Forslag

Bloggen egner seg for løpende innlegg og kommentarer, men vi trenger også en samlet liste over forslagene til forbedringer som kommer inn. Her finner du

  • (A) de femten generelle forslagene som Samstat gikk inn for sommeren 2007; og
  • (B) en redigert oversikt over innspill fra enkelte bibliotek og bibliotekarer.

2011: forslagene er publisert på Google Docs. Oppdateringer bør skje i Google Docs-versjonen.

A. FEMTEN FORSLAG
1. Revisjonsarbeidet bør ikke dreie seg om et registreringsskjema, men om et statistisk kretsløp. Det er kretsløpet – måten bibliotek-Norge produserer og bruker statistikken på – som må løftes. Kretsløpet omfatter begreper, indikatorer, skjema, bearbeiding, presentasjon og lagring for ettertida.

[Dette punktet fikk sterk og bred støtte som et generelt krav fra bibliotekmiljøet].

2. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å la de mindre bibliotekene rapportere færre opplysninger enn de store.

3. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å samle inn noen data ved utvalgsundersøkelser. Deltakerne i utvalget kan eventuelt rotere.

4. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å samle inn noen data med lengre mellomrom enn et år.

[Dette er spesielt aktuelt for størrelser som normalt forandrer seg med lange mellomrom, som areal og nærmeste overordnede].

5. ABM og SSB bør avklare og presisere for miljøet hvilke utgifter til husleie, data og annen infrastruktur som skal inkluderes når kommunene rappporterer bibliotekets driftsutgifter.

6. Forskjellen på selvstyrt og sentralstyrt tilvekst bør synliggjøres. Den delen av tilveksten (antall enheter) som finansieres av Kulturfondet defineres som en underkategori i tilvekststatistikken.

[Disse tallene kan alternativt - og fortrinnsvis - rapporteres inn fra sentralt hold, dvs. Kulturrådet og Biblioteksentralen].

7. Tallene for husleie og for bibliotekets areal tas inn i den vanlige bibliotekstatistikken.

8. ABM og SSB utarbeider detaljerte retningslinjer – som prøves ut i praksis – for hvordan antall besøk på folkebibliotek skal defineres (begrepsmessig) og registreres (teknisk).

9. ABM og SSB ber et par større bibliotek (Oslo og Bergen?) eller fagmiljøer (Biblioteklaboratoriet? Nasjonalbiblioteket?) prøve ut prosedyrer for måling av nettbaserte bibliotektjenester.

[Miljøet har et akutt behov for begrepsutvikling og prosedyrer for måling av slike tjenester.]

10. ABM undersøker muligheten for å registrere besøkstimer og aktivitetstyper på løpende basis (ved et utvalg av bibliotek?).

[Slike målinger er foretatt i Gjerdrum, Lillehammer og Drammen].

11. Samarbeidet med systemleverandørene utvides.

12. ABM setter i gang et prøveprosjekt med statistikk i sanntid – i samarbeid med interesserte folkebibliotek, fylkesbibliotek og systemleverandører. Noen sentrale indikatorer – som utlån, besøk og nettbesøk – må kunne publiseres månedlig, i hvert fall.

13. For å analysere en del sammenhenger i dybden, må vi ha data på filialnivå. I dag er det for eksempel umulig å måle hva åpningstidene betyr for utlån og besøk.

14. Bibliotekens Wifi-tilbud bør absolutt registreres.

Det kan kanskje fylkesbibliotekene ta ansvar for?

15. Hele databasen tilrettelegges for gjenbruk – til planlegging, forsknings- og læringsformål.

Bibliotekstudentene kan ha stor nytte av dette materialet.

En utførlig begrunnelse for det femten punktene – med tilleggsforslag – ligger her: Nye indikatorer: forslag og begrunnelser

B. INNSPILL

2012

Torill Borge Horneland (Haugesund)
biblioteksjef – Haugesund folkebibliotek

Heilhjarta støtte til Brunborg og Høivik.

Men som praktikar har eg eit ønskje til: Fleire opplysningar førhandsinnlagte i skjemaet (jfr.førstesida).

No har eg eksempelvis i 13 år gjeve opp  same kvadratmetertalet for bibliotekareal. Det har strengt tatt ikkje endra seg sidan nye Haugesund folkebibliotek stod ferdigbygd i 1967. For fleirtalet av biblioteka er det mange ting som ikkje endrar seg frå år til år og arbeidstida til alle biblioteksjefane i dette landet kan brukast til andre og meir verdfulle ting enn å rapportera same opplysningane om att og om att.

Skulle me få tilbygg/ombygg som eg har drøymt om i 10 år, skal eg med glede utføra endringa. Mi sterke oppmoding: Bruk den glimrande førstesida i skjemaet som mal og vurder kva andre opplysningar som kan leggjast inn før detvert opna for rapportering.

Og så det vanlege hjartesukket:

Enno ein gong kjem statistikkrapporteringa, med relativt kort frist og med forbløffande presisjon, samstundes som me

  • a.  aviklar vinterferie for tilsette som skal bidra med opplysningar,
  • b. biblioteket har vinterferieaktivitetar på barneavdelingen med om lag heile folket i arbeid og
  • c. rådmannen og politikarane skal ha plan for arbeidet i inneværande år og årsmelding for fjoråret.
2007

Laila Årland (Austevoll):

La ikke biblioteksystemleverandørene i stikken ved å varsle nært forestående endringer i skjema altfor seint denne gang. De må også få en sjanse til å tilpasse seg nye funksjoner.

Vidar Lund (Sør-Varanger):

Ein rekneskapspost eg alltid har sakna er posten “Inntekter”! Dei fleste har purregebyr, erstatningar m.m., og det kan vera vel verdt å samanlikne det mellom kommunane. Storleik på purregebyr, t.d…

David Beadle (Haram):

Ang. fokus på produktivitet/arbeidsinnsats:
1. Samarbeid – eit relativt begrep : ønskjeleg med data om samarbeidstiltak biblioteket er involvert i – interbibliotek, tverretatlege, interkommunale, nasjonale. Samarbeid kan vere alt frå nesten papirlaust til veldig papir/administrativt krevjande. Viktig at biblioteket sitt engasjement kjem fram.

2. Filialar : trur ikkje det er problem med å innlemme filaldata i kommunestatistikken. Ønskjeleg imidlertid at dataen som blir produsert av statistikken viser innsatsen/ resultatet av filialdrift. Desentraliserte kontra sentaliserte driftsalternativ gir modellar som bør kunne samanliknast.

3. Prosjekt : viktig at deltaking, initativ og resultat kjem fram i dataene som blir produsert. Det kan vere ymse ein kan finne på. I tillegg til fylkeskommunale/statlege godkjende prosjekt (for å få midlar), finst det andre prosjekt som har nytteverdi, er effektive/ressurssparande, er utviklande for bibliotekmiljøet.Veldig bra hvis utvalgets arbeid resulterer i mer representativ statistikk, slik at vi kan begynne å tro på tallene og kunne bruke dem mer aktivt. Som biblioteksjef i et kombinasjonsbibliotek (ungdomsskole, vgs og folkebibl.) så representerer hvert år en utfordring, særlig fordi det også handler om ulike forvaltningsnivåer (fylke/kommune).

Hanne Brunborg (Gol):
Skal jeg rapportere alle ressursene (personale/økonomi) på folkebibliotekets statistikk, slik at utlån og ref.spm blir riktig hvis en måler utlån/aktivitet mot kostnad eller personalressurs?

Da blir fylkesstatistikken feil, og vi mister sammenligningsgrunnlaget mot andre vgs. Samtidig vil rådmann/politikere si at vi har for mange ansatte og for mye penger, når de sammenligner med andre ikke-kombinasjonskommuner (og den info’en ligger verken i kostra eller abm-statistikken). De tallene vil bli misbrukt før jeg rekker å oppdage og korrigere feil (har allerede skjedd flere steder).

Skal jeg dobbeltrapportere, ved å fylle ut usk og vgs statistikk som normalt og i tillegg sette alt på folkebibl? Hvis alle kombinasjonsbibliotek gjorde det så ville den nasjonale statistikken se pen ut:-)

Skal jeg splitte alt i tre, inkl utlån (mot dagens regler)? Hvordan skal en da f.eks. måle utlån på skolene? Da må systemleverandørene kunne trekke ut egen statistikk for elever/lærere, men basert på hva? Skoletiden? Hva med når skoletid og folkebibl. åpningstid overlapper? Umulig å skille fritidsbruk/lån og skolebruk/lån.

Mariann Schjeide (Ålesund):

Eg er veldig samd med Vidar Lund at eg saknar ein eigen post for inntekter, for dei større biblioteka er det heller ikkje småbeløp dette dreier seg om kvart år.

Men ein annan ting som også har frustrert meg år etter år er forholdet mellom antal tilsette og opningstidene. Det kan se ut som for vår del at vi får himla mykje ut av personalressursene våre når vi har såpass gode opningstider som vi har, men faktum er at også tilsette ved Møre og Romsdal fylkesbibliotek også tar ein del vakter (enn så lenge! dette er under endring). Men det er ingen utanom eit notefelt eg greier å få dette med. Og kva skjer med dette notefeltet, blir kommentarane der registrerte nokon plass til seinare bruk?

I verste fall; skulle ein lokalpolitikar lese statistikken vår (det kan jo skje!) så kan det sjå ut som om vi greier det tilnærma umoglege med knappe personalressursar. Ålesund bibliotek er ikkje det einaste folkebiblioteket i landet som har tilsette ved fylkesbiblioteket med i den ordinære vaktplanen.

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 2008-02-17, kl. 16:03
  2. 2010-11-26, kl. 15:30
  3. 2012-01-22, kl. 13:08
  4. 2012-02-23, kl. 23:39

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 933 andre følgere

%d bloggers like this: