Hjem > . > Kombinerte løsninger

Kombinerte løsninger

Hanne Brunborg (Gol) har – både tidligere og i en kommentar til Jørn Helges referat – tatt opp et viktig problem knyttet til kombinasjonsbibliotekene: hvordan skal vi skille «skoledelen» av virksomheten fra «folkedelen»?

Sånn på sparket tenker jeg slik:

Selve problemet har å gjøre med bredden i bibliotekets virksomhet. Biblioteket leverer ulike tjenester til ulike grupper. På tjenestesiden har vi utlån av mange typer medier (som vi registrerer særskilt), men også et spektrum av «lokale» tjenester: referansearbeid og utstillinger, datakurs og eventyrstunder, bokprat og leksehjelp.

På brukersiden kan vi – om vi vil – skille mellom barn og voksne, unge og gamle, menn og kvinner, de som bor i nærheten og de som bor langt unna. Slike data ligger i systemene.

Derfor tror jeg vi bør løfte problemet opp på et mer allment plan – der det er lettere å tenke prinsippielt.

Det vi ønsker å gjøre, er å skille ut en del av bibliotekets virksomhet fra resten og å måle denne delen særskilt. Med andre ord: den totale virksomheten T består av delene A og B:

T = A + B

Del B omfatter (i kombinasjonsbibliotek) tjenester levert til en spesiell brukergruppe – nemlig skole-elever (og evt. deres lærere) i skolesammenheng. Vi kan tenke oss B som et «bibliotek i biblioteket» med sine spesifiserte lån, besøk, veiledninger, osv. – og med en tilhørende arbeidsinnsats fra personalets side.

Første poeng er: for å diskutere effektivitet og produktivitet i biblioteket, må vi se på A og B hver for seg. Det betyr at både tjenestene som tilhører B – og arbeidet som tilhører B – må estimeres.

Den beste måten få til dette på, er neppe ved å lage heldekkende statistikk for A og B hver for gjennom året – men ved å si som følger:

B omfatter en viss prosent av utlån og besøk (innenfor totalen) – og en viss prosent av arbeidsinnsatsen (innenfor totalen). Det er disse prosentene vi trenger å måle.

Dette kan vi gjøre ved å ta et passende tilfeldig utvalg av alle lån, av alle besøk og av alle arbeidstimer gjennom året – og sjekke hvor mange som gjelder henholdsvis A og B. Under normale forhold pleier slike prosenter å være nokså konstante over tid – slik at det holder å gjøre slike undersøkelser noen års mellomrom (3 til 5 år, kanskje).

Hvordan slike utvalg kan lages, har jeg skrevet litt om til et halvdagskurs i Stellenbosch 15. august. Det er ikke spesielt vanskelig og heller ikke så veldig arbeidskrevende å få det til – men det er nok nødvendig med litt faglig støtte i starten.

Da kan vi fortsatt registrere all «totalstatistikk» som før – men vi har samtidig mulighet for å trekke skoledelen ut fra folkedelen ved hjelp av de målte prosentandelene.

Kategorier:.
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2010-11-26, kl. 15:30
  2. 2012-02-23, kl. 23:39

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: