Hjem > . > ST 20/12: Sju år uten svar

ST 20/12: Sju år uten svar

.

Skal norsk bibliotekstatistikk bli et godt verktøy, må de som har ansvaret for tjenesten gjøre to ting:

  • gå inn i konkrete samtaler med brukerne om de problemene de møter med dagens statistikk
  • gå inn i konkrete samtaler med kompetente fagfolk om hvordan disse problemene kan løses
Siden ABM-utvikling nokså konsekvent unnlot å diskutere praktiske og metodiske problemer, har det samlet seg opp en del frustrasjon. Det at NB nå har overtatt ansvaret for statistikken, og at NBs nye direktør for bibliotekutvikling selv var blant kritikerne, gir imidlertid håp om større åpenhet og sterkere faglig styring.
.
Sløve sverd
.
Det statistikken sier om kombinasjonsbibliotekene har alltid vært misvisende. De feilaktige tallene for kombinasjonsbibliotek virker samtidig negativt inn på folkebibliotekene og de stadige viktigere KOSTRA-tallene. Vi må forsvare budsjettene med sløve sverd.

Hanne Brunborg har skrevet om dette siden 2004. Samstat er enig med Hanne – se vår samleside med forslag fra sommeren 2007.  Jeg har antydet hvordan hovedproblemet teknisk sett kan løses i bloggposten Kombinerte løsninger (august 2007).

Åpent brev 

I ettermiddag gjorde Hanne et nytt forsøk. Hun skrev et godt begrunnet åpent brev på biblioteknorge:

Etter å ha sittet og brukt en del tid på å sy sammen statistikken for 2011, er jeg like oppgitt som jeg var 17.desember 2004 da jeg hadde et innlegg om samme tema.

Bekymringen min gjelder alle nivåer av statistikken, fordi det som skulle og burde være viktige styringsdata, fortsatt ikke er sammenlignbare med andre enn oss selv (sett i forhold til tidligere år). Dermed får heller ikke administrasjon og politikere riktig kunnskap om vår virksomhet.

Jeg er klar over at det er gjort et arbeid med KOSTRA-indikatorer etter 2004, men tallene kan fortsatt ikke brukes til noen sammenligning med andre.

Kombinasjonsbibliotek

For vår del: Vi er et kombinasjonsbibliotek, der skolene (vgs + ungd.skole) refunderer en del av lønnsmidlene direkte til oss, men budsjettene til innkjøp av bøker etc. ligger på den enkelte skole (men disponeres av oss og materialet inngår i våre samlinger). På grunn av kommunalt foretak betaler vi ikke husleie, men vi har egne utgifter til forsikring, porto og andre driftskostnader.

Bibliotekstatistikken gjør det ikke mulig for kombinasjonsbibliotek å rapportere på en god måte (jf. veiledningen, som også er mangelfull for hva som skal hvor for kombinasjonsbibliotek):

Problemer

  • Utlåns- og besøkstall skal føres i sin helhet på folkebiblioteket (fører til feil i KOSTRA-rapporter når disse tallene sammenlignes med f.eks. utlån pr innbygger).
  • Tilvekst/bestandstall skal føres på det enkelte skole-/folkebibliotek.
  • Personaltall (årsverk) skal føres på hvert enkelt bibliotek (i vårt tilfelle 3 ulike rapporter, får unormalt høye utlånstall pr årsverk/innbygger).
  • Personalutgifter: KOSTRA henter tall fra lønnsposten i budsjettet (bruttotall!). Det fører til at personalutgiftene for vår del ser skyhøye ut i sammenligning med folkebibliotek som ikke er kombinasjonsbibliotek (og det er ikke mulig å se at det er ulik bibliotektype). Og gjett hva ledelse og politikere ser på!
  • Videregående = fylket, her blir sammenligningsgrunnlaget like tvilsomt som for folkebibliotekene, både når det gjelder utlån, tilvekst/bestand, personale m.m. fordi det ligger en del tall gjemt i folkebibliotekets statistikk.
  • Utgifter til mediekjøp har vi på våre 3 ulike budsjetter, men bestandstallene skal kun rapporteres på folkebiblioteket. Henger ikke på greip.
  • Driftsutgifter – her har kommunene ulik budsjettpraksis. Ikke bare husleie, men også alt som kan inngå i type fellesutgifter i kommunen er inkludert eller ikke i bibliotekenes budsjett. F.eks. utgifter til datautstyr, nettverk, telefon, porto, kontormateriell etc.
  • Skolebibliotek skal kun oppgi bestand av bøker. Hallo! Litt andre medier som også kjøpes inn i dag?

Bortkastet arbeid

Uansett hvordan vi rapporterer så blir det ikke riktig, slik statistikken er lagt opp nå. Arbeidet føles totalt bortkastet og medfører også at den nasjonale statistikken ikke er brukbar. 

Når får vi en statistikk for bibliotektypen kombinasjonsbibliotek som tar oss på alvor?

I det minste i de kommunene hvor det er hovedbibliotek og skolebibliotek i kombinasjon (inkludert andre og flere kombinasjoner enn bare grunnskole). Det blir stadig flere av oss og vi trenger mer kunnskap om denne bibliotektypen!

Alternativt må alle tall rapporteres for hver bibliotekeier separat. Nasjonalbiblioteket, SSB og systemleverandørene bør gå i dialog med de som har skoene på…

Økonomiske konsekvenser

Kommunene legger mer og mer vekt på statistikk i sine beslutningsprosesser. Når statistikken gir svært upålitelige og til dels feilaktige tall (Liv Evju), går det direkte utover bibliotekenes budsjetter.

Dette er et godt eksempel på meningsløs byråkratisering. Statens bibliotektilsyn og ABM-utvikling krevde stadig mer detaljerte rapporter fra bibliotekene. Materialet ble ikke bearbeidet, analysert og levert tilbake til miljøet som praktiske redskaper i kommunal politikk.  De fleste tallene forsvant inn i et svart hull.

Når det gjelder kombinasjonsbibliotekene, har fagmiljøet ventet i sju år. Dette  det være mulig å ta tak i ….

Ressurser

Samstat

VEDLEGG

Tord Høivik

Dersom utlånet pr. besøk ligger spesielt lavt, skyldes det ofte at vi har å gjøre med kombinasjonsbibliotek. Elevene benytter med andre ord biblioteket som studie- og oppholdsrom.

Sommeren 2010 sjekket jeg de tolv kommunene der utlånet pr. besøk lå under 0,6 i 2009. Med unntak av Nes (i Akershus) var alle de øvrige kombinasjonsbibliotek – eller hadde et tett samarbeid med skolene.

Marnardal (hovedbiblioteket på Øyslebø), Namsskogean (filialen på Trones), Frøya, Vega, Inderøy, Ræølingen, Kongsvinger, Vegårshei og Nordkapp er (eller inkluderer) skolebibliotek i tillegg til folkebiblioteket. Fjell har bokbuss til skoler og barnehager. Ørland leverer tjenester til skolene.

Utlån pr. besøk

  • 0.60    2019 Nordkapp    3.03 5.02 kombi
  • 0.55    0912 Vegårshei    8.14    14.85     kombi
  • 0.54    1621 Ørland    5.26    9.76     tett samarbeid
  • 0.53    0236 Nes (Ak.)    3.10    5.84    vanlig
  • 0.53    0402 Kongsvinger    3.92    7.44    kombi
  • 0.51    1246 Fjell    3.48    6.87   bokbuss
  • 0.51    0228 Rælingen    2.83    5.59     kombi
  • 0.50    1729 Inderøy    6.12    12.32    kombi
  • 0.49    1815 Vega    5.67    11.65      kombi
  • 0.47    1620 Frøya    4.88    10.44      kombi
  • 0.43    1740 Namsskogan    5.38    12.39     Trones filial
  • 0.37    1021 Marnardal    5.61    15.06    kombi (Øyslebø)

Kulepunktene angir:

  • lån pr. besøk / kommunenr / navn / utlån pr. innbygger / besøk pr. innb. / type

Erfaringer med kombinasjonsbibliotek

Liv Evju

Selv om kombinasjonsbibliotek utgjør nesten en tredjedel av folkebibibliotekavdelingene, er det lite oppmerksomhet rundt hvordan de fungerer. Både skole- og folkebibliotek vil tjene på flere og grundigere analyser av utfordringer innen denne typen bibliotekdrift. …

Statistikk

Noe av det som har provosert meg mest som skolebibliotekar i kombinasjon, er mangelen på muligheter til å dokumentere aktiviteten i skolebibliotekdelen.

Fra Statens Bibliotektilsyns dager har det vært bestemt at alle tall som gjelder utlån og henvendelser i kombinasjonsbiblioteket, skal regnes inn i folkebibliotekets statistikk.  Denne praksis har ABM overtatt, selv om den for det første skjuler aktiviteten i skolebiblioteket og for det andre gir svært upålitelige og til dels feilaktige tall.

ABM fastslår selv at statistikk er et svært viktig redskap i utviklingsarbeidet for biblioteket.  I et kombinert bibliotek må man derfor føre manuell statistikk for skolebiblioteket, dersom man skal kunne få ut tall som kan brukes i utviklingsarbeidet sammen med skoleledelsen. Med så snaue personalressurser som slike bibliotek vanligvis har, er det ganske opplagt at manuell statistikk ikke kommer på tale.

Som eksempel på upålitelige eller til og med feilaktige tall, kan jeg trekke fram tall for åpningstiden.  Ifølge den offisielle statistikken for skolebiblioteket ”mitt”, har det en åpningstid på 9,5 timer pr. uke.  I virkeligheten er skolebiblioteket åpent hele skoletiden hver dag, dvs. 37,5 t/u.

Det merkelige tallet 9,5 fremkommer fordi ABM bare vil ha oppgitt det antall timer hvor skolebiblioteket er åpent mens folkebiblioteket er stengt.   Når det gjelder arealbruken, ønsker også ABM å få antall kvm som er avsatt til skolebibliotek – et urealistisk krav når elever og andre brukere går helt om hverandre i biblioteklokalene.

Kilde

About these ads
Kategorier: .
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 933 andre følgere

%d bloggers like this: