Hjem > Nasjonalbiblioteket, NB > ST 1/13: Bedre statistikk gir bedre bibliotek

ST 1/13: Bedre statistikk gir bedre bibliotek

SAMSTAT samler brukerne av norsk bibliotekstatistikk.

Vi har som mål å gjøre statistikken til et bedre verktøy for norske bibliotek og bibliotekarer. Etter at ABM-utvikling ble nedlagt, fikk Nasjonalbiblioteket ansvar for innsamling og publisering av den nasjonale bibliotekstatistikken. I fjor tok vi initiativ til et møte med Nasjonalbiblioteket om hvordan denne statistikken kunne forbedres.

Møtet ble holdt 17. oktober. Vi var innom disse punktene:

  • Husleiproblemet
  • System og kompetanse
  • Filialdata
  • Trafikkdata
  • Sanntidsdata
  • Kommunikasjon og dialog
  • Åpne data
  • Nytteverdi
  • Finland (ved Markku Laitinen)
  • Sverige (ved Tore Torngren)
  • IFLA (ved Tord Høivik)

Her følger vår oppsummering av diskusjonene på møtet.

Møte i Nasjonalbiblioteket 17. oktober om den nasjonale bibliotekstatistikken

Sted: Nasjonalbiblioteket, Oslo

Til stede:

  • Nasjonalbiblioteket: Erlend Ra og Grete Bergh. Erlend Ra står for innsamling av statistikken for både fag- og folkebibliotek.
  • SAMSTAT: Jannicke Røgler (leder), Bozena Rasmussen (nestleder) og Tord (faglig konsulent)
  • Observatører: Markku Laitinen (statistikkplanlegger ved Nasjonalbiblioteket i Finland) og Tore Torngren (assisterende bibliotekdirektør, Universitetsbiblioteket i Lund)

Møteleder: Jannicke Røgler
Referat: Bozena Rasmussen og Jannicke Røgler

Møtet startet med en presentasjonsrunde. SAMSTAT takket NB for å arrangere møtet.
Møtet fulgte agendaen som var publisert i forkant på SAMSTATs blogg.

Tord Høivik presenterte seksten forslag fra SAMSTAT til endring og utvikling av bibliotekstatistikken. En del av forslagene er gamle og har fulgt med siden starten av SAMSTAT.

Husleiproblemet

Husleie er dessverre fremdeles et akutt problem. Budsjettpraksisen varierer fra kommune til kommune. Mange bibliotek betaler ikke husleie over sitt eget budsjett. Andre har normal husleie inkludert. Atter andre betaler bare en brøkdel av en realistisk leie.

Inntil videre bør alle bibliotekledere gi beskjed til sin bibliotekeier om problemet og be om at husleie holdes utenfor alle sammenligninger med andre kommuner. SAMSTAT ønsker at NB skal si tydelig fra at husleiedata ikke kan benyttes ved sammenlikninger mellom bibliotek.

Erlend Ra kommenterte husleieproblemet. NB er avhengig av at kommunene fyller ut dette korrekt, og får i dag inn mange skjemaer som ikke er korrekt utfylt. Det er uheldig at økonomidata samles inn fra ulike steder, de bør samles inn fra et sted. NB legger opp til å benytte KOSTRA når det gjelder bruk av definisjoner. Husutgifter for kulturbygg er en egen post i KOSTRA. KOSTRA er lokomotivet i utviklingen – bibliotek stiller ikke veldig sterkt.

System og kompetanse

Vi la vekt på å se statistikkproduksjon som et system i form av et kretsløp. Skjema, indikatorer, analyse, bearbeiding og bruk er deler av dette kretsløpet. Det koster å produsere statistikk og det er viktig at de innsamlede dataene kan gjenbrukes på en enkel måte. Som et ledd i en kunnskapsbasert praksis bør deltakerne i feltet kunne debattere statistisk. Det krever en kombinasjon av system- og kompetanseutvikling.

Filialdata

SAMSTAT får stadig tilbakemeldinger på behov for data på filialnivå. Det ser ut til å være en økende etterspørsel fra bibliotekledere etter denne typen av data; både for internt bruk og for å kunne sammenligne seg med andre.

Trafikkdata

Ønsket om måling av trafikkdata på nettsider var et ønske delt av både Nasjonalbiblioteket og SAMSTAT.

Bibliotekindeks.dk er en modell for hva vi ønsker oss. Innføringen av tjenesten vil være et kostnadsspørsmål. I Danmark er det et konsortium som betaler for kostnadene. SAMSTAT er overbevist om at det er mulig å komme fram til en ordning som vil fungere i Norge også. SAMSTAT anbefaler Nasjonalbiblioteket å komme med et tilbud til bibliotekene slik at hvert enkelt bibliotek kan vurdere om de har midler til å delta.

En løsning for måling av trafikkdata bør også være en tjeneste Fylkesbibliotekene kan involveres i.

Besøksstatistikken er en utfordring for mange bibliotek. Hverken telleuker eller tellere i inngangspartiet gir optimale tall.  Metodikken er for enkel og mekanisk.

Sanntidsdata

Flere bibliotek bør oppfordres til å kjøre sanntidsstatistikk. Gjøres i Drammensbiblioteket (uketall) på besøk og utlån, men kan gjerne gjøres av andre bibliotek for å vinne erfaring og bygge analytisk kompetanse..

Kommunikasjon og dialog

Det er nå noen år siden forrige revidering av skjemaet for folkebibliotek. Økonomi vil bli et tema i neste revidering. Revidering av skjemaet starter opp til våren. NB ser at det kan bli nødvendig å gå i dialog med kostra etter revidering av folkebibliotekstatistikken. Bozena Rasmussen var opptatt av å påvirke KOSTRA gjennom politisk arbeid og faglig påvirkning.

SAMSTAT etterlyser mer åpen debatt og kommunikasjon når det gjelder statistikk. Vi opplever en gledelig økning i interessen for statistikk. Det arrangeres kompetansehevende tiltak og flere fylkesbibliotek er aktive. Fylkesbibliotekene har et ansvar for innsamling av statistikk. Det gjør samtidig fylkene til gode arenaer for kursing og faglig debatt.

Bruk av indikatorene for fag- og folkebibliotekene. Nasjonalbiblioteket jobber med å fasilitere en dialog om indikatorene. Fagbibliotekene har kommet lengst med å ta indikatorene i bruk. Nasjonalbiblioteket planlegger etablering av et faglig forum for bruk av indikatorer.

Skole- og kombinasjonsbibliotek er også en gjenganger i SAMSTATs arbeid. Mange mener det nå er svært nødvendig å få jobbet mere med skolebibliotekstatistikken. I dag er det nødvendig å advare mot bruk av dataene fordi de har for dårlig kvalitet.

Tre hovedpunkter

SAMSTAT mener at kombinasjonsbibliotek, nettjenester og tjenester i bibliotekrommet er de tre viktigste områdene å jobbe med i revideringen av folkebibliotekstatistikken.

Åpne data

Et innspill SAMSTAT mottok i forkant av møtet var et ønske om åpne data som enkelt kan bearbeides og jobbes med i andre systemer. Feltet ønsker profesjonelle systemer for produksjon av statistikk, på linje med det som finnes i Finland. Det første viktige tiltaket må være å publisere rådata, slik det har vært gjort for fagbibliotekene i mange år.

Nytteverdi

Fagbibliotekene som meldte inn sine innspill til SAMSTAT, la særlig vekt på arbeidsmengden og på nytteverdien av statistikken. Både NB og SAMSTAT ønsker en mest mulig automatisk utfylling av skjemaet for å lette arbeidsbyrden.

De aller minste bibliotekene trenger kanskje ikke være med i statistikken. Det kan også være aktuelt å differensiere på hva som skal rapporteres i statistikken ut i fra bibliotekstørrelse.

Finland

Markku Laitinen fra det finske nasjonalbiblioteket har ansvaret for fagbibliotekene i «national impact evaluation group». Gruppen ønsker å lage felles indikatorer for hele biblioteksektoren.

Også i Finland er det problematisk å få bibliotek til å ta indikatorene i bruk. Gruppen har utviklet et lite indikatorsett som nå er under uttesting i finske bibliotek.

Kit2 er under utvikling. Dette er den finske Nasjonale bibliotekstatistikkdatabasen.

«Impact of Finnish libraries» er en egen finsk nettside. Den samler både statistikk og kvalitative data. Har blant annet laget brukerundersøkelser og de publiserer også «statements» om bibliotek.

I Finland ser de et stort behov for å stille åpne spørsmål. Alle er fornøyd med bibliotektjenesten og det er nødvendig med andre typer spørsmål for å avdekke dypere sammenhenger, ønsker og behov i befolkningen.

Sverige

Tore Torngren ledet KBs ekspertgruppe for bibliotekstatistikk.

Samlingen av bibliotekfeltet under KB. KB har fått et nytt oppdrag blant annet med felles statistikk. Problematisk i Sverige med samordning av myndighetsstatistikk. Gruppen foreslår en felles statistikk for alle bibliotektyper. En felles kjerne, deretter spesifikke statistikker for det enkelte bibliotek. Legger ISO-standarden til grunn i den grad det er mulig. Det kommer snart en ny ISO-standard. Bottom-up tilnærming til statistikkutvikling. Jobber med et prosjekt i Krisjanstad. Ønsker å finne en teknisk plattform og mate inn data fra de ulike bibliotektypene i denne byen.

Det finnes en egen avdeling for statistikk på KB. I Sverige gjøres det nå et nødvendig arbeid med begrepsavklaringer og definisjoner. Den nye ISO-standarden for bibliotekstatistikken (variablene) vil bli ferdig til våren. Det foregår også et arbeid med revidering av ISOs standard for indikatorer.

IFLA

Tord Høivik (sekretær for IFLAs statistikkomite) orienterte om IFLAs statistikkarbeid. IFLA viser en økende interesse for standardiseringsarbeidet. Ønsker å etablere global bibliotekstatistikk. Et initiativ som forutsatte medvirkning av UNESCO har i praksis kollapset. Drømmen om lik statistikk i alle land er urealistisk. Ulike land har ulike forutsetninger. IFLA satset på dagskurset «Statistics for advocacy». Kurset kjøres både i Norge og i andre land. I Norge har kurset fått navnet «Start med statistikk».  I et globalt perspektiv ligger Norge langt fremme når det gjelder statistikkutvikling.

Veien videre

Når det gjelder revidering av folkebibliotekstatistikken, så er det ikke bestemt hvordan prosessen videre vil være. SAMSTAT pekte på viktigheten av å involvere bibliotek av ulik størrelse i arbeidet. Fylkesbibliotekene sitter også med verdifull kompetanse på feltet. Revideringen av folkebibliotekstatistikken kan bli viktig i arbeidet med å få en bredere faglig samtale om statistikk i bibliotekfeltet. SAMSTAT peker også på at det kan være nyttig å bruke noen bibliotek som case i revideringen. Særlig viktig er det å jobbe tett med noen sentrale kombinasjonsbibliotek.

SAMSTAT håper også at NB vil se SAMSTAT som en ressurs og dialogpartner. SAMSTAT uttrykte håp om at denne typen møter kan bli årlige.

Ressurser

Kategorier: Nasjonalbiblioteket, NB
  1. 2013-01-23, kl. 13:48 | #1

    Det ser ut til å ha vært et bra møte. Vi får håpe NB følger opp. Kort kommentar på http://nbfskole.blogspot.no/2013/01/samstat-mter-nasjonalbiblioteket.html.

  1. 2013-03-30, kl. 13:14 | #1
  2. 2013-09-01, kl. 10:32 | #2

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 913 andre følgere

%d bloggers like this: