ST 7/11: Bibliotekanalyse ved UBO

Universitetsbiblioteket i Oslo får den femte statistikknålen 2011 – for god bruk av statistikk i årsrapporten 2010.

• Grafen er en revidert versjon av diagrammet på side 11 i årsrapporten

Universitetet i Oslo er landets største universitet. Universitetsbiblioteket i Oslo er landets største universitetsbibliotek:

• I 2010 hadde  UBO 167 tilsatte og noe færre årsverk (selve tallet mangler i tabellen)
• Universitetsbiblioteket i Trondheim hadde 124 tilsatte og 113 årsverk
• Universitetsbiblioteket i Bergen hadde 111 ansatte og 96 årsverk

UBO er samtidig Norges tredje største bibliotek. Bare NB og Deichman ligger foran:

• Nasjonalbiblioteket hadde 391 årsverk i 2010
• Deichmanske bibliotek hadde 198 årsverk

Alle de norske universitetene opplever et økonomisk press. Dette presset merkes godt på bibliotekene – og UBOs årsrapport for 2010 er klar nok:  - I 2010 har UB hatt et stramt driftsbudsjett som bl.a. har medført at det ikke alltid var mulig å tilsette på nytt når noen sluttet eller har hatt permisjon uten lønn. Til tross for dette har aktiviteten vært høy og alle punktene i årsplanen er avsluttet eller påbegynt.

Statistikk og grafikk

Rapporten er rettet til universitetsdirektøren. Den gir et godt bilde av bibliotekets strategiske problemer og muligheter. Statistikk og grafikk brukes systematisk.  Et viktig skritt framover gjelder universitetets budsjettmodell:

- Mediekjøpet er nå definert som satsing. Dette medfører at UBs mediebudsjett ikke blir utsatt for det generelle kuttet som rammer alle enhetene ved UiO. Vi får samme beløp som året før, påplusset prisstigningen.

Det er imidlertid en utfordring at prisstigningen på spesielt de elektroniske ressurserne er langt høyere enn den generell prisøkningen. Vi har likevel opprettholdt samme nivå på innkjøpet som året før.

Bibliotekanalytiker

Biblioteket ønsker flere endringer i økonomistyringen: - UB har hatt som mål at deler av overheaden ved UiOs eksternt finansierte prosjekter skal avsettes til bibliotekressurser og har tatt dette opp med UiOs ledelse. UiO er imidlertid ikke klar til å gå inn i denne diskusjonen ennå.

For å argumentere på dette faglige nivået, er det helt nødvendig å ha et solid grep om økonomiske modeller og statistisk dokumentasjon. Årsrapporten er et godt eksempel på bevisst bruk av statistisk argumentasjon – som også omfatter fornuftige valg av tabeller og diagrammer.

I USA er denne utviklingen kommet lenger enn i Norge. De store universitetsbibliotekene ansetter nå egne assessment librarians – altså fagfolk som kombinerer ekspertise i bibliotekfag, statistikk og samfunnsfaglig metode med praktiske ferdigheter i tallbehandling, økonomisk analyse og presentasjonsteknikk. Jeg vet ikke helt hva vi skal kalle dette på norsk. Men jeg ser at ordet statistics stadig oftere blir erstattet med den noe bredere termen analytics – så jeg prøver meg med betegnelsen bibliotekanalytiker.

Feltet har forøvrig blitt så stort at det arrangeres egne konferanser på området – den fjerde Library Assessment Conference vil bli holdt i Charlottesville, Virgina, i oktober 2012. Proceedings fra den forrige konferansen, som ble arrangert i 2010, er på nesten 800 sider …

Ressurser

UBtinget

• DUO-søk opp 60% i 2011
• HumSam-lån synker. 16.1.2012. Interessant hale om e-bok-statistikk
• Hovedfunn “Fra papir til digitalt pensum”. 6.1.2012
• UiO-brukerne storbrukere av BIBSYS

Bruken av statistikk i den interessante lederbloggen UBtinget viser også nytten av tall i det daglige arbeidet.

Plinius

• ST 6/12: Ny statistikk fra NB. Fjerde nål til Nasjonalbiblioteket.
• ST 5/12: Godt synlig på Gjøvik. Tredje nål til Høgskolebiblioteket i Gjøvik.
• ST 4/12: Statistikknål til Modum. Folkebiblioteket i Modum har egen statistikkblogg.
• ST 3/12: Time fikk statistikknål! Samstat-bloggen deler ut ti nåler for god innsats i 2011.
• Interaktive diagrammer og bakgrunnsdata for UBO

VEDLEGG

Årsrapporten forteller at personalressursene til UBO har sunket betydelig fra 1999 til 2010. Rapporten viser dette i diagrammet nedenfor (har samme farger som originalen):

Jeg har prøvd å lage en ny versjon, basert på de samme tallene, som gir et klarere bilde av utviklingen. For å få fram reduksjonen har jeg:

• lagt inn en kurve som viser alle årsverkene (sum)
• markert arealet under denne kurven (i grått)
• lagt inn en horisontal linje som viser utgangspunktet (1999)

De to kurvene midt i diagrammet viser utviklingen for den største avdelingen (humaniora og samfunnsfag – i rødt) og for alle de øvrige under ett (i grønt).

Stolpene viser utviklingen for de tre andre avdelingene

• Realfagsbibliotek (tidligere Mat-Nat)
• Medisinsk bibliotek
• Juridisk bibliotek

og Administrasjonen (felles tjenester).

Et teknisk problem (manglende samspill mellom WordPress og Google Docs) gjør at kodene for UMH, UJUR og FT ikke kommer med i diagrammet.

Selve stolpediagrammet blir nokså lite, og dermed vanskelig å tolke. Jeg føyer derfor til et eget diuagram for disse fire enhetene:

Det er utviklingen over lengre tid (trendene) som er strategisk viktige. Antall årsverk ved UBO er redusert med en fjerdedel (25%) fra 1999 til 2010.

Jeg synes forøvrig grafene er lettest å lese dersom de minst synlige delene – dvs. lave stolper og linjer – har de kraftigste fargene.  Velg forøvrig farger, sjatteringer og kontraster som kan gi diagrammet et helhetlig preg. Mange kontrasterende farger virker bare forstyrrende.