Hjem > Marked > Statistikk for boksalg 2007

Statistikk for boksalg 2007

bh.jpgBokbransjen rapporterer om stigende boksalg: 26 prosent opp i 2007. (Fall for bok i butikk, Aftenposten, 23.1.07, Kulturseksjon, s. 8). Men bare 54 prosent har kjøpt sin siste bok i bokhandel – mot 60 prosent året før.
Konkurransen kommer spesielt fra kiosk og dagligvare.
Det vi vet om bokutlånet i fag- og folkebibliotekene i 2006 er foreløpig … ingen ting.
Skynd deg langsomt
Eller festina lente. Bibliotekene må vente et halvt år før de får vite hvordan utlånet var i 2007. Våre statistiske systemer er utviklet i en langsommere tid og er derfor ikke innrettet på å gi raske tilbakemeldinger.

Teknisk sett er det lett å få til rapportering av utlånet måned for måned. Bibliofil gjør det for alle Bibliofil-bibliotekene. Organisasjonene i Biblioteknorge kunne observert og reagert raskere – hvis de ville.

Men det finnes ingen etterspørsel. Så lenge statistikken betraktes som en byrde, og ikke som en veiviser, vil vi komme diltende etter de andre aktørene. Bokhandlere og forlag følger etterspørselen uke for uke.

Bibliotekene leverer riktignok data til fylkesbibliotekene og ABM-utvikling i januar. De første, ukorrigerte KOSTRA-tallene kommer midt på våren (og de færreste bryr seg om dem). Hovedstatistikken publiseres ut på sommeren. En håndfull nasjonale hovedtall kommenteres – nå også av Åmås (kudos!) – men forøvrig forholder fagmiljøet seg rolig.

Fattige kategorier

Bokbransjen er opptatt av titler og sjangre. Bibliotekene nøyer seg med grovinndelinger(barn/voksen; skjønn/fag) som forteller svært lite om brukernes skiftende preferanser. De nasjonale dataene blir lagt fram, men nesten ikke analysert.

Mangelen på oppmerksomhet og analyse skyldes ikke ABM-utvikling alene, men hele Biblioteknorge. Statistikk er både kjedelig og vanskelig – synes svært mange. Det er så mye morsommere å lese og å snakke om bøker enn å telle dem …

Det finnes unntak, men i det store og hele foretrekker norske bibliotekarer å diskutere sin virksomhet uten å forankre argumentene i systematiske data. Det er dine meninger som betyr noe. Tall teller ikke.

Tallvegring

Også Bibliotekreform 2014, som brakte debatten et stykke framover, var nesten kjemisk fri for tallmessige vurderinger. Det finnes mye data i bibliotekfeltet, men de brukes ikke. Argumentasjonen var i all hovedsak kvalitativ.

Konsulentene i ECON – som skulle være eksperter på samfunn og teknologi – produserte scenariebilder som svevde som ballonger langt over bibliotekenes, bokbransjens og nettrafikkens materielle virkelighet.

Mens de markedsorienterte aktørene – som både er våre samarbeidspartnere og våre konkurrenter – følger kjøperne og leserne med intens oppmerksomhet. Det er etterspørselen de lever av.

Bøkenes paradoks

Folkebibliotekenes betydning sm formidlingsledd for bøker blir gradvis redusert.

Boksalg og -lesing ser altså ut til å øke. Bokutlånet fortsatte, høyst sannsynlig, å falle i 2007.

Det samlede utlånet i de “gamle” Bibliofilbibliotekene steg hvert eneste år fra 1996 til 2004, flatet ut i 2005, sank med 4 % i 2006 og steg med 0,5 % i 2007. Det tyder på at det samlede utlånet i alle folkebibliotek i 2007 ligger i nærheten av utlånet i 2006.

Men sammenhengen mellom Biliofil og resten er ikke helt proporsjonal. Vi kan derfor ikke avgjøre om totalutlånet økte eller sank – bare at de to årene ligger nær hverandre. Siden utlånet av andre medier enn bøker fortsetter å øke, tipper jeg at bokutlånet har sunket litt fra 2006 til 2007. En økning på over 20% er det i hvert fall ikke snakk om.

En milliard er også penger

Bokhandlerforeningens nettsted rapporterer om en salgsøkning fra forlag til bokandlere på i alt 22%. Noen viktige kategorier var:

  • skolebøker: +39 %
  • billigbøker: + 23%
  • skjønnlitteratur: +22 %
  • sakprosa for barn: +29 %
  • norsk sakprosa for voksne: + 9 %
  • oversatt sakprosa for barn: + 8%
  • oversatt sakprosa for voksne: + 1%

Det samlede innkjøpet av bøker var

  • skolebøker: 807 millioner NOK
  • skjønnlitteratur: 354
  • lærebøker (høyere utdanning): 223
  • norsk sakprosa for voksne: 222
  • billigbøker: 157
  • oversatt sakprosa for voksne: 130
  • kommisjonsbøker: 40
  • oversatt sakprosa for barn: 22
  • verk: 17
  • norsk sakprosa for barn: 10

Hvis vi ser bort fra skole-, lære- og kommisjonsbøker, er samlet salgsverdi (NB! fra forlag til bokhandel) litt over 900 millioner kroner.

Kategorier:Marked
  1. Vidar Ringstrøm
    2008-02-01, kl. 09:38

    Utlån fordelt på dokumenttyper for gamle BIBLIOFIL-bibliotek:

    http://www.bibsyst.no/ansatte/vidar/doktyp-statistikk.php

  2. 2008-02-17, kl. 16:44

    Takk til Vidar for nyttig informasjon. Jeg har kommentrert tallene på Plinius:

    P 30/08. Sakprosa og lydbøker faller. Nye tall fra Bibliofil – for 2007.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: