag for å si noe om variasjon og likheter innad i et geografisk stort fylke
  • Ønske om å kunne si noe om behov og muligheter for de kommunale bibliotekene og for fylket som helhet
  • Visualisering og grafisk framstilling av sammensatte tall vil være en del av jobben og målet
Praktisk
  • Trafikktellinger via skjemaer (som gjøres tilgjengelige for bibliotekene via for eksempel mail) (ovenfra hvor brukertilfredshet ikke måles)
  • Disse tallene vil kyttes opp mot ellers meningsfulle KOSTRA-tall, andre tall fra åpne folketellingsbaser og ABM-tall
  • Bruke sorteringgsverktøy til å kjøre datasettene og visualiseringsprogram (gjerne i ett som excel)
  • Tolkning og presentasjon!

Troms

Hovedoppgaven skal være å finne fram til en felles strategi for bruk av statistikk i folkebibliotekene i Troms. To viktige poeng: at statistikkarbeidet ikke skal spise av allerede dårlig tid og at man opplever å jobbe i et fellesskap.

  • Utvikle en fast og enkel mal for felles verktøy og felles metoder/rutiner.
  • Utvikle et tidsskjema/årshjul, hvor det fremgår hvilke tema det skal lages statistikk på, tidsfrister, presentasjonsform og målgruppe (journalister, politikere, budsjettarbeid).
  • Bli enige om hvilke og eventuelt utvikle nye indikatorer man skal bruke for å måle forskjellige problemstillinger.
  • Etablere regelmessig kompetansearbeid for kommunene omkring praktisk bruk av bibliotekstatistikk.
  • Fylkesbiblioteket mangler statistikk for en del virksomhetsområder, særlig prosjektarbeid, utviklingsarbeid og deltagelse i styringsgrupper.
  • Skolene mangler også noe statistikk for sin bruk av folkebiblioteket. Ønsker å se på måter å føre statistikk for dette.

Små folkebibliotek

Lyngdal

  • Besøksstatistikken og utlån ved det lokale biblioteket viser bruk av bibliotek.
  • Bør økt bruk føre til ekstra ressurser ved kommunens budsjettbehandling?
  • Hvor mye har konsumprisindekesen steget de siste 10 årene?
  • Hvor mye har media budsjettet økt de siste 10 årene?
  • Fører økt innkjøp og aktualitet til økt bruk?

Det burde ha vært en selvfølge at budsjettet til bibliotekene økte år for år for at ikke tilbud sakte skal bli dårligere. Spørsmålene som er stilt her, er relevante hver høst når kommunen starter på budsjettbehandlingen. Lønningene til de ansatte stiger og det blir automatisk lagt inn i budsjettet. Brukerkostnadene for biblioteksystemet, Biliofil, følger konsumpris indeksen og blir automatisk lagt inn i kommunes databudsjett. Kostander til drift av biblioteket ellers, f.eks. mediabudsjett, rekvisita og utstyr blir ikke automatisk justert opp i forhold til konsumpris indeksen.

Modum

Skolebibliotekplanen
  • utarbeidet av adm. i 2007
  • vedtatt av kommunestyret i 2008
  • gir føringer for samarbeidet mellom skolene og biblioteket
  • fra høsten 2008 får alle barn i barneskolen undervisning i bibl.kunnskap
  • fra høsten 2009 får alle ungdomsskoleelever undervisning i kildekritikk og søkemetoder på nett
Har innføring av skolebibliotekplanen i gitt økt bibliotekbruk blant barn og unge i Modum?
  • Hva bruker barn og unge biblioteket til?
  • Hva låner de?
  • Hva vil de ha?
På sikt:  måle hvilken effekt undervisningen på ungdomsskolen gir.

Jæren

Statistikkens rolle i systematisk samlingsutvikling:

Jeg ønsker å finne ut hvordan bibliotekene Klepp, Sola og Time, som nå har felles katalog, kan dra nytte av dette i sin samlingsutvikling. Er de ulike deler av samlingene riktig vektet i forhold til utlånet? Har det vært satsingsområder på de forskjellige bibliotekene som forklarer ulikheter i innkjøp og utlån?

  • Finne ut om eventuelle skjevheter er et resultat av:
  • spesifikke satsingsområder
  • kategoriseringer
  • kasseringspraksis
Bevisstgjøring rundt over- og underkapasitet i bibliotekenes delsamlinger. En mer effektiv ressursbruk.

Store folkebibliotek

Deichmanske bibliotek

Mye interessant å jobbe med:

  • statistikk som redskap for samlingsutvikling
  • hvordan bruke KOSTRA-tall + om forholdet mellom abm-tallene og kostratallene.
  • bruke indikatorene for folkebibliotek
  • vil også se på forholdet mellom medier/lønn og besøk/utlån. Dessuten disse elementene hver for seg. Bør en satse mer på personale eller medier?
  • brukersurvey?
  • grafisk framstilling av statistikk
  • måling av effekten av ulike tiltak, – om mulig.
    • lesesirkler,
    • lese- og språkstimulering,
    • ”lesefrø”,
    • tiltak retta mot barnehager
Stavanger (Sølvberget)
Jeg har valgt temaet “Statistikk som verktøy for samlingsutvikling”.
Bakgrunnen er at vi ved vårt bibliotek er nødt til å krympe arealet i magasinet fordi kinoen skal bygge ut med nye kinosaler. Grovt estimert tror jeg at vi kommer til å miste ca 2/3 av arealet i magasin. Slik det ser ut nå vil byggingen starte høsten 2011

Dette er kan ses på som en gylden anledning til å se litt nærmere på samlingsutvikling generelt og kassering spesielt. For å få ett grovt inntrykk av mengde bøker og annet som befinner seg i magasinet i dag, begynner jeg med å finne ut hvor mange “item” vi har i magasin pr. i dag.

Bærum bibliotek (Rykkinn)

Dokumentasjon av filialens tjenesteproduksjon ved hjelp av statistiske metoder
  • Dagens filial
  • Befolkningsgrunnlag – demografi
  • Beliggenhet
  • Dagens tjenestetilbud
Hvem er brukere av Rykkinn avdeling? Hva gjør de på biblioteket?
  • Statistikk fra Bibliofil – avgrenset til postnummer, fordelt på alder og kjønn
  • Befolkningsstatistikk.
  • Prosentvis andel av befolkningen med samme postnummer, som er bibliotekbrukere.
  • Brukeratferd / observasjoner
  • Trafikktellinger
  • ABM-statistikk på filialnivå
  • Utlån/beøk – kostra

Har vi det rette tilbudet? – relevant tilbud? Er brukerne fornøyd/misfornøyd?

  • Utlånsstatistikk
  • Bokvalg/ kassering
  • Omløpshastighet
  • Hvordan jobber vi?

Er lokalene tilpasset brukernes behov?

  • Hvordan fungerer lokalene?
  • Observasjoner/spørreundersøkelse

Ressurser

Kategorier:SIP
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2010-10-18, kl. 16:09
  2. 2010-10-24, kl. 15:25
  3. 2010-11-07, kl. 17:39

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: