Hjem > Bibliofil > Statistikk og fagdebatt

Statistikk og fagdebatt

Denne posten er også publisert i Plinius.

Statistikken kartlegger det som foregår i bibliotekene.

Statistisk kartlegging er hardt og krevende arbeid. Dersom kartet bare henges på veggen, blir hensikten borte. Tallene har ingen verdi i seg selv.

Statistikken er et styringsredskap. Den skal brukes til å planlegge tiltak som kan løfte bibliotekets tjenester – og til å vurdere om resultatene svarer til innsatsen.

Lærende bibliotek

Statistikk har, med andre ord, bare verdi for lærende organisasjoner – altså virksomheter som ønsker å lære mer om seg selv og sine brukere.

Det er heller ikke nok å ville lære. All læring krever tid og oppmerksomhet. Organisasjonene må inkludere ressurser til selve læringsarbeidet i sine planer – ellers blir viljen til læring bare tomme ord.

Læringen kan – i neste omgang – frigjøre og generere ressurser. Men investeringen kommer først. Treet må plantes og pleies før eplene kan plukkes. Det gjelder også statistikken – og i grunnen all systematisk innhenting og bearbeiding av data.

Rapporter fra Bibliofil

Bibliofil tilbyr en hel serie statistiske rapporter

Topp Webbaserte

  • Utlånsstatistikk m/grafer
  • Lånerstatistikk
  • MappaMi-statistikk
  • Bestandsstatistikk
  • Epoststatistikk
  • Virusstatistikk (for de som har Trend virussjekker)
  • Besøksstatistikk for hjemmesidene

Rapporter i systemet

  • Lånerstatistikk, antall utlån
  • Lånerstatistikk, aktive lånere
  • Lånerstatistikk, flest lån (topp 10)
  • Prestasjonsmåling (utlånte bøker, aktive lånere)
  • Kassering (eksemplarer ikke utlånt siden dato)
  • Fjernlånsoversikt
  • Nåværende bestand
  • Tittelstatistikk
  • Tilvekstliste
  • Reserveringspress
  • Årlige rapporter til Statens bibliotektilsyn for folke-, fylke- og fagbibliotek
  • Rapportgenerator for egne rapporter. Standardrapportene kan brukes som utgangspunkt for lokale rapporter, for eksempel kan utlånstallene presenteres pr aldersgruppe, brukernivå, litterær form, utgiverår eller materialtype
  • Automatiske rapporter (kommer en gang i uka):
    – Bestandsendringer siste uke og år
    – MappaMi-statistikk

Fagdebatt

Hvor mye av dette blir brukt? Hvor mye blir delt? Hvor mye blir gjenstand for faglig debatt?

Svært lite, ser det ut til Den interne bruken i hvert enkelt bibliotek kjenner jeg ikke til. Men i bibliotekfagets litteratur og den skriftlige fagdebatten forøvrig er svært lite synlig.

Kunnskapsbasert bibliotekpraksis forutsetter en investering av tid, energi og oppmerksomhet.

Bibliotekene må ville forandring. De må utvikle ha systemer som ivaretar hele verdikjeden: innsamling, bearbeiding, presentasjon og bruk av data. Dette gjelder alle forvaltningsnivåer: kommune, fylke, stat og internasjonalt.

Og det er de senere leddene i verdikjeden som er vanskeligst å gjennomføre.

Selve datainnsamlingen er arbeidskrevende, men krever ikke noen stor intellektuell innsats. Fornuftig bearbeiding, presentasjon og bruk – derimot – kan ikke foretas ved mekaniske rutiner eller kjøpes på konsulentmarkedet. Disse operasjonene forutsetter både faglig kompetanse og strategisk dømmekraft.

Statistikken har bare verdi dersom den gir positive bidrag til bibliotekets beslutninger. Skal det skje, må kvaliteten i statistikkarbeidet vektlegges.

Overflod og underskudd

Dagens situasjon er paradoksal.

Bibliotekene har tilgang på en overflod av styringsdata gjennom sine katalogsystemer. De nasjonale bibliotekaktørene har likeledes rik tilgang på data fra den årlige statistikken. Men disse pyramidene av data blir nesten ikke bearbeidet.

Biblioteksektoren er i og for seg ganske godt dokumentert. Men dokumentasjonen arkiveres uten å bli brukt – både på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå.

Dette er ikke spesielt for Norge eller for biblioteksektoren. I industrisamfunnet finner vi ofte et skarpt skille mellom administrativ innsamling – og strategisk bruk – av statistikk. Forvaltningen tar bare ansvar for å samle inn informasjonen – og overlater den videre bearbeiding av data til noen uspesifiserte “andre”.

Kunnskapssamfunnet er annerledes. Her må vi argumentere empirisk. For å fungere like effektivt og slagkraftig som våre konkurrenter, må vi skape tettere koplinger og raskere rytmer mellom innsamling, analyse, formidling og bruk.

Biblioteksystemet Bibliofil har altså lagt til rette for dette. Det har kanskje de andre systemleverandørene også? I så fall bør de spre budskapet høyt og lavt.

Men hovedansvaret for den tafatte bruken av empiri ligger ikke hos leverandørene. Det er profesjonen og institusjonen som trenger å ta den empiriske kunnskapen inn i sitt daglige virke.

Alle pofesjoner viser sin styrke – og sin svakhet – gjennom de faglige debattene de fører.

Kategorier:Bibliofil
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2011-02-03, kl. 15:15

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: