Hjem > Indikatorer > Nye indikatorer: høringsuttalelse

Nye indikatorer: høringsuttalelse

Høringsuttalelse fra Samstat og SFP



Vi takker for tilsendt høringsdokument og for muligheten til å vurdere forslaget

A. Bakgrunn

Både folke- og skolebibliotekarer har etterlyst en mer anvendbar bibliotekstatistikk siden tidlig på 2000-tallet. Det er flere årsaker til dette.

  • Innføringen av digitale medier har forandret måten bibliotekene brukes på (nettbesøk, dataspill, Biblioteksvar)
  • Innføringen av digitale biblioteksystemer har styrket adgangen til kvantitative data (utlån fordelt på kjønn og aldersgrupper, omløpstall i delsamlinger)
  • Innføringen av KOSTRA har ført til at kommunene legger større vekt på statistiske sammenlikninger enn tidligere (benchmarking, avvik, gruppering av kommuner).

Dagens situasjon er paradoksal.

Bibliotekene har tilgang på en overflod av styringsdata gjennom sine katalogsystemer. De nasjonale bibliotekaktørene har likeledes rik tilgang på data fra den årlige statistikken. Men disse pyramidene av data blir nesten ikke bearbeidet. Biblioteksektoren er i og for seg ganske godt dokumentert. Men dokumentasjonen arkiveres uten å bli brukt – både på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå.

Dette er ikke spesielt for Norge eller for biblioteksektoren. I industrisamfunnet finner vi ofte et skarpt skille mellom administrativ innsamling – og strategisk bruk – av statistikk. Forvaltningen tok bare ansvar for å samle inn informasjonen – og overlot den videre bearbeiding av data til “andre”. Kunnskapssamfunnet er annerledes. Her må vi argumentere empirisk. For å fungere like effektivt og slagkraftig som våre konkurrenter, må vi skape tettere koplinger og raskere rytmer mellom innsamling, analyse, formidling og bruk. Slagordet kunnskapsbasert praksis uttrykker denne forståelsen.

Dagens situasjon, både i Norge og internasjonalt, kan beskrives slik:

  1. vi har svært ujevn tilgang på data
  2. der det er lett å finne data, får vi svært detaljerte opplysninger – ofte til overmål
  3. på områder der det er krevende å innhente data, kan vi mangle grunnleggende informasjon
  4. foreliggende data presenteres i lite bearbeidet – og dermed lite brukervennlig form
  5. de statistiske kommentarene dreier seg hovedsaklig om tallene – i form av enkle tabellkommentarer, og ikke om de praktiske eller prinsippielle spørsmålene tallene skal belyse
  6. feltet er fragmentert: data fra ulike kilder og systemer blir i svært liten grad sammenholdt

Kunnskapsbasert praksis forutsetter en investering av tid, energi og oppmerksomhet. Bibliotekene må ville forandring. Vi må utvikle systemer som ivaretar hele den statistiske verdikjeden: innsamling, bearbeiding, presentasjon og bruk av data. Dette gjelder alle forvaltningsnivåer: kommune, fylke, stat og internasjonalt.

Det er de senere leddene i kjeden som er vanskeligst å gjennomføre. Selve datainnsamlingen er arbeidskrevende, men krever ikke noen stor intellektuell innsats. Fornuftig bearbeiding, presentasjon og bruk – derimot – kan ikke foretas ved mekaniske rutiner eller kjøpes på konsulentmarkedet. Disse operasjonene forutsetter både faglig kompetanse og strategisk dømmekraft. Statistikken har bare verdi dersom den gir positive bidrag til bibliotekets argumenter og beslutninger. Skal det skje, må kvaliteten i statistikkarbeidet vektlegges.

Fra 2006 til 2010

I 2006 opprettet en gruppe bibliotekorganisasjoner et eget utvalg – Samstat – for å samordne bibliotekenes interesser på dette området. Utvalget bidro til at bibliotekindikatorene i KOSTRA, som det var betydelig misnøye med i feltet, ble revidert sommeren 2006.  KOSTRA dekker imidlertid bare noen få av de indikatorene bibliotekfeltet trenger for å dokumentere, analysere og synliggjøre sin virksomhet. Derfor var det positivt at Bibliotekmeldingen lanserte statistikk som et eget satsingsområde.

I 2007 opprettet ABM-utvikling en arbeidsgruppe – med representanter fra fagmiljøet – som skulle foreslå endringer i folkebibliotekstatistikken. Hensikten var å sikre brukerinnflytelse. Samstat var representert ved Jørn Helge Dahl. Gruppen bidro til revisjoner av statistikkskjemaet i 2007 og 2008.

I 2008 opprettet ABM-utvikling to arbeidsgrupper som skulle foreslå indikatorer for hhv. folke- og fagbibliotek (UH-sektoren). Jørn Helge Dahl fortsatte i folkebibliotekgruppen. Sommeren 2009 la først «fag»- og deretter «folkegruppen» fram sine forslag i form av blogger og inviterte til kommentarer på nettet. Samstat bidro med en rekke forslag via sin statistiske rådgiver (Tord Høivik). I januar 2010 ble et lett revidert forslag til indikatorer for folkebibliotek sendt på høring, med frist 1. mars. Forslaget skal presenteres for fagmiljøet på Bibliotekmøtet i Hamar 18. mars 2010.

Krav til datainnsamling

I prinsippet kan vi arbeide med indikatorutvikling på to måter: ovenfra og ned eller nedenfra og opp. Hvis vi går nedenfra, starter vi med de data og rutiner vi allerede har, og ser på hvordan de kan forbedres. Hvis vi går ovenfra, starter vi med hva vi har lyst til å vite, og undersøker hva som er mulig å få til. Utgangspunktet kan altså være en kartlegging (nedenfra) eller en ønskeliste (ovenfra).

Begge tilnærminger kan i og for seg være nyttige. Men det er verdt å huske på at de etablerte statistiske systemene ofte er store, dyre og godt innarbeidet. Det er lett å foreslå endringer – men krevende å gjennomføre dem.  Innsamling av helt nye data er vanligvis både dyrt og metodisk krevende. Storbyundersøkelsen av brukeratferd var et typisk eksempel. Det empiriske materialet er enestående, men den endelige prisen for prosjektet – i penger og timeverk – gjør at denne typen datainnsamling ikke kan gjennomføres på rutinemessig basis.

B. Vurdering av forslaget

Tjuetre av de foreslåtte trettifem indikatorene kan (nokså) lett beregnes med dagens systemer og ressurser.

Biblioteksystemet

To indikatorer krever rapporter fra biblioteksystemet

  • A7 Andel utgifter til innkjøp/tilgang brukt på elektroniske medier
  • C7 Omløpshastighet ikke-skandinaviske medier

KOSTRA

Åtte kan beregnes ut fra KOSTRAs database

  • A1 Bibliotekets andel av kommunens driftsregnskap
  • A3 Utgifter til lønn per innbygger
  • A4 Utgifter til medier per innbygger
  • A5 Forholdet mellom utgifter til innkjøp/tilgang medier [på den ene siden) og lønn [på den andre]
  • B1 Fysiske besøk per innbygger
  • B3 Utlån (fysisk) per innbygger
  • C1 Årsverk per 1000 innbyggere
  • C2 Tilvekst fysiske medier per 1000 innbygger

ABM-statistikk forøvrig

Tretten krever andre tall fra ABM-statistikken

  • A2 Kostnad per åpningstime
  • B2 Nettbesøk per innbygger
  • B4 Antall nedlastede/streamede dokumenter per innbygger
  • B6 Andel eksterne lånere
  • B7 Antall deltakere på arrangementer per innbygger
  • B8 Antall deltakere på kurs/opplæring/litteraturformidling per innbygger
  • C3 Tilvekst elektroniske medier per 1000 innbygger
  • C4 Forholdet mellom tilvekst av elektroniske og fysiske medier
  • C5 Kulturfondmedienes andel av den totale fysiske tilveksten
  • C8 Innlån fra andre bibliotek i forhold til utlån til andre bibliotek
  • C9 Andel av bibliotekets totale utlån som kommer fra egen samling
  • C11 Del av bibliotekansattes arbeidstid satt av til direkte publikumskontakt
  • D3 Antall arrangementer per årsverk

Nye data

De øvrige tolv indikatorene vil kreve innsamling av nye data. Bibliotekene må registrere

  • Antall eksterne samarbeidstiltak (D4)
  • Bruk av sitteplasser gjennom året (B9)
  • Antall innbyggere med ikke-skandinavisk bakgrunn (C6)
  • Antall besøkende med ikke-skandinavisk bakgrunn (B5)
  • Hvordan de bibliotekansatte bruker sin arbeidstid i forhold til sju spesifiserte oppgaver (C10, C12, C13, D1, D2, D5, D6)
Våre kommentarer
Biblioteksystemet
  • Begrepet ikke-skandinavisk (C7) brukes ikke av Statistisk sentralbyrå, som skiller mellom gruppene norsk, vestlig og ikke-vestlig. Vi går inn for å benytte de vanlige kategoriene.
  • Hverken A7 eller C7 egner seg som nasjonale indikatorer.

KOSTRA

  • Bruk av indikatoren A1 – bibliotekets andel av kommunens driftsregnskap – bør frarådes så lenge kommunenes rutiner varierer så mye som de gjør i dag. For å få sammenliknbare data anbefaler vi å bruke summen av lønns- og medieutgifter i stedet for driftsutgiftene totalt.
  • A5 kan gjerne erstattes med medieutgifter som andel av lønns- og medieutgifter – det blir mer intuitivt forståelig

Som nasjonale indikatorer anbefaler Samstat

  • Bibliotekets andel av kommunens driftsregnskap
    • foreløpig basert på lønn+medier
  • Utgifter til medier per innbygger
  • Fysiske besøk per innbygger
  • Utlån (fysisk) per innbygger
  • Årsverk pr 1000 innbyggere – eller innbyggere pr. årsverk (KOSTRA)

Dersom antall fysiske besøk skal telles ved stikkprøver, anbefaler ABM-utvikling fortsatt å velge to antatt jevne og normale uker, for eksempel ukene 13 og 39. Begge disse ukene ligger i folkebibliotekenes høysesong, og vil derfor gi tall som er for store. Feilen kan lett ligge over ti prosent.

ABM – og eventuelt SSB – bør utarbeide detaljerte retningslinjer – som prøves ut i praksis – for hvordan antall besøk på folkebibliotek skal defineres (begrepsmessig) og registreres (teknisk). Elektroniske tellere kan være misvisende – og bør kalibreres manuelt.

Siden utlånsdata er lett tilgjengelige. bør de utnyttes langt grundigere enn i dag. Det finnes en god del lokale undersøkelser, men det som trengs nå, er enkle og standardiserte metoder som er prøvd ut i prakis og implementert i biblioteksystemene. Et prøveprosjekt, med andre ord.
ABM-statistikk forøvrig

  • Kostnad pr. åpningstime (A2) er lett å beregne, men krevende å tolke. Den bør prøves grundig ut før den eventuelt anbefales.
  • Registreringen av nettrafikken (B2) bør omfatte både nedlastede sider, antall besøk og antall unike brukere – alt sett i forhold til folketallet.
  • Oppmerksomhet er et knapphetsgode. Tilvekst av elektroniske medier (C3) er neppe særlig interessant som allmenn indikator.
  • Forholdet mellom tilvekst av elektroniske og fysiske medier (C4) bør prøves grundig ut før den eventuelt anbefales.
  • Innlån fra andre bibliotek i forhold til utlån til andre bibliotek (C8) er neppe særlig interessant som allmenn indikator.
  • Det samme gjelder andel av bibliotekets totale utlån som kommer fra egen samling (C9). Problemet er ikke innlånet, men forespørslene som blir droppet.
  • C11 – altså den direkte publikumskontakten – kan være en nyttig indikator – men den må benyttes før den blir interessant. Vi har jo hatt den i mange år uten å bruke den.

Som nasjonale indikatorer anbefaler Samstat

  • Nett-trafikk per innbygger (tre indikatorer)
  • Kulturfondmedienes andel av den totale fysiske tilveksten
  • Del av bibliotekansattes arbeidstid satt av til direkte publikumskontakt

Nye data

  • Opptelling av eksterne samarbeidstiltak krever neppe mye arbeid, men vi oppfatter ikke D4 – Samarbeidstiltak per årsverk – som en særlig relevant indikator.
Når det gjelder de andre indikatorene, er det for tidlig å starte med utstrakt bruk. Samstat anbefaler at:

  • ABM undersøker muligheten for å registrere besøkstimer og aktivitetstyper på løpende basis ved et utvalg av bibliotek.
    • Slike undersøkelser er nå gjennomført på prosjektbasis ved 50-60 bibliotek («trafikktellinger»)
    • De kan lett kartlegge bruk fordelt på kjønn (alder er noe mer krevende)
    • Bruken av sitteplasser kan inngå i slike undersøkelser.
  • Ikke-skandinavisk erstattes med ikke-vestlig
  • ABM prøver ut og dokumenterer metoder for å registrere ikke-vestlige besøk.
    • Dokumentasjon bør ta hensyn til kostandene ved innhenting og bearbeiding av denne typen data.
  • ABM prøver ut og dokumenterer metoder for å registrere personalets tidsbruk
Andre forslag
Samstat går fortsatt inn for at
  1. Tallene for husleie og for bibliotekets areal tas inn i den vanlige ABM-statistikken.
  2. Bibliotekens Wifi-tilbud registreres.

– og at det utformes indikatorer basert på disse variablene.

Vi vil også gå inn for at omløpstallene for faglitteratur, skjønnlitteratur og barnebøker tas inn i det nasjonale indikatorsettet.

Med vennlig hilsen

  • Kari Bjørklid (Samstat)
  • Bozena Rasmussen (Samstat/SFP)
  • Kari Frodesen (SFP)

VEDLEGG

Indikatorer som krever ny datainnsamling

A ØKONOMI

  • A6 Kostnader per nedlastede dokument

B BRUK/BESØK

  • B5 Andel besøkende med ikke-skandinavisk bakgrunn
  • B9 Bruk av sitteplasser

C SAMLINGER/TJENESTER/PROSESSER

  • C6 Medietilbud på ikke-skandinaviske språk
  • C10 Del av bibliotekansattes arbeidstid brukt til behandling av dybdereferanser
  • C12 Del av bibliotekansattes arbeidstid brukt på regionale/nasjonale svartjenester
  • C13 Del av bibliotekansattes arbeidstid brukt til skolerettet arbeid

D UTVIKLING/INNOVASJON/MARKEDSFØRING

  • D1 Del av bibliotekansattes tid brukt i utviklingsprosjekter/prosjektarbeid
  • D2 Del av bibliotekansattes tid brukt på kompetanseheving av egne ansatte
  • D4 Samarbeidstiltak per årsverk
  • D5 Del av bibliotekansattes arbeidstid brukt på eksterne arrangementer
  • D6 Del av bibliotekansattes arbeidstid brukt på sosiale teknologier

Prinsipper

Vi vil også minne om de femten ønskemålene for statistikkutvikling som vi formulerte for to år siden:

  1. Revisjonsarbeidet bør ikke dreie seg om et registreringsskjema, men om et statistisk kretsløp.
    • Det er kretsløpet – måten bibliotek-Norge produserer og bruker statistikken på – som må løftes.
    • Kretsløpet omfatter begreper, indikatorer, skjema, bearbeiding, presentasjon og lagring for ettertida.
  2. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å la de mindre bibliotekene rapportere færre opplysninger enn de store.
  3. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å samle inn noen data ved utvalgsundersøkelser.
    • Deltakerne i utvalget kan eventuelt rotere.
  4. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å samle inn noen data med lengre mellomrom enn et år.
    • Dette er spesielt aktuelt for størrelser som normalt forandrer seg med lange mellomrom, som areal og nærmeste overordnede].
  5. ABM og SSB bør avklare og presisere for miljøet hvilke utgifter til husleie, data og annen infrastruktur som skal inkluderes når kommunene rappporterer bibliotekets driftsutgifter.
  6. Forskjellen på selvstyrt og sentralstyrt tilvekst bør synliggjøres.
    • Den delen av tilveksten (antall enheter) som finansieres av Kulturfondet defineres som en underkategori i tilvekststatistikken.
    • Disse tallene kan alternativt – og fortrinnsvis – rapporteres inn fra sentralt hold, dvs. Kulturrådet og Biblioteksentralen].
  7. Tallene for husleie og for bibliotekets areal tas inn i den vanlige ABM-statistikken.
  8. ABM og SSB utarbeider detaljerte retningslinjer – som prøves ut i praksis – for hvordan antall besøk på folkebibliotek skal defineres (begrepsmessig) og registreres (teknisk).
  9. ABM og SSB ber et par større bibliotek eller fagmiljøer prøve ut prosedyrer for måling av nettbaserte bibliotektjenester.
    • Miljøet har et akutt behov for begrepsutvikling og prosedyrer for måling av slike tjenester.
  10. ABM undersøker muligheten for å registrere besøkstimer og aktivitetstyper på løpende basis (ved et utvalg av bibliotek?).
    • Slike undersøkelser («trafikktellinger») er nå gjennomført på prosjektbasis ved 50-60 bibliotek
  11. Samarbeidet med systemleverandørene bør utvides.
  12. ABM setter i gang et prøveprosjekt med statistikk i sanntid – i samarbeid med interesserte folkebibliotek, fylkesbibliotek og systemleverandører. Noen sentrale indikatorer – som utlån, besøk og nettbesøk – må kunne publiseres månedlig, i hvert fall.
  13. For å analysere en del sammenhenger i dybden, må vi ha data på filialnivå. I dag er det for eksempel umulig å måle hva åpningstidene betyr for utlån og besøk.
  14. Bibliotekens Wifi-tilbud bør absolutt registreres.
  15. Hele databasen bør tilrettelegges for gjenbruk – til planlegging, forsknings- og læringsformål.
Kategorier:Indikatorer
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: