Hjem > Indikatorer > Folkebibliotekforslaget

Folkebibliotekforslaget

I går la ABM-utvikling fram et forslag til 35 styringsindikatorer for folkebibliotek

ABM-utvikling vil i samarbeid med bibliotekmiljøet komme frem til et mindre antall indikatorer som egner seg for nasjonal sammenlikning.

Samarbeidet tar i første omgang form av en skriftlig høring, der høringsinstansene hver for seg tar stilling til dokumentet og så sender sine kommentarer til direktoratet.

Dette er en typisk forvaltningsmodell – ikke en effektiv faglig arbeidsform, tenker jeg. Et tidligere forslag ble lagt fram som blogg i fjor. Det var et positivt tiltak. Der har noen av oss kommet med faglige kommentarer. Men hele bloggen – med kommentarer – er nå fjernet fra nettet. Da forsvinner  læringseffekten og dokumentasjonen av den faglige debatten.

Siden de 35 forslagene ikke er begrunnet, er det svært vanskelig å ta stilling til dokumentet. Prosjektgruppen har diskutert et stort antall indikatorer, blir det opplyst, men hva disse diskusjonene gikk ut på, får vi ikke vite. Mange indikatorer har blitt forkastet underveis. Prosjektgruppen mente at de ikke oppfylte kravene som lå til grunn for arbeidet med indikatorene:

  • Enkel tilgang til data
  • Hensiktsmessig for sammenlikning (internt/eksternt)
  • Relevant for aktiviteten/oppgavene/målene for folkebibliotekene

På en rekke steder blir bibliotekarene bedt om å ta hensyn til kommunens størrelse, topografi og antall bibliotekavdelinger når de skal bruke indikatorene. Spørsmålet er: hvordan?

Gruppen har også – sier dokumentet – prøvd ut disse indikatorene i egen virksomhet. Men resultatene av denne utprøvingen får vi ikke adgang til. Bibliotekmiljøet blir altså bedt om å ta stilling til en serie forslag uten at dokumentasjonen av hvordan indikatorene virker i praksis blir lagt fram. Det er nok mulig å peke på diverse problemer med forslaget. Nedenfor nevner jeg fire. Men indikatorenes verdi bør etableres gjennom systematisk utprøving – og åpen diskusjon av erfaringene – før direktoratet kommer med sine faglige anbefalinger til miljøet.

Tidsbruk

Åtte av de 35 indikatorene (C10-13, D1-2 og D5-6) forutsetter detaljert kartlegging av de bibliotekansattes tidsbruk. Metodikken er i og for seg kjent. Statistisk sentralbyrå gjennomfører jevnlig omfattende tidsbruksundersøkelser. Men metoden er arbeidskrevende. Den har – så vidt jeg vet – aldri vært benyttet i norske bibliotek. Her er det definitivt  ikke snakk om enkel tilgang til data.

Dersom gruppen har prøvd ut slike undersøkelser i sine egne bibliotek, bør vi få adgang til resultatene. Det er også viktig å få vite hvor mye tid og arbeid selve undersøkelsene tar. Dersom gruppen ikke har prøvd ut metoden, ser jeg ingen grunn til å vurdere den på et rent hypotetisk grunnlag.

Kulturelt mangfold

Prosjektgruppa ønsket å finne fram til målbare indikatorer som kunne si noe om bibliotekene som … arena for kulturelt mangfold. Det er en ny og viktig målsetting. På nasjonalt nivå har SSB nettopp publisert en meget interessant studie av innvandreres bruk av kultur og medier – inkludert bibliotek: se Romantikk i Vest med lenker. Byrået har godt etablerte metoder for å samle inn denne typen informasjon ved hjelp av telefonintervju. ABM-utvikling foreslår en annen tilnærming:

Følgende spørsmål stilles muntlig til et tilfeldig utvalg besøkende: ”Hvilke språk snakker dere hjemme?” Dersom andre språk enn norsk, svensk og dansk oppgis, regnes vedkommende som tilhørende gruppen for besøkende med ikke-skandinavisk bakgrunn.

Jeg vil ikke anbefale denne løsningen uten grundig forarbeid, siden

  • Gruppen ikke diskuterer forskjellen mellom brukerpopulasjon og populasjonen av besøk.
  • Den ikke har angitt noen metodikk for å trekke et tilfeldig utvalg.
  • Kategorien skandinavisk (og det motsatte) ikke brukes av SSB
  • Mange innvandrere (i SSBs forstand) snakker norsk hjemme.

Utvalgte uker

Dersom antall fysiske besøk skal telles ved stikkprøver, anbefaler ABM-utvikling fortsatt å velge to antatt jevne og normale uker, for eksempel ukene 13 og 39. Begge disse ukene ligger i folkebibliotekenes høysesong, og vil derfor gi tall som er for store. Feilen kan lett ligge over ti prosent.

Bibliotekets andel av kommunens driftsregnskap

Denne indikatoren, som er den første på lista, kan brukes internt for å se utviklingen over år, men også for å sammenlikne med bibliotek i andre kommuner. Det må tas hensyn til kommunens størrelse, topografi og antall bibliotekavdelinger. Inntil husleie og andre infrastrukturutgifter behandles likt i ulike kommuner, blir det misvisende å sammenlikne med bibliotek i andre kommuner. Dette problemet har vært diskutert i en årrekke og er grundig dokumentert både fra praksisfeltets og forskningsmiljøets side.

Framskritt

La meg imidlertid avslutte med noen positive kommentarer.

  • Overgangen fra lån (med fornyelser) til førstegangslån (B3) vil gi mer realistiske utlånstall.
  • Skillet mellom selvvalgte medier og kulturfondsmedier vil gi et mer realistisk bilde av samlingsprofilen
  • Skillet mellom lokale (hjemmehørende) og eksterne lånere vil gi nyttig innsikt i bruksmåter
  • Fokus på bruk av sitteplasser peker i riktig retning : vi bør vite mer om hvordan rommet utnyttes

Bibliotekstatistikken er i bevegelse – i riktig retning.

Ressurser

Plinius

Kategorier:Indikatorer
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: