Norsk Bibliotekforening har bedt om forslag til foredrag på bibliotekmøtet i Hamar.

Det er et godt tiltak. Sammen med muligheten for å presentere posters, bidrar slike åpne invitasjoner til større engasjement, mer omfattende deltakelse og bredere faglig debatt. Jeg har sendt inn dette forslaget:

Tal bibliotekets sak – med tall

Advocacy har blitt en del av det nye IFLA-språket.

Det betyr først og fremst “å tale bibliotekets sak” – på en slik måte at folk utenfor feltet faktisk blir overbevist. IFLA utvikler nå et bredt kurstilbud for å styrke bibliotekorganisasjonenes evne til å argumentere strategisk og politisk, med støtte fra Bill and Melinda Gates Foundation. Tilbudet er rettet mot de som trenger det mest – det vil si land i “sør og øst”.

Det er foreløpig planlagt slike kurs på syv områder – og ett av dem er statistikk. Det gjelder å vise politikere og publikum at bibliotekets bidrag til samfunnsutviklingen – for eksempel i form av literacy – kan måles. Jeg har blitt bedt om å lede utviklingen og testingen av statistikkmodulen. I foredraget har jeg tenkt å oppsummere kunnskapsstatus i dag – med eksempler fra Øst-Europa og fra egen forskning. Jeg vil beskrive de faglige og de politiske dimensjonene i det løpende utviklingsarbeidet – og si noe om IFLAs framtidige rolle som læringsinstitusjon.

Tord Høivik

Ressurser

• Argumentér med statistikk

Et spennende statistisk utviklingsprosjekt ble startet opp på IFLA-konferansen i Milano.

IFLA skal bruke mye av midlene de har fått fra Gates Foundation – en halv million USD i året i tre år – til å styrke den faglig baserte politiske slagkraften til sine medlemsforeninger over hele verden.  Ved å skolere foreningene, vil IFLA gj;re dem bedre rustet til å overbevise politikere.

Det skal utvikles minst sju dagskurs. Ett av dem skal dreie seg om å argumentere med statistikk. IFLA sentralt har bedt statistikkseksjonen om å stå for utviklingsarbeidet, og seksjonen har bedt meg lede en tre persons arbeidsgruppe som skal jobbe med dette – i tett samarbeid med IFLA-kontoret i Haag. Den modulen vi skal utvikle har fatt arbeidstittelen Global statistics for advocacy – forkortet GLOSSA.

Vi skal altså ikke beskrive bibliotekenes indre virksomhet i seg selv – men lære bibliotekarer å studere bibliotekenes bidrag til sosial, økonomisk og kulturell utvikling ved hjelp av statistisk baserte effektstudier. En fantastisk spennende – og ganske utfordrende oppgave, slik jeg ser det. Selv i Norden har vi ikke kommet særlig langt på dette feltet. Men det store PLACE prosjektet satser heldigvis i samme retning, bare med litt andre metoder.

Innenfor sitt Global Libraries program har imidlertid Gates Foundation  finansiert flere interessante “effektstudier” i Øst-Europa: Romania, Polen, Litauen og Latvia. Flere utmerkede papers fra dette programmet ble lagt fram i Firenze og Milano:

• Ugne Rutkauskiene (National Library of Lithuania).  Outcomes and value of public access computing in libraries
• Kristine Paberza (State agency “Culture Information System” , Latvia). Public libraries pulling rank – statistics on the policy makers’ agenda
• Sandra Fried (Bill & Melinda Gates Foundation, US), Maciej Kochanowicz (The Library Program, Poland) and Marcel Chiranov (Global Libraries, Romania). Planning for impact, assessing for sustainability.

I tillegg har to av “gamlekara” innenfor amerikansk bibliotekstatistikk – Charles R McClure og John Carlo Bertot – samarbeidet med Gates Foundation om noen store surveyundersokelser av amerikanske folkebibliotek. P[I Firenze la de fram paperet Public Library Public Access Computing in the USA: Potential Impacts on Local Communities.

Du kan lese mer om prosjektet på vår nyopprettede blogg.

Digitaliseringsmeldingen ser ikke systematisk på statistikken – men har flere interessante momenter underveis.

[Resten er sitater].

Læringsressurser

Det finnes lite statistikk om hva som er tilgjengelig av digitale læringsressurser. En undersøkelse som ITU (Forsknings-og kompetansenettverket for IT i utdanning) har gjennomført på oppdrag fra Forleggerforeningen viser at det finnes ca. 300 digitale læringsressurser tilgjengelig for videregående opplæring. De store fellesfagene dominerer, og det er et fåtall tilbydere. For de mange små fagene i videregående opplæring er situasjonen ujevn. Når det gjelder bruk av digitalt innhold viser studien ITU Monitor 2007 følgende:

• Rundt halvparten av elevene i ungdomskolen og i videregående opplæring bruker oppslagsverk på nettet daglig eller ukentlig.
• Bruken av fagsider og nettportaler er noe lavere. [Jeg ville sagt betydelig lavere].
  • 14 prosent av elevene på 7. trinn og 28 prosent av elevene på VG2 bruker slike ressurser daglig eller ukentlig.
• Rundt 80 prosent av lærerne bruker fagsider og nettportaler daglig eller ukentlig.
• 60–70 prosent av lærerne bruker oppslagsverk på nettet.

Disse tallene sier imidlertid svært lite om hvordan nettressursene brukes pedagogisk.

Usikker statistikk

ABM-statistikken for 2007 viser for eksempel at museene i Sogn og Fjordane har registrert elektronisk om lag 52 000 kulturhistoriske gjenstander av de i alt 104 000 som finnes i samlingene.

Stikkprøve viser at bare 8000 av disse 52 000 som er registrert elektronisk, har digitale foto av gjenstandene lagt inn i basen.

En god elektronisk registrering av gjenstander i museene må som standard omfatte blant annet digitale foto av gjenstanden eller objektet. Etter en slik definisjon av god elektronisk registrering har museene i Sogn og Fjordane ikke registrert 49 prosent av gjenstandene, men bare om lag 7,5 prosent [!]. For museene i Akershus gir slik sammenligning ennå større utslag.

De fleste postene i kolonnen for «Registrert i elektronisk form» representerer derfor sannsynligvis bare en kortfattet kataloginformasjon og ikke digitale gjengivelser av de katalogiserte gjenstandene.

Her har åpenbart museene ikke fått klare regler (fra ABM-utvikling?) for hvordan statistikken skal føres.

Åtti millioner fotografier

I ABM-skrift #34 «Ut av mørkerommet. Forvaltning av kulturhistorisk fotografi i Norge» (ABMutvikling 2007), gis det (s. 28) et forsiktig anslag om at det finnes mer enn 60 millioner verneverdige fotografier i Norge.

Dette er anslag for bevaringsverdige konvensjonelle fotografier, og tallet vil neppe stige nevneverdig, etter som perioden for den før-digitale fotografering i hovedsak må anses som avsluttet.

Det er ikke medregnet fotosamlinger i lokal-og regionavisene. Dette er store – og svært verdifulle – samlinger, og tar vi disse med, kan overslaget oppjusteres til opp mot 80 millioner.

I dag er ca. 30 millioner fotografier i norske abm-institusjoners forvaltning, og mengden er raskt voksende. Jfr. ABM-skrift #49 (Statistikk for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling 2008). Resten av materialet er på private hender, Som eksempel nevnes at antallet fotografier i Aftenpostens fotoarkiv anslås til 6 millioner.

Tilveksten i abm-institusjonene vil øke de nærmeste årene, fordi mange av de fysiske bildearkivene blir overflødige for private arkivskapere etter at de har digitalisert det de mener er interessant for egen virksomhet (for eksempel aviser).

Stor trafikk til digitalarkivet

I snitt er rundt 10–12 000 unike brukere innom Digitalarkivet hver dag.

Storparten av disse sitter ved datamaskiner i Norge, men andelen av utlendinger er likevel betydelig. Her er det brukere fra USA og Canada som utgjør den største gruppen, men også Danmark og Sverige står for betydelige innslag. Slektsgranskerne er den klart største brukergruppen, og har vært det så lenge tilbudet har eksistert.

Tidligere var det stor forskjell mellom sommerog vintertrafikk i Digitalarkivet, men de siste årene er denne forskjellen blitt langt mindre. Brukerne har nå tilgang til Internett året rundt, også når de er på ferie. Halvparten av døgntrafikken faller etter kl. 16.00, og det er søndager og mandager som er dagene med størst trafikk, mens fredager og lørdager ligger i motsatt ende av skalaen.

Etter medieoppslag om Digitalarkivet har det kommet perioder med kraftig økning av trafikken. Etter slike oppslag vil trafikken normalt roe seg ned igjen etter noen dager, men legge seg på et noe høyere gjennomsnittsnivå enn tidligere.

Statistikken viser at Digitalarkivet har hatt en sterkt økende trafikk gjennom de 11 årene nettstedet har eksistert. Fra 8,8 millioner søk i startåret 1998, var man i 2008 kommet opp i 72,9 millioner søk i databasene. I det skannede materialet startet man med 34 millioner nedlastede sider i 2006, økende til 104 millioner sider i 2008.

Libraries continually fail to prove their value to our governments and our public, we fail to engage and promote ourselves as a sector.

• We fail to understand and respond to the real world of political campaigning, our lack of clear impact assessment measures is as I have said over and over for about a decade, a potentially fatal flaw. …
• Public library provision and the cultural sector is always a soft target for cuts. And that’s because some local Council’s simply don’t understand the power of what libraries can achieve.
• We have not created impact assessment measures, we didn’t like the library standards – kicked against them and have replaced them with – nothing – unless you count the Library benchmark and frankly I don’t. …
• There is no definition of what a library is and no regulation to assess, inspect or demand improvement to it.

…

There is a strong view that MLA is museums focused and does not have a good record with libraries, although a few think that it may now may be in a position to contribute more effectively to the library agenda and should be given time. Others think it is too late.

As far as the future is concerned there was a general consensus (with one or two notable exceptions) around the following requirements for change.

• One lead voice for libraries
• A national vision for the service
• Improved marketing and promotion
• Establishment of a library development agency or similar
• Library policy and funding together within a single government department
• Overhaul of the Public Libraries Act and provision of a regulatory framework
• Establishment of a evidence base to show impacts.

Kilde: May Lyn Brown MP

At the Campaign AGM on 9 May Lyn Brown MP gave a speech which offered some insight into the progress of the Inquiry she initiated and is leading with the Parliamentary All Party Group on Libraries, Literacy and Information. Here is what she said.

Bibliotekmeldingen sier generelt (s. 121) at

det skal utviklast eit samla grep når det gjeld kartleggingar og analysar av abm-feltet. Dette skal kunne gje samla tilstandsrapportar om abm-feltet som kan tene som grunnlag for å vurdere vidare politikkutforming.

Mer konkret:

Ei viktig oppgåve framover vil vere å styrkje statistikk- og analysearbeidet. Dette inkluderer også å følgje med på og å formidle kva som skjer internasjonalt når det gjeld kunnskapsutvikling på feltet.

Det skal utviklast ulike former for indikatorar for kva som konstituerer god tenesteutøving både i arkiv, bibliotek og museum. Med utgangspunkt i indikatorar og spesielle kartleggingsprosjekt skal det utarbeidast oppdaterte tilstandsrapportar om arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet.

Skolebibliotekene skal kartlegges bedre:

Kunnskapsdepartementet har sett i verk eit eige program for skulebibliotekutvikling i perioden 2009–2012. Programmet inneheld tiltak for å styrkje lesing, kompetanseutvikling og kunnskapsdanning, informasjonskompetanse og statistikk, regelverk og samarbeid.

Dette er formuleringer det går an å bygge på.

Bibliotekloven bestemmer at det skal være et organisert samarbeid mellom folke- og skolebibliotekene i alle kommuner.

Kulturdepartementet har vedtatt veiledende retningslinjer for dette samarbeidet. Her heter det bl.a.:

• Kommunestyret har overordnet ansvar for at samarbeidet mellom folke- og skolebibliotek settes i gang.
• I kommuner der forholdene ligger til rette for det, bør det opprettes et kontaktutvalg for bibliotekspørsmål for barn og unge.
• Kontaktutvalget skal arbeide for å gjøre grunnskole- og folkebibliotekstatistikken i kommunen kjent.

Kilde

Bibliotekmeldingen sier også noe om statistikken.

Jeg kommenterer avsnittet, som står i kapittel 10 (Nasjonal samordning av arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet) setning for setning.

• Institusjonen [ABM-utvikling] innhentar i dag store mengder statistiske data frå abm-institusjonar, delvis i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.
  • Det stemmer.
• Med unnatak av ein samlepublikasjon kvart år vert dette omfattande materialet for lite analysert med tanke på å kartleggje kva som skjer på ulike område.
  • Det stemmer også. Men mangel på bearbeiding er bare en del av problemet. Selve valget av variable er ubalansert. Vi mangler ofte relevante data – f.eks. om hvordan ulike grupper i befolkningen bruker biblioteket.
    
  • Et dypere problem er at de fleste bibliotekarer misliker å arbeide med tall. Bibliotekmiljøet er humanistisk av legning. Derfor er det lite etterspørsel etter statistiske analyser.
• Departementet vil sjå til at ein utviklar eit samla grep når det gjeld kartleggingar og analysar av abm-feltet.
  • Helt utmerket. Men da må nok departementet alliere seg med miljøer og fagfolk som er i stand til å utvikle et samlet grep. Siden A, B og M har hvert sitt fagmiljø, vil dette kreve tverrfaglige team.
• Dette inkluderer også i større monn å følgje med på og formidle kva som skjer internasjonalt når det gjeld kunnskapsutvikling innanfor abm-feltet.
  • Samme kommentar.
• I tillegg til slike tiltak må ein utvikle ulike former for indikatorar for kva som konstituerer god tenesteutøving både i arkiv, bibliotek og museum. Dette kan nyttast både i statistikksamanheng og når det gjeld andre former for analysar. I dag er det lite og ingenting på dette feltet.
  • I forhold til bibliotekene er dette en pussig påstand. Det finnes en rik internasjonal litteratur om bibliotekindikatorer. Det finnes godt etablerte faglige organer som arbeider med indikatorutvikling i land som USA, Tyskland, Storbritannia og Sverige. I Norge har KOSTRA laget et indikatorsett for folkebibliotek – i gammel og ny versjon. Riksbibliotektjenesten og senere ABM-utvikling har laget detaljerte forslag til indikatorer for fagbibliotek. Bibliotekmiljøet har engasjert seg i inmdikatorarbeidet gjennom Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk.
• Det er ei utfordrande oppgåve, ikkje minst fordi abm-sektoren som eit kunnskapsorientert område ikkje berre let seg fange med kvantitative indikatorar. Dei kvalitative aspekta må òg integrerast for å kunne seie noko om heilskapen.
  • Lett å si – men hvordan skal de kvalitative aspektene integreres – f.eks. i KOSTRA? Så lenge slike høye idealer ikke konkretiseres, blir de tomme ord.
    
• Med utgangspunkt mellom anna i ulike former for indikatorsett og spesielle kartleggingsprosjekt skal det lagast samla tilstandsrapportar om det som rører seg i feltet.
  • Språket er altfor nøytralt. Selve ideen om “samla tilstandsrapportar” gjenspeiler forvaltningens drøm om konfliktløs kartlegging. Erfaringer fra Storbritannia og Tyskland (BIX) viser at indikatorutvikling preges av interessepolitikk.
• Det kan i sin tur tene som grunnlag for å vurdere korleis den konkrete politikken på feltet bør utformast.
  • Nettopp – det er derfor statistikkarbeidet ikke er nøytralt.
• På bibliotekfeltet vil indikatorarbeidet først og fremst vere retta mot folkebibliotekfeltet.
  • Hittil har ABM-utvikling satset samtidig på fag- og folkebibliotekindikatorer.  Innebærer dette noe nytt?  Og hvor er KOSTRA oppe i alt dette?

På bibliotekmøtet i Trondheim i fjor arrangerte ABM-utvikling og Samstat fellesmøtet Ny og bedre statistikk om aktuelle utviklingsprosjekter i bibliotekstatistikk.

ABMU hadde nettopp satt ned to arbeidsgrupper, en for fag- og en for folkebibliotek, som skulle foreslå og prøve ut et knippe indikatorer. Prosjektplanen så slik ut:

1. Opprette arbeidsgrupper
2. Utarbeide hensiktsmessige indikatorer
3. Utprøving i deltakende bibliotek
4. Vurdere hensiktsmessighet
5. Prosjektrapport

Nå foreligger et første forslag til indikatorer fra fagbibliotekgruppen.

Denne delen av prosjektet er gjennomført i samarbeid med UHR B – altså Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg.

Forslaget foreligger

• som en samlet PDF-fil på ABM-utviklings nettsted
• som fem bloggposter – en for hvert hovedavsnitt – på en nyopprettet blogg

Det er positivt at ABMU inviterer til diskusjon og kommentarer på en åpen blogg. Det som fortsatt er er problem, er at indikatorene ikke ser ut til å ha vært prøvd ut i praksis (punkt 3 i planen). Gruppen må ha vurdert hensiktsmessigheten underveis (punkt 4) , men argumentene og avveiningene – “lovens forarbeider” – er ikke beskrevet i den publiserte teksten.

Det gjør det svært vanskelig – vil jeg tro – for bibliotekarer uten spesiell kompetanse om statistikk og indikatorer å vurdere  utvalgets forslag.  Empirisk utprøving ville også avdekket noen åpenbare svakheter i forslaget.

Deltakende bibliotek -Opprinnelig arbeidsgruppe

• Handelshøyskolen BI – Bente Saxrud
• Høgskolen i Sogn og Fjordane – Astrid Sandnes
• Høgskolen i Hedmark – Britt Elise Wold
• Høgskolen i Østfold – Heidi Bodal
• Høgskolen i Bergen – Ingvild Monsen
• Høgskolen i Bodø – Lars Bauna
• Norges Handelshøyskole – Inger Seterås
• NTNU – Sølvi Løchen
• Universitetet i Agder – Else-Margrethe Bredland
• Universitetet i Oslo – Randi Rønningen

ABM-utvikling

• Karen Marie Ellefsen
• Torill Redse

Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg

VEDLEGG

ABM-utvikling opprettet, i samarbeid med Universitets- og høgskolerådets Bibliotekutvalg, i 2008 en prosjektgruppe “Benchmarking med bruk av resultat- og styringsindikatorer – universitet og høgskoler”. Hensikten var å utvikle verktøy for evaluering og styring av eget bibliotek, og for sammenlikning med andre bibliotek i universitets- og høgskolesektoren.

Prosjektgruppas forslag til indikatorer er lagt ut på ABM-utviklings hjemmeside

http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/

og på blogg

http://indikatorer.wordpress.no/

for diskusjon, innspill og kommentarer. Bloggen vil bli avsluttet 4. mai 2009.

Bibliotekene oppfordres til å prøve ut indikatorene.

Prosjektgruppen vil revidere indikatorene etter en gjennomgang av innspillene. Deretter vil de bli sendt på en formell høring til et utvalg sentrale instanser. En endelig anbefaling om bruk vil bli gitt etter høringen, og publisert på ABM-utviklings hjemmesider.

Sendt ut på biblioteknorge 31. mars

Prosjektet ”Benchmarking med bruk av resultat- og styringsindikatorer”. Status. Orientering fra ABM-utvikling. Arbeidet har startet, det er kalt inn til første møte; det deltar 10 personer i prosjektgruppen. UHR B vil bli holdt nærmere orientert om utviklingen i
prosjektet.

UHR B referat 12.12.07

UHR B 13/07 Kvalitetsvurdering i bibliotek [8. juni 2007]

Det vises til tidligere behandling i UHR B.

UHR B har utarbeidet indikatorer som kan brukes som en veileder både for institusjonens bibliotek. Hensikten var også at NOKUTs akkrediteringskomiteer kunne dra nytte av dem i forbindelse med NOKUTs arbeid med akkreditering av institusjoner og studietilbud gjennom å foreslå noen typer spørsmål som UHR B mener at NOKUT bør fokusere på i akkrediteringsarbeidet.

UHR fikk svar tilbake fra NOKUT om at de ser positivt på dette arbeidet. Nå er det imidlertid kommet signaler fra BIs bibliotek om at NOKUT ikke foretar seg noe for å henvise til dette arbeidet overfor sine akkrediteringskomiteer. Det eneste NOKUT forholder seg til, er forskriftene som legger til grunn at institusjonene skal ha ”et tilfredsstillende fagbibliotek”.

UHR B bør drøfte om utvalget skal ta et initiativ overfor NOKUT mht å få klarhet i hvordan NOKUT forholder seg til et slikt arbeid som UHR B har gjort for å forbedre kvalitetsvurdering av bibliotektjenesten.

ABM-utvikling har også lagt ut forslag til reviderte indikatorer for fag- og folkebibliotek. På møtet ble det også luftet forslag fra ABM-utvikling om Et prosjekt for Benchmarking med indikatorer.

Prosjektets mål er med bakgrunn i UHR-B s forslag til indikatorer for NOKUT, å komme frem til målbare indikatorer som kan si noe om det enkelte biblioteks ”kvalitet”, og dets plassering i forhold til andre bibliotek det er naturlig å sammenligne seg med.

Det foreslås at deltagende bibliotek (6-8 stk) etablerer en arbeidsgruppe som i fellesskap kommer frem til et felles sett av indikatorer (ikke for mange) som sier noe om bibliotekenes kvalitet/prestasjon/aktivitet. Utgangspunkt i NOKUTs krav. Indikatorene kan hentes fra ulike kilder, evt må det ”konstrueres” nye.

Indikatorene prøves ut i de deltagende bibliotek. Resultatene sammenlignes og indikatorens hensiktsmessighet vurderes.
Det kan være aktuelt å dele prosjektet i to: ett for høgskolebibliotek og ett for universitetsbibliotek.

Liv Evju har en nyttig artikkel om kombinasjonsbibliotek på nettstedet Utdanning 2. mars 2009.

Her sier hun om statistikken:

All utvikling og forbedring av institusjoner, det være seg skoler eller bibliotek, må bygge på statistikk og dokumentasjon av aktivitet og virksomhet. Et stort problem for utviklingen av skolebibliotek i kombinasjon er at ABM-utvikling, departementets direktorat for Arkiv, Bibliotek og Museum, forlanger at all statistikk over aktiviteter i kombinasjons-biblioteket skal legges til folkebibliotekets tall. Dette oppleves som svært frustrerende og en stor hemsko for et hensiktsmessig utviklingsarbeid.

Jeg føyer til at ABM-utvikling her følger de internasjonale standardene. Enten må disse endres (noe jeg selv går inn for) – eller så må ABM-utvikling lage sin egen lokale vri (som også er mulig).

I ABM-utviklings forslag til indikatorer for fag- og folkebibliotek (versjon 4.0) er det for første gang tatt med en indikator som skal vise hvor stor prosent av samlingen som ikke blir brukt.

Veiledning for bruk er noe uklar, slik at bibliotekene ser ut til å ha misforstått hvordan dette tallet skal beregnes. I dokumentet er indikatoren definert som

B-A/B X 100 [prosent]

For å være matematisk entydig trenger formelen parenteser som viser i hvilken rekkefølge de aritmetiske operasjonene skal  foretas. Jeg foreslår:

Videre sies det at

• A= Antall dokumenter utlånt
• B= Totalt antall dokumenter i utlånssamlingen

Hvis vi tolker A som antall utlån, blir resultatet feil. Ett og samme dokument kan jo lånes ut mange ganger i løpet av et år. A må tolkes som antall aktive dokumenter – altså antall unike dokumenter som har vært utlånt en eller flere ganger i løpet av året.

Hvis vi i stedet bruker antall utlån, vil vi få negative indikatorverdier dersom omløpstallet ligger over 1. Dette var for eksempel tilfelle ved høgskolene i Vestfold og Oslo i 2007.

Ressurser

• Sammenligning av noen indikatorer mellom statlige høgskoler 2007. Se indikator 2.3

VEDLEGG

2.6 Prosent av samlingen ikke i bruk

Mål:

• Indikerer i hvilken grad bibliotekets samlinger er tilpasset brukergruppen
• Indikerer i hvilken grad samlingen blir brukt

Definisjon: B-A/B x 100

der

A= Antall dokumenter utlånt
B= Totalt antall dokumenter i utlånssamlingen

Metode: Beregne prosenten av samlingen som ikke har vært utlånt i en nærmere definert periode, for eksempel i løpet av et år.

Bemerkninger til metode:

Kan brukes på deler av samlingen, evt. spesialsamlinger, emnegrupper etc. Referansesamlingen bør vurderes for seg, ved manuelle tellinger av dokumenter fra referansesamlingen som har vært i bruk i en bestemt periode (for eksempel en uke).

Tellingen bør gjentas flere ganger i løpet av året, for å få best mulig indikasjon på bruk og behovet for referansesamling.

Datakilde: ABM-statistikk + internt

Kilde: ISO