Hjem > ABM-u > Tell dagene. Presiser begrepene.

Tell dagene. Presiser begrepene.

Posten er også publisert i Plinius.

Folkebibliotekenes statistikk ble revidert i 2007.

Flere runder står for tur. Ett av punktene som bør endres, gjelder målinger ved hjelp av stikkprøver.Her sier veiledningen fortsatt

Måling av bibliotekbruken kan enten skje ved kontinuerlig telling eller ved stikkprøveundersøkelser.

Ved stikkprøveundersøkelser velges det minst to antatt jevne og normale uker, for eksempel ukene 14 og 39.

Hvis spesielle omstendigheter gjør at en av disse ukene vil passe dårlig, benyttes påfølgende uke. Hvis det er for krevende å telle hver dag en hel uke, ta mandag, onsdag, fredag og søndag den ene uken, tirsdag, torsdag og lørdag den påfølgende.

Årsresultatet fås ved å multiplisere gjennomsnittet pr. uke med antall åpningsuker i året minus to – for å ta hensyn til helligdager og høytidsdager gjennom året. Eksempel: Biblioteket holder pent 48 uker pr. år: ukesresultat * 46 = årsresultat.

Denne prosedyren har to store svakheter.

  1. Den gir generelt for høye tall, siden den konsentrerer innsamlingen om uker som vanligvis har høyere trafikk enn årsgjennomsnittet
  2. Den gir høyere variabilitet fra år til år enn nødvendig, siden den “klumper” innsamlingen i tid.

ABM-utvikling bør derfor be bibliotekene foreta datainnsamlingen på telledager som fordeles jevnt utover året. For å få samme arbeidsmengde som tidligere, er det rimelig å velge dager som til sammen utgjør to fulle åpningsuker.

Hva er referanse?

Antall referansespørsmål telles alltid ved stikkprøver. Disse telledagene bør altså brukes til å få en bedre oversikt over referansevirksomheten. Veiledningen sier at informasjons- og referansespørsmål er:

Alle spørsmål stilt personlig, i brevs form, i elektronisk form eller over telefon, fra både barn og voksne.

Det skal være spørsmål som enten betinger bruk av bibliotekets samlinger eller av bibliotekarens faglige kunnskaper for å kunne besvares.

Veiledning i bruk av katalogen er referansespørsmål. Teknisk veiledning om
hvordan for eksempel leseapparater betjenes rent fysisk, telles ikke.

Henvendelser som gjelder medieplassering, tilbud og service, telles ikke.

Det ser ut til å være vanskelig for bibliotekene å tolke dette svært knappe regelverket på en konsistent måte. Her kan en mer utførlig veiledning basert på praktisk erfaring med kategorisering av spørsmål – med konkrete eksempler, og regler for tvilstilfeller – bidra til at bibliotekene håndterer datainnsamlingen på samme måte.

I tillegg må selvsagt referanseinformasjonen bli publisert og analysert. Det er først og fremst ved å bli brukt at systemet utvikler seg.

I dagens digitale hverdag trenger vi imidlertid å diskutere selve begrepet referansearbeid på nytt. Grensene mellom allmennkunnskap og faglig ekspertise forskyver seg jo stadig.

En mulig tilnærming kan være å skille mellom

  • generelle spørsmål, altså spørsmål som ikke krever bruk av spesielle fysiske eller digitale ressurser eller noen spesiell faglig ekspertise: hva er klokka? hvor er lesesalen? hvordan får jeg utstedt lånekort?
  • enkle referansespørsmål, altså spørsmål som kan kreve bruk av bibliotekets eller nettets ressurser – men ikke av bibliotekarenes faglige ekspertise:
    • Når døde Hitler?
    • Hvor finner jeg litt informasjon om buddhisme
    • Hvem skrev Brødrene Karamasov?
    • Hvordan bestiller jeg Norwegian-billetter på nettet?
    • Hva betyr uttrykket Homo sapiens?
  • krevende referansespørsmål: spørsmål som (i tillegg) krever bruk av bibliotekarenes faglige ekspertise:
    • Kan du anbefale en god biografi om Hitler?
    • Er det noen vesentlig forskjell på Theravada- og Mahayanabuddhisme?
    • Hvem skrev Draumkvedet?
    • Hvordan finner jeg de billigste flybillettene fra Trondheim til Colombo sommeren 2008?
    • Er moderne mennesker og neandertalere – biologisk sett – to forskjellige arter?

Skillet mellom teknisk og bibliotekfaglig kunnskap bør også vurderes på nytt. Når leseapparater fortsatt benyttes som eksempel, virker det litt gammeldags. Det er jo datamaskinene og deres nykker både brukere og bibliotekarer må forholde seg til.

Forholdet mellom datafag og bibliotekfag står nokså åpent. Læringssentrene i høyere utdanning har gjerne som prinsipp at alle ansatte, i tillegg til dybdekompetanse på – f.eks. – bibliotekfag, IKT eller multimedia, skal beherske enklere spørsmål på de andre områdene. Da blir IKT en del av bibliotekarenes faglige repertoar, og det kan være rimelig å si at dataveiledning også bør telle som referansearbeid.

Besøkstelling

Besøk telles elektronisk ved de fleste, men manuelt ved en del mindre bibliotek. Veiledningen sier at:

Besøk telles enten ved mekanisk/optisk teller i inngangsdøren eller ved manuelle stikkprøveundersøkelser. Tell samtlige besøkende.

Inkludert postbudet? Selve begrepsfeltet besøk/besøkende kan ikke tas som selvinnlysende, men bør beskrives nærmere.

Danskene har prøvd:

Et biblioteksbesøg [står det i En håndbog om tælling af biblioteksbesøg i de danske folkebibliotek] er den hændelse, at en bruger (modtager af biblioteksydelser) besøger biblioteket for at benytte et eller flere af bibliotekets servicetilbud.

Fordelen ved denne definition er, at alle der registreres, også er reelle besøgend og ikke bare tilfældige besøgene som fx postbudet, der leverer dagens post eller en person, som bare kigger ind eller leder efter en bekendt.

Derved bliver der kun registreret personer, som i forhold til den bevilgende myndighed, kan betragtes som reelle brugere.

Jeg tror det er viktig å skille klart mellom den størrelsen (A) vi ønsker å måle – i dette tilfellet antall brukere av bibliotektjenester – og den størrelsen (B) vi av praktiske grunner ender opp med å måle. Bare ved å skille A fra B, kan vi diskutere hva den konkrete operasjonaliseringen vi har valgt, innebærer.

Den elektroniske tellingen som de fleste bibliotek bruker, måler rett og slett hvor mange ganger en lysstråle blir brutt – og beregner antall besøk som antall brudd delt på to.

Den danske “boka” – egentlig et hefte – går inn for å spørre ut brukerne om hvorfor de “krysser lysstrålen”:

Konsekvensen ved dette valg af definition er, at alle personer der kommer på biblioteket bliver adspurgt om deres ærinde på de dage, hvor den manuelle optælling gjennemføres (se herom senere).

Akkurat dette forslaget virker lite praktisk.

Men den elektroniske tellingen bør med jevne mellomrom (to-re år?) sammenliknes med manuell telling (kalibrering). Og de som teller manuelt, kan i hvert fall sile ut både postbud og bibliotekets egen stab.

Ressurser

  1. Why do you ask? Reference statistics for library planning
  2. Veiledning til skjema for folkebibliotek: Nynorsk Bokmål
  3. Endringer i skjema for folkebibliotek: Nynorsk Bokmål
  4. Endringer i folkebibliotekskjema fra 2007 til 2008
  5. Biblioteksstyrelsen (2001). En håndbog om tælling af biblioteksbesøg i de danske folkebibliotek

Med utgangspunkt i arbeidet som er gjort i 2007, ble det varslet en rekke endringer for rapporteringen av folkebibliotekstatistikk for 2008. Arbeidet med revideringen av statistikken for 2008 er ikke fullført, og det vil kunne skje endringer blant annet med utgangspunkt i erfaringene fra årets statistikkinnhenting.

Kilde.

Kategorier:ABM-u
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: