Hjem > . > Ubrukt statistikk

Ubrukt statistikk

Bibliotekmeldingen sier også noe om statistikken.

Jeg kommenterer avsnittet, som står i kapittel 10 (Nasjonal samordning av arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet) setning for setning.

  • Institusjonen [ABM-utvikling] innhentar i dag store mengder statistiske data frå abm-institusjonar, delvis i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.
    • Det stemmer.
  • Med unnatak av ein samlepublikasjon kvart år vert dette omfattande materialet for lite analysert med tanke på å kartleggje kva som skjer på ulike område.
    • Det stemmer også. Men mangel på bearbeiding er bare en del av problemet. Selve valget av variable er ubalansert. Vi mangler ofte relevante data – f.eks. om hvordan ulike grupper i befolkningen bruker biblioteket.
    • Et dypere problem er at de fleste bibliotekarer misliker å arbeide med tall. Bibliotekmiljøet er humanistisk av legning. Derfor er det lite etterspørsel etter statistiske analyser.
  • Departementet vil sjå til at ein utviklar eit samla grep når det gjeld kartleggingar og analysar av abm-feltet.
    • Helt utmerket. Men da må nok departementet alliere seg med miljøer og fagfolk som er i stand til å utvikle et samlet grep. Siden A, B og M har hvert sitt fagmiljø, vil dette kreve tverrfaglige team.
  • Dette inkluderer også i større monn å følgje med på og formidle kva som skjer internasjonalt når det gjeld kunnskapsutvikling innanfor abm-feltet.
    • Samme kommentar.
  • I tillegg til slike tiltak må ein utvikle ulike former for indikatorar for kva som konstituerer god tenesteutøving både i arkiv, bibliotek og museum. Dette kan nyttast både i statistikksamanheng og når det gjeld andre former for analysar. I dag er det lite og ingenting på dette feltet.
    • I forhold til bibliotekene er dette en pussig påstand. Det finnes en rik internasjonal litteratur om bibliotekindikatorer. Det finnes godt etablerte faglige organer som arbeider med indikatorutvikling i land som USA, Tyskland, Storbritannia og Sverige. I Norge har KOSTRA laget et indikatorsett for folkebibliotek – i gammel og ny versjon. Riksbibliotektjenesten og senere ABM-utvikling har laget detaljerte forslag til indikatorer for fagbibliotek. Bibliotekmiljøet har engasjert seg i inmdikatorarbeidet gjennom Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk.
  • Det er ei utfordrande oppgåve, ikkje minst fordi abm-sektoren som eit kunnskapsorientert område ikkje berre let seg fange med kvantitative indikatorar. Dei kvalitative aspekta må òg integrerast for å kunne seie noko om heilskapen.
    • Lett å si – men hvordan skal de kvalitative aspektene integreres – f.eks. i KOSTRA? Så lenge slike høye idealer ikke konkretiseres, blir de tomme ord.
  • Med utgangspunkt mellom anna i ulike former for indikatorsett og spesielle kartleggingsprosjekt skal det lagast samla tilstandsrapportar om det som rører seg i feltet.
    • Språket er altfor nøytralt. Selve ideen om «samla tilstandsrapportar» gjenspeiler forvaltningens drøm om konfliktløs kartlegging. Erfaringer fra Storbritannia og Tyskland (BIX) viser at indikatorutvikling preges av interessepolitikk.
  • Det kan i sin tur tene som grunnlag for å vurdere korleis den konkrete politikken på feltet bør utformast.
    • Nettopp – det er derfor statistikkarbeidet ikke er nøytralt.
  • På bibliotekfeltet vil indikatorarbeidet først og fremst vere retta mot folkebibliotekfeltet.
    • Hittil har ABM-utvikling satset samtidig på fag- og folkebibliotekindikatorer.  Innebærer dette noe nytt?  Og hvor er KOSTRA oppe i alt dette?
Kategorier:.
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2011-02-03, kl. 15:15

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: