Biblioteksjef Pål Ødemark vil bruke statistikk for å styrke bibliotekets rolle som kultur- og kunnskapsformidler:

Pål Ødemark kopler dette til aktiv bruk av statistikk:

• Trafikktellinger og observasjoner i biblioteket
• Måle bruk og utlån av samlinger som blir flytta som følge av prosjektet, før og etter
• Statistikk over bruk og brukerundersøkelser i forhold til døgnåpent studietilbud

• ST 11/12: Organisert anarki. Databasen CRIStin.
• ST 10/12: Trafikk og statistikk i Østfold. Høyskolen engasjerer seg.
• ST 9/12: Sogn og Fjordane formidler. God adgang til fylkesstatistikken.
• ST 8/11: Statistikknål til Troms. Fylkesbiblioteket blogger.
• ST 7/12: Bibliotekanalyse ved UBO. Femte nål går til Universitetsbiblioteket i Oslo.
• ST 6/12: Ny statistikk fra NB. Fjerde nål til Nasjonalbiblioteket.
• ST 5/12: Godt synlig på Gjøvik. Tredje nål til Høgskolebiblioteket i Gjøvik.
• ST 4/12: Statistikknål til Modum. Folkebiblioteket i Modum har egen statistikkblogg.
• ST 3/12: Time fikk statistikknål!. Samstat-bloggen deler ut ti nåler for god innsats i 2011.

VEDLEGG

Rekordbesøk og kraftig aktivitetsøking i 2011

Vi kan registrere en kraftig aktivitetsøking i 2011.

Vi hadde totalt 68.000 besøk, mot 56.400 året før. Det betyr en øking på over 20 %! Dette er ny rekord og det høyeste besøkstallet som er registrert på biblioteket i Mjøndalen gjennom tidene. Utlånet var på 82.100 og økte også betydelig, med 12,5 % totalt. Utlånet til voksne holdt seg nokså stabilt, mens utlånet av barnebøker og film økte mest. Utlånet av barnebøker økte med hele 21 %. 

Kilde

Oppgaven handler om det nye statlige systemet for å dokumentere norsk forskning:

CRIStin-systemet er et verktøy for forskere og forskningsmiljøer i Norge for å registrere og profilere publikasjonsdata, prosjekter, enheter og kompetanseprofiler. Systemet brukes også til innrapportering av publikasjonspoeng. Kilde

Systemet har stor og stigende betydning for publiseringsstatistikken – de velkjente publikasjonspoengene – i høyere utdanning og andre forskningsinstitusjoner. CRIStin forbinder to faglige verdener. Det å registrere publiseringsdata på en korrekt og effektiv måte, tilhører bibliotekarenes kompetanse. Det å produsere FoU-statistikk, er faglig sett en statistisk eller økonomisk oppgave.

Marte Rystes oppgave er en solid, velskrevet og klargjørende analyse av de politiske og faglige prosessene som førte fram til CRIStin.

Forvaltere later ofte som om beslutninger skapes gjennom lineære, rasjonelle prosesser. Ryste bruker i stedet “søppelbøtta” – en teori knyttet til Johan P. Olsen m.fl. – som metafor for hvordan beslutninger skjer ( se Vedlegg).  - Forskningsdokumentasjon ble viktig fordi det var nødvendigl …  å utvikle resultatindikatorer for forskning.

Behovet for resultatindikatorer avspeiler overgangen fra industri til kunnskapsproduksjon.  I industrisamfunnet var undervisning, læring, forskning og innovasjon forstadier til den standardiserte masseproduksjon. I kunnskapsøkonomien er de produksjonens kjerne. Derfor må kunnskapsflyten måles – gjennom CRIStin, gjennom DBH, gjennom PISA – for å kunne styres av de brave kunnskapsforvaltere. Taylorismen stiger i gradene.

Men hvem skal måle forvalternes produktivitet?

Quis custodiet ipsos custodes?  Hvem skal vokte vokterne?

Ressurser

• Fra formidlingssystem til styringssystem – og tilbake igjen? 
• Marte Ericsson Ryste. Bioside hos Norsk nettleksikon.

VEDLEGG

Strømningstankegangen (garbage can-modellen)

Jeg vil bruke strømningstankegangen som overordnet analyseramme i oppgaven. I dette perspektivet ser man beslutninger om endring som et sammenfall mellom strømmer av beslutningsmuligheter, problemer, løsninger og deltakelse (Cohen, March og Olsen 1972). …

Mange organisasjoner opplever situasjoner preget av usikkerhet, der det kan være vanskelig å bestemme hva som er utfordringen eller problemet, og det er uklart hvilke virkemidler eller løsninger som kan være hensiktsmessige. I tillegg er den praktiske hverdagen slik at det fattes et stort antall beslutninger fortløpende av ulike beslutningstakere i saker som endres over tid.

Dette gjør at beslutningsutfall kan forklares som et samspill mellom handlingene til en rekke uavhengige beslutningstakere innenfor skiftende situasjonsbetingelser som ingen har helt oversikt over (Jacobsen & Thorsvik 2007).

Cohen, March og Olsen betegner slike situasjoner som organisert anarki. Med det mener de at det skjer så mye – uavhengig av hverandre – at muligheten for å skaffe seg oversikt, og styre eller påvirke beslutningsprosessen er begrenset (1972).  …

[Tid er] en begrenset ressurs fordi deltakerne blir sett på som deltidsdeltakere, ut fra at det hele tiden er andre beslutninger og hendelser som også kjemper om deres oppmerksomhet og energi (Cohen, March og Olsen 1972).

Beslutningsanledninger blir «søppelbøtter» der deltakerne kan tømme sine problemer og løsninger. Derfor er denne modellen også beskrevet som «garbage can»-modellen (Jacobsen & Thorsvik 2007 s. 304). …

I overgangen til 2000-tallet ble beslutningsprosessen om et felles forskningsdokumentasjonssystem «forstyrret» eller krysset av en annen beslutningsprosess. Den handlet om innføringen av resultatbasert finansiering i UH-sektoren. Her ønsket man å bruke vitenskapelig publisering som en indikator for å måle forskning på resultatsiden, men manglet et godt datagrunnlag for å gjøre dette….

Forskningsdokumentasjon ble viktig fordi det var nødvendig i forhold til å utvikle resultatindikatorer for forskning.

Samtidig ble avgjørelsen om å satse på vitenskapelig publisering som indikator i finansieringssystemet en løsning på stillstanden i arbeidet med å utvikle forskningsdokumentasjonssystemer i UH-sektoren. Nå ble det klare definerte krav til hva som skulle rapporteres til nasjonalt nivå, og utviklingsarbeidet av de lokale dokumentasjonssystemene kunne sette fart.

I perioden 2008 – 2010 var Heidi Bodal med arbeidsgruppen  ”Benchmarking med bruk av resultat- og styringsindikatorer” i regi av ABM-utvikling. I 2010-2011 deltok hun også i verkstedet Statistikk i praksis.

Trafikk

Halden begynte med trafikktellinger (TTT) i mai 2009. Da var det en praksisstudent som, med assistanse fra bibliotekar Heidi Bodal, utførte tellingen.  Tellingene har fortsatt senere:

Ved høgskolens bibliotek i Halden har vi telt i november 2009, april 2010, oktober 2010 og mars 2011. Biblioteket i Fredrikstad har de samme telleperiodene som Halden f.o.m april 2010. Vi ønsker å fortsette med TTT, slik at vi til slutt har et helt studieår.

Biblioteket har sørget for at flere ansatte deltar. Det bidrar erfaringsmessig til større innsikt, engasjement og læring. Både Heidi Bodal, Siri P. Skårung, Vigdis C. Borgli og Unni Rønningen har vært med på telling og analyse av materialet. Biblioteket føyer til:

Vi kombinerer TTT med annen statistikk, slik at vi kan danne oss et best mulig bilde av hvordan biblioteket vårt er brukt, og hvordan vi kan utvikle oss best mulig for å imøtekomme behovet.

Ressurser

• Bibliotekstatistikk ved Høgskolen i Østfold

Samstat

• ST 9/12: Sogn og Fjordane formidler. God adgang til fylkesstatistikken.
• ST 8/11: Statistikknål til Troms. Fylkesbiblioteket blogger.
• ST 7/12: Bibliotekanalyse ved UBO. Femte nål går til Universitetsbiblioteket i Oslo.
• ST 6/12: Ny statistikk fra NB. Fjerde nål til Nasjonalbiblioteket.
• ST 5/12: Godt synlig på Gjøvik. Tredje nål til Høgskolebiblioteket i Gjøvik.
• ST 4/12: Statistikknål til Modum. Folkebiblioteket i Modum har egen statistikkblogg.
• ST 3/12: Time fikk statistikknål!. Samstat-bloggen deler ut ti nåler for god innsats i 2011.

VEDLEGG

Interaktivt diagram og bakgrunnstall.

At utlånet følger semesterrytmen er ingen overrraskelse – men det er greit å få det visualisert. At Fredrikstad og Halden har litt ulike årsrytmer er interessant

• Fredrikstad ligger høyere enn Halden om våren
• Fredrikstad ligger lavere enn Halden om høsten

Fredrikstad har 60% av utlånet om våren og 40% om høsten. I Halden er fordelingen 53% og 47%. Det har sikkert en god forklaring …

Den sjuende Statistikknålen 2011 går til Fylkesbiblioteket i Sogn og Fjordane.

 Gå til den interaktive grafen i Google Docs for å se alle kommunene.

Sogn og Fjordane har, i likhet med Troms og mange andre fylkesbibliotek, gjort den årlige statistikken tilgjengelig på nettet. Men på nettsiden Bibliotekstatistikk 2010 har de gjort dette på en uvanlig grundig og oversiktlig måte.

De har delt opp de statistiske variablene i undergrupper som er lette å lese, tolke og håndtere. De har kombinert PDF-tabeller (greie å lese) med regneark i Google Docs (lette å gjenbruke). De har tall (i ulike formater) helt tilbake til år 2000.

Fornyelser

Tilrettelagte data gjør det lett å undersøke forhold som vi vanligvis overser. Diagrammet ovenfor viser for eksempel i hvilken grad bøker ble fornyet i ulike kommuner. For fylket som helhet blir 19 prosent av bøkene fornyet (grønn linje).

• Fornyelsesprosent = Antall fornyelser/Antall førstegangslån

Ressurser

• ST 8/11: Statistikknål til Troms. Fylkesbiblioteket blogger.
• ST 7/12: Bibliotekanalyse ved UBO. Femte nål går til Universitetsbiblioteket i Oslo.
• ST 6/12: Ny statistikk fra NB. Fjerde nål til Nasjonalbiblioteket.
• ST 5/12: Godt synlig på Gjøvik. Tredje nål til Høgskolebiblioteket i Gjøvik.
• ST 4/12: Statistikknål til Modum. Folkebiblioteket i Modum har egen statistikkblogg.
• ST 3/12: Time fikk statistikknål!. Samstat-bloggen deler ut ti nåler for god innsats i 2011.

VEDLEGG

Diagrammet nedenfor viser i hvilken grad det er forskjell mellom fornyelse av barnebøker og voksenbøker i ulike kommuner.

Se alle kommunene på det interaktive diagrammet.

Fornyelser av barnebøker

Se alle kommunene på det interaktive diagrammet.

Fornyelser av voksenbøker

Se alle kommunene på det interaktive diagrammet.

Husutgifter

Diagrammet over husutgifter viser klart at kanskje sju kommuner betaler vanlig husleie (rundt tusen krober pr. kvm og år). Sju til betaler redusert eller subsidiert husleie. De øvrige har fri stasjon.

Se alle kommunene på det interaktive diagrammet.

Husleiens andel av driftsutgiftene varierer fra over tretti prosent til null. KOSTRA-tallene for netto driftsutgifter blir derfor svært misvisende.

Dette arbeidet er dokumentert på bloggen Statistikk for folkebibliotek i Troms. Tanmayo Olsen startet denne bloggen 14. februar 2011, da hun nettopp hadde fullført Statistikk i praksis.

I løpet av året skrev hun ytterligere ti poster, som gir et godt bilde av utviklingsarbeidet med statistikk på fylkesnivå. Se spesielt:

• Utlån og besøk (pr. innbygger). Diagrammet dekker 2008-2010. Tabellen bak dekker 2006-2010.
• Velkommen til statistikk-verksted
• Tallenes tale. Rapport fra verkstedene
• Årshjul for bruk av statistikk. Tanmayos personlig prosjekt

Klikker du på lenken som heter “Råtallene“, får du adgang til et rikholdig statistisk materiale. Vil du arbeide videre med dette, kan du lett kopiere tabellene (eller deler av dem) til utklippstavlen og legge materialet inn i Google Docs. Jeg har begynt å se på tallene her.

Ressurser

• ST 7/12: Bibliotekanalyse ved UBO. Femte nål går til Universitetsbiblioteket i Oslo.
• ST 6/12: Ny statistikk fra NB. Fjerde nål til Nasjonalbiblioteket.
• ST 5/12: Godt synlig på Gjøvik. Tredje nål til Høgskolebiblioteket i Gjøvik.
• ST 4/12: Statistikknål til Modum. Folkebiblioteket i Modum har egen statistikkblogg.
• ST 3/12: Time fikk statistikknål!. Samstat-bloggen deler ut ti nåler for god innsats i 2011.

VEDLEGG

Fylkesbiblioteket har et omfattende datamateriale til rådighet. Den beste måten å formidle slik statistikk på, er gjennom diagrammer som er saklig korrekte og samtidig lette å tolke. Nedenfor har jeg foreslått noen eksempler.

Besøk pr. innbygger

Kommunene er rangert etter gjennomsnittlig besøkstall pr. innbygger i årene 2006-2010.

*

Stolpediagrammet er delt i to slik at alle kommunenavnene kommer med.

Tromsø er tatt med i begge diagrammene slik at de loddrette (vertikale) skalaene blir de samme.

Besøkstrender 2006-2010

Se også de interaktive grafene:

• Troms 06-10. Kommuner > 4,0 besøk i snitt.
• Troms 06-10. Kommuner med 2,0-3,9 besøk i snitt.
• Troms 06-10. Kommuner <  2,0 besøk i snitt.

• Troms. Kommuner. Aktivitetsnivå 2006-2010.

• Grafen er en revidert versjon av diagrammet på side 11 i årsrapporten

Universitetet i Oslo er landets største universitet. Universitetsbiblioteket i Oslo er landets største universitetsbibliotek:

• I 2010 hadde  UBO 167 tilsatte og noe færre årsverk (selve tallet mangler i tabellen)
• Universitetsbiblioteket i Trondheim hadde 124 tilsatte og 113 årsverk
• Universitetsbiblioteket i Bergen hadde 111 ansatte og 96 årsverk

UBO er samtidig Norges tredje største bibliotek. Bare NB og Deichman ligger foran:

• Nasjonalbiblioteket hadde 391 årsverk i 2010
• Deichmanske bibliotek hadde 198 årsverk

Alle de norske universitetene opplever et økonomisk press. Dette presset merkes godt på bibliotekene – og UBOs årsrapport for 2010 er klar nok:  - I 2010 har UB hatt et stramt driftsbudsjett som bl.a. har medført at det ikke alltid var mulig å tilsette på nytt når noen sluttet eller har hatt permisjon uten lønn. Til tross for dette har aktiviteten vært høy og alle punktene i årsplanen er avsluttet eller påbegynt.

Statistikk og grafikk

Rapporten er rettet til universitetsdirektøren. Den gir et godt bilde av bibliotekets strategiske problemer og muligheter. Statistikk og grafikk brukes systematisk.  Et viktig skritt framover gjelder universitetets budsjettmodell:

- Mediekjøpet er nå definert som satsing. Dette medfører at UBs mediebudsjett ikke blir utsatt for det generelle kuttet som rammer alle enhetene ved UiO. Vi får samme beløp som året før, påplusset prisstigningen.

Det er imidlertid en utfordring at prisstigningen på spesielt de elektroniske ressurserne er langt høyere enn den generell prisøkningen. Vi har likevel opprettholdt samme nivå på innkjøpet som året før.

Bibliotekanalytiker

Biblioteket ønsker flere endringer i økonomistyringen: - UB har hatt som mål at deler av overheaden ved UiOs eksternt finansierte prosjekter skal avsettes til bibliotekressurser og har tatt dette opp med UiOs ledelse. UiO er imidlertid ikke klar til å gå inn i denne diskusjonen ennå.

For å argumentere på dette faglige nivået, er det helt nødvendig å ha et solid grep om økonomiske modeller og statistisk dokumentasjon. Årsrapporten er et godt eksempel på bevisst bruk av statistisk argumentasjon – som også omfatter fornuftige valg av tabeller og diagrammer.

I USA er denne utviklingen kommet lenger enn i Norge. De store universitetsbibliotekene ansetter nå egne assessment librarians – altså fagfolk som kombinerer ekspertise i bibliotekfag, statistikk og samfunnsfaglig metode med praktiske ferdigheter i tallbehandling, økonomisk analyse og presentasjonsteknikk. Jeg vet ikke helt hva vi skal kalle dette på norsk. Men jeg ser at ordet statistics stadig oftere blir erstattet med den noe bredere termen analytics – så jeg prøver meg med betegnelsen bibliotekanalytiker.

Feltet har forøvrig blitt så stort at det arrangeres egne konferanser på området – den fjerde Library Assessment Conference vil bli holdt i Charlottesville, Virgina, i oktober 2012. Proceedings fra den forrige konferansen, som ble arrangert i 2010, er på nesten 800 sider …

Ressurser

UBtinget

• DUO-søk opp 60% i 2011
• HumSam-lån synker. 16.1.2012. Interessant hale om e-bok-statistikk
• Hovedfunn “Fra papir til digitalt pensum”. 6.1.2012
• UiO-brukerne storbrukere av BIBSYS

Plinius

• ST 6/12: Ny statistikk fra NB. Fjerde nål til Nasjonalbiblioteket.
• ST 5/12: Godt synlig på Gjøvik. Tredje nål til Høgskolebiblioteket i Gjøvik.
• ST 4/12: Statistikknål til Modum. Folkebiblioteket i Modum har egen statistikkblogg.
• ST 3/12: Time fikk statistikknål! Samstat-bloggen deler ut ti nåler for god innsats i 2011.
• Interaktive diagrammer og bakgrunnsdata for UBO

VEDLEGG

Årsrapporten forteller at personalressursene til UBO har sunket betydelig fra 1999 til 2010. Rapporten viser dette i diagrammet nedenfor (har samme farger som originalen):

Jeg har prøvd å lage en ny versjon, basert på de samme tallene, som gir et klarere bilde av utviklingen. For å få fram reduksjonen har jeg:

• lagt inn en kurve som viser alle årsverkene (sum)
• markert arealet under denne kurven (i grått)
• lagt inn en horisontal linje som viser utgangspunktet (1999)

De to kurvene midt i diagrammet viser utviklingen for den største avdelingen (humaniora og samfunnsfag – i rødt) og for alle de øvrige under ett (i grønt).

Stolpene viser utviklingen for de tre andre avdelingene

• Realfagsbibliotek (tidligere Mat-Nat)
• Medisinsk bibliotek
• Juridisk bibliotek

og Administrasjonen (felles tjenester).

Et teknisk problem (manglende samspill mellom WordPress og Google Docs) gjør at kodene for UMH, UJUR og FT ikke kommer med i diagrammet.

Selve stolpediagrammet blir nokså lite, og dermed vanskelig å tolke. Jeg føyer derfor til et eget diuagram for disse fire enhetene:

Det er utviklingen over lengre tid (trendene) som er strategisk viktige. Antall årsverk ved UBO er redusert med en fjerdedel (25%) fra 1999 til 2010.

Jeg synes forøvrig grafene er lettest å lese dersom de minst synlige delene – dvs. lave stolper og linjer – har de kraftigste fargene.  Velg forøvrig farger, sjatteringer og kontraster som kan gi diagrammet et helhetlig preg. Mange kontrasterende farger virker bare forstyrrende.

2011 var i praksis det første året NB hadde det fulle ansvaret for bibliotekstatistikken. Her er det mange utviklingsoppgaver som venter. Noen av dem kan ta både tre og fem år å gjennomføre. Men biblioteket fortjener en nål fordi det har tatt noen tydelige skritt framover.

Det viktigste nye er publiseringen av fullstendige data (“rådata”) fra  2009 for

• Folkebibliotek - dette er en stor PDF-fil
• Skolebibliotek - følg lenker videre
• Mobile bibliotek -  liten PDF-fil
• Fengselsbibliotek  -  liten PDF-fil

Jeg regner med at dette blir en fast ordning – og at etterslepet (2009 i stedet for 2010) vil forsvinne. Når det gjelder fagbibliotekene, har det fullstendige regnearket vært publisert i mange år – se Statistikk for fag- og forskningsbibliotek.

I tillegg er det en fordel at ulike deler av den tabellerte statistikken for 2010 er tilgjengelig hver for seg:

• Folkebibliotek Tabell 1
• Folkebibliotek Tabell 2
• Folkebibliotek Tabell 3
• Fylkesbibliotek Tabell 4
• Mobile bibliotek Tabell 5
• Fengselsbibliotek Tabell 6
• Bibliotek i videregående skole Tabell 7Kommentarer
• Bibliotek i grunnskolen Tabell 8 Kommentarer

Gjenbruk av data

Når det gjelder forbedringer, presenterte Samstat femten forslag for ABM-utvikling i 2007. Tilrettelegging for gjenbruk av statistikken, slik NB nå har begynt med, var forslag nummer femten.

Fysisk adgang til data er selvsagt det første skrittet i retning av gjenbruk. Deretter bør NB, som nasjonal bibliotekinstans, ta ansvar for å organisere databasene slik at det er lett å lage tabeller, indikatorer og interaktive diagrammer for hvert enkelt bibliotek og for de viktigste gruppene av bibliotek:

• bibliotek av (omtrent) samme størrelse
• bibliotek i samme fylke
• bibliotek i samme kommunegruppe i KOSTRA

Jeg ser ikke for meg at NB gjør dette alene. Det å bygge systemer som faktisk blir brukt, det å trene bibliotekarer til å bruke dem,  og det å utnytte den nye statistikken faglig, strategisk og politisk, er oppgaver som bare kan løses hvis mange interesserte parter samarbeider.

I det norske bibliotekmiljøet er det en økende bevissthet om dette, og en økende vilje til konkret handling. Mange fylkesbibliotek har forlengst begynt å publisere fullstendige fylkesdata,  Noen har begynt å arbeide med regionale analyser.  Fagbibliotekene har startet med utviklingsarbeid rundt indikatorer gjennom UHR-B. Skolebibliotekene har lenge bedt om mer relevant statistikk.

Dette distribuerte utviklingsarbeidet er nødvendig for å utvikle fagmiljøets statistiske og analytiske kompetanse. Det Nasjonalbiblioteket kan gjøre er å stimulere, å legge til rette for samarbeid og å løse oppgaver som har en utpreget nasjonal karakter – slik at vi ikke ender opp med mange ukoordinerte tiltak og mye unødig arbeid.

Ressurser

• ST 65/11: Nye tall om skolebibliotek (VGS)
• ST 21/11: Tid for tall. Hva skjer med bibliotekstatistikken?

• Interaktive diagrammer.

Fanen ArealB viser Sitteplasser pr. 100 kvm. . ArealC viser både Sitteplasser pr. 100 kvm og Areal i 100 kvm pr. årsverk

VEDLEGG

I diagrammet nedenfor er arealet pr. ansatt (gule stolper) angitt med 100 kvm som enhet. Skien har f.eks. 116 kvm. pr. årsverk.

Alle bibliotek med 15+ årsverk i 2009

Den fullstendige listen over bibliotek – ordnet etter sitteplasstetthet – ser slik ut:

1. Skien
2. Sandnes
3. Sarpsborg
4. Stavanger
5. Bergen
6. Drammen
7. Bodø
8. Sandefjord
9. Tønsberg og N.
10. Deichman
11. Tromsø
12. Hamar
13. Kristiansand
14. Bærum
15. Arendal
16. Trondheim
17. Porsgrunn
18. Asker
19. Larvik
20. Fredrikstad
21. Ålesund

Klaus Jøren Tollan og hans stab  fortjener derfor Statistikknålen 2011 for sin godt synlige satsing på statistisk utviklingsarbeid.

Det er ikke de tunge artiklene og de tykke rapportene som blir lest og kommentert over kaffekoppen. Det er snuttene – de løpende faglige nyhetene fra dag til dag og uke til uke, som utveksles. Artikler og rapporter har sine funksjoner. Men skal vi ha en fagdebatt i et praktisk fag, må de lange lefsene skjæres i små biter.

Vi bygger miljø ved å tygge tapas.

Bruk av blogg

Biblioteket ved Høgskolen i Gjøvik følger dette prinsippet. Biblioteket er ikke spesielt stort (seks personer), men

• de ansatte blogger flittig
• biblioteket driver mye utviklingsarbeid

Det er kombinasjonen av tiltak og publisering som gjør nyhetene verd å lese. HiG-biblioteket er aktivt på mange områder. Statistikk er bare ett av dem. Men Bibliotekstatistikk, med undertittelen Bibliotekets statistiske hjørne, er et svært godt eksempel på effektiv bruk av bloggmediet for refleksjon, formidling og fagdebatt

Statistiske spørsmål

Noen eksempler på temaer som er tatt opp, er

• tidsbudsjettering – se Tidsbrukbudsjett 2012
• indikatordebatt – Godt nytt år!
• fjernlån - Utviklingen av innlån til HIG-biblioteket
• og trafikktelling – se f.eks. Hvem trives best hvor?

Ressurser

• Cathrine L. Fjeldstad – B203_Fjeldstad.pdf (40.03 kb)
• Cathrine L. Fjeldstad – Website with resources

VEDLEGG

Kilde

En annen kake

Kakediagrammet til høyre viser bibliotekets tidsbudsjett for 2012.

Øverst denne posten har jeg prøvd ut en annen variant basert på de samme tallene. De to endringene jeg har gjort, er:

• å ordne aktivitetene etter omfang (fra mest til minst)
• å bruke fargekodene til å skille ulike typer aktiviteter fra hverandre

Det siste kan selvsagt gjøres på mange måter.

Siden jeg bruker Google Docs, kommer det ingen tekst på selve “kaka”.

Tre dimensjoner

Jeg må føye til at tredimensjonale diagrammer lett kan føre til feiltolkninger.

Det grønne kakestykket om FoU-tjenester (11%) virker  f.eks. nesten like stort som det blå kakestykket om administrasjon (17%) – fordi vi ser så mye grønt …

Ray Lyons skrev en grundig bloggpost om dette i oktober i fjor: Beauty is as beauty does. De tredimensjonale figurene ser ofte penere ut. Men straks vi antyder en tredje dimensjon i tegningen, begynner synsapparatet å reagere på nye måter. Vi blir påvirket av perspektiv-, avstands- og gestalt-effekter i rommet.

Derfor anbefaler jeg svært forsiktig bruk av denne funksjonen.

Nedenfor er 3D og 2D satt opp sammen:

Internet Librarian International

B203 – Knowing Your Library Users 13.45 – 14.30

• Cathrine L. Fjeldstad, Gjøvik University College
• Donna Saxby, International School of Amsterdam

For planning purposes, librarians need to understand the behaviours of those who physically enter the library, whether it’s a public library or an academic one. Cathrine Linn Fjeldstad explains how a ‘count the traffic’ method will help show a library’s value. Small school libraries know their audience very well and enjoy freedom and flexibility. Innovative uses of technologies, such as QR codes, social bookmarking, embedded widgets and, even, Batgirl’s adventures, help students looking for information and something good to read.

Hun  får den andre Statistikknålen 2011.

Elin var en ihuga deltaker på verkstedet Statistikk i praksis. Hun har fortsatt å blogge om statistikk på Bibliotekets tallblogg. Elin har vist stor vilje til å prøve ut ulike former for grafikk. Hun har gått dypt inn i tallene, f.eks. ved å undersøke hvordan besøkstallene svinger med ukedagen og ved å se på månedlig utlån av ulike medietyper for barn og voksne. Her er f.eks. førstegangslån til barn i fjerde kvartal.

Tolkning

Grafen viser oppgang, og deretter stabilitet, for skjønnlitteraturen – med en dipp i 2010 for barn. Faglitteraturen ser ut til å ha toppet seg i 2009. Den voksne faglitteraturen – som merker internettkonkurransen – er særlig utsatt.

Interaktivitet

Siden Modum bibliotek bruker Blogger, som hører til Google-systemet, er hennes grafer interaktive. Jeg har benyttet dette til å hente ut tallene for bokutlån direkte fra grafen Total utlånsstatistikk for utlånsgrupper 2007-2011 - og har laget en versjon med systematisk bruk av farger (bildet). Prinsippet er det samme som i går: tidligere år er blekere …

Jeg håper Elin også kan publisere tallene bak grafikken som regneark. Da blir det lettere å bruke dem på nye måter.

At en graf er interaktiv (i motsetning til statisk), betyr at den fortsatt er koplet til regnearket den henter sine data fra. Foretar vi endringer i data, vil det slå ut i regnearket. I tillegg er det mulig å vise de underliggende dataene ved hjelp av markøren.

WordPress sentralt tillater ikke dette. Dersom WordPress-programmet lastes ned og brukes lokalt, slik vi gjør i forbindelse med LATINA-kursene, er situasjonen en annen.

Gratulerer med nål!

Ressurser

• Modum bibliotek får bibliotekprisen for Buskerud 2011.
• Elin på Facebook
• Hollendertunet. Kaninblogg.

Samstat

• ST 3/12: Time fikk statistikknål!
• Mitt regneark for Modum

Til orientering: Rekkefølgen har ingen betydning.  Alle nålene er like mye verd.

VEDLEGG A

Ett og samme tallsett kan ofte presenteres på ulike måter – som får fram ulike sider av virkeligheten. I diagrammet nedenfor er bokutlånet (stolpene) gruppert år for år. I tillegg har jeg tatt med tall for det samlede bokutlånet.

Den mørkeblå kurven viser det samlede bokutlånet pr. innbygger (tallene må deles med 10.000). Den lyseblå kurven viser hvordan det samlede bokutlånet har forandret seg (tallene må ganges med to).

VEDLEGG B

NBF Buskerud skriver:

Også teknologisk tenkes det både rasjonelt og nytt. Biblioteket bruker den frie programvarenjoomla på nettsidene sine. Blant fordelene med fri programvare er de økonomiskebesparelsene man oppnår og friheten ved at biblioteket unngår å låse seg til én leverandør.

Biblioteksjefen bruker også bloggverktøy aktivt for å nå ulike grupper. For eksempel en blogg med statistikk som særlig rettes mot politikerne, Bibliotekets tallblogg. Biblioteket har også en blogg som henvender seg mot lærere og elever, Modbib

Det vokser og gror i norsk bibliotekstatistikk. De som bidrar til dette fortjener en oppmuntring. Jeg har derfor tenkt å dele ut en symbolsk belønning, i form av en virtuell stati-stikk-nål, til ti bibliotek og bibliotekarer som har gjort en spesiell innsats for statistikken  i året 2011.

Den første som får Statistikknålen 2011 er Time bibliotek i Rogaland, med Vidar Lund som biblioteksjef. Vidar har senere blitt fylkesbiblioteksjef i Rogaland og vil sikkert føre engasjementet videre. Men i fjor var det tid for Time.  Aud Søyland Kristensen er den nye sjefen.

Vidar brukte Google Docs til å publisere utlånstallene måned for måned fra 2005 til 2011 og til å lage flere grafiske famstillinger – f.eks. dette linjediagrammet.

Nålen peker på en innsats ut over gjennomsnittet. Men dette er en formativ, ikke en summativ, vurdering – som det heter i skolen.Vi har en lang vei foran oss.  Derfor vil jeg også antyde hva neste skritt kan være.

I sommer presenterte Plinius Sju grafer fra Time bibliotek. I dag – se øverst – har jeg prøvd å uttrykke utlånstallene  så tydelig som mulig, ved å kombinere stolpediagrammer (i stadig dypere grønt fra 2005 til 2010) – med et linjediagram (i svart) for 2011. Muligheten for selv å velge farger er en svært nytttig egenskap ved grafikken i Google Docs.

Time bibliotek flyttet inn i nye lokaler høsten 2010. Flyttingen skjedde åpenbart i september (nesten ikke utlån) og deler av oktober (lavt utlån). Til gjengjeld ble utlånet for november eksepsjonelt høyt.

Det flotte nye bygget –  med 1600 kvm i stedet for  630 - ga et oppsving i utlån (og også besøk).  Det grafen tydelig viser, er at utlånsveksten i særlig grad gjelder sommermånedene.  Hvorfor det er slik, må jeg spørre biblioteket om.

Gratulerer med statistikknål!

Ressurser

• Time bibliotek. Blogg

Plinius

• P 88/11: Sju grafer fra Time bibliotek. Gjør grafikken klarere – trinn for trinn.
• Time bibliotek.Utlån pr. måned 05-11.. Interaktiv utgave av det grafiske diagrammet.

VEDLEGG

Ny biblioteksjef i Time frå nyttår

Aud Søyland Kristensen er tilsett som ny biblioteksjef ved Time bibliotek frå 01.01.2012. Ho starta som filialsjef ved Time bibliotek på Kvernaland i 1984, og flytta over til hovudbiblioteket på Bryne i 1997, der ho har vore fram til i dag. Søyland Kristensen har grunnfag i bibliotek- og informasjonsvitskap, og ein mastergrad i lesevitskap.

Vidar Lund tek over som fylkesbiblioteksjef i Rogaland fylkeskommune frå same dato.

Kilde