Hjem > ABM-u > Statistikk i Digitaliseringsmeldingen

Statistikk i Digitaliseringsmeldingen

Digitaliseringsmeldingen ser ikke systematisk på statistikken – men har flere interessante momenter underveis.

[Resten er sitater].

Læringsressurser

Det finnes lite statistikk om hva som er tilgjengelig av digitale læringsressurser. En undersøkelse som ITU (Forsknings-og kompetansenettverket for IT i utdanning) har gjennomført på oppdrag fra Forleggerforeningen viser at det finnes ca. 300 digitale læringsressurser tilgjengelig for videregående opplæring. De store fellesfagene dominerer, og det er et fåtall tilbydere.

For de mange små fagene i videregående opplæring er situasjonen ujevn. Når det gjelder bruk av digitalt innhold viser studien ITU Monitor 2007 følgende:

  • Rundt halvparten av elevene i ungdomskolen og i videregående opplæring bruker oppslagsverk på nettet daglig eller ukentlig.
  • Bruken av fagsider og nettportaler er noe lavere. [Jeg ville sagt betydelig lavere].
    • 14 prosent av elevene på 7. trinn og 28 prosent av elevene på VG2 bruker slike ressurser daglig eller ukentlig.
  • Rundt 80 prosent av lærerne bruker fagsider og nettportaler daglig eller ukentlig.
  • 60–70 prosent av lærerne bruker oppslagsverk på nettet.

Disse tallene sier imidlertid svært lite om hvordan nettressursene brukes pedagogisk.

Usikker statistikk

ABM-statistikken for 2007 viser for eksempel at museene i Sogn og Fjordane har registrert elektronisk om lag 52 000 kulturhistoriske gjenstander av de i alt 104 000 som finnes i samlingene.

Stikkprøve viser at bare 8000 av disse 52 000 som er registrert elektronisk, har digitale foto av gjenstandene lagt inn i basen.

En god elektronisk registrering av gjenstander i museene må som standard omfatte blant annet digitale foto av gjenstanden eller objektet. Etter en slik definisjon av god elektronisk registrering har museene i Sogn og Fjordane ikke registrert 49 prosent av gjenstandene, men bare om lag 7,5 prosent [!]. For museene i Akershus gir slik sammenligning ennå større utslag.

De fleste postene i kolonnen for «Registrert i elektronisk form» representerer derfor sannsynligvis bare en kortfattet kataloginformasjon og ikke digitale gjengivelser av de katalogiserte gjenstandene.

Her har åpenbart museene ikke fått klare regler (fra ABM-utvikling?) for hvordan statistikken skal føres.

Åtti millioner fotografier

I ABM-skrift #34 «Ut av mørkerommet. Forvaltning av kulturhistorisk fotografi i Norge» (ABMutvikling 2007), gis det (s. 28) et forsiktig anslag om at det finnes mer enn 60 millioner verneverdige fotografier i Norge.

Dette er anslag for bevaringsverdige konvensjonelle fotografier, og tallet vil neppe stige nevneverdig, etter som perioden for den før-digitale fotografering i hovedsak må anses som avsluttet.

Det er ikke medregnet fotosamlinger i lokal-og regionavisene. Dette er store – og svært verdifulle – samlinger, og tar vi disse med, kan overslaget oppjusteres til opp mot 80 millioner.

I dag er ca. 30 millioner fotografier i norske abm-institusjoners forvaltning, og mengden er raskt voksende. Jfr. ABM-skrift #49 (Statistikk for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling 2008). Resten av materialet er på private hender, Som eksempel nevnes at antallet fotografier i Aftenpostens fotoarkiv anslås til 6 millioner.

Tilveksten i abm-institusjonene vil øke de nærmeste årene, fordi mange av de fysiske bildearkivene blir overflødige for private arkivskapere etter at de har digitalisert det de mener er interessant for egen virksomhet (for eksempel aviser).

Stor trafikk til digitalarkivet

I snitt er rundt 10–12 000 unike brukere innom Digitalarkivet hver dag.

Storparten av disse sitter ved datamaskiner i Norge, men andelen av utlendinger er likevel betydelig. Her er det brukere fra USA og Canada som utgjør den største gruppen, men også Danmark og Sverige står for betydelige innslag. Slektsgranskerne er den klart største brukergruppen, og har vært det så lenge tilbudet har eksistert.

Tidligere var det stor forskjell mellom sommerog vintertrafikk i Digitalarkivet, men de siste årene er denne forskjellen blitt langt mindre. Brukerne har nå tilgang til Internett året rundt, også når de er på ferie. Halvparten av døgntrafikken faller etter kl. 16.00, og det er søndager og mandager som er dagene med størst trafikk, mens fredager og lørdager ligger i motsatt ende av skalaen.

Etter medieoppslag om Digitalarkivet har det kommet perioder med kraftig økning av trafikken. Etter slike oppslag vil trafikken normalt roe seg ned igjen etter noen dager, men legge seg på et noe høyere gjennomsnittsnivå enn tidligere.

Statistikken viser at Digitalarkivet har hatt en sterkt økende trafikk gjennom de 11 årene nettstedet har eksistert. Fra 8,8 millioner søk i startåret 1998, var man i 2008 kommet opp i 72,9 millioner søk i databasene. I det skannede materialet startet man med 34 millioner nedlastede sider i 2006, økende til 104 millioner sider i 2008.

Kategorier:ABM-u
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: