ST 6/12: Ny statistikk fra NB

Den fjerde Statistikknålen 2011 går til Nasjonalbiblioteket.

2011 var i praksis det første året NB hadde det fulle ansvaret for bibliotekstatistikken. Her er det mange utviklingsoppgaver som venter. Noen av dem kan ta både tre og fem år å gjennomføre. Men biblioteket fortjener en nål fordi det har tatt noen tydelige skritt framover.

Det viktigste nye er publiseringen av fullstendige data (“rådata”) fra  2009 for

• Folkebibliotek - dette er en stor PDF-fil
• Skolebibliotek - følg lenker videre
• Mobile bibliotek -  liten PDF-fil
• Fengselsbibliotek  -  liten PDF-fil

De to diagrammene i denne posten viser hva slags data som nå blir tilgjengelig …

Jeg regner med at dette blir en fast ordning – og at etterslepet (2009 i stedet for 2010) vil forsvinne. Når det gjelder fagbibliotekene, har det fullstendige regnearket vært publisert i mange år – se Statistikk for fag- og forskningsbibliotek.

I tillegg er det en fordel at ulike deler av den tabellerte statistikken for 2010 er tilgjengelig hver for seg:

• Folkebibliotek Tabell 1
• Folkebibliotek Tabell 2
• Folkebibliotek Tabell 3
• Fylkesbibliotek Tabell 4
• Mobile bibliotek Tabell 5
• Fengselsbibliotek Tabell 6
• Bibliotek i videregående skole Tabell 7Kommentarer
• Bibliotek i grunnskolen Tabell 8 Kommentarer

Gjenbruk av data

Når det gjelder forbedringer, presenterte Samstat femten forslag for ABM-utvikling i 2007. Tilrettelegging for gjenbruk av statistikken, slik NB nå har begynt med, var forslag nummer femten.

Fysisk adgang til data er selvsagt det første skrittet i retning av gjenbruk. Deretter bør NB, som nasjonal bibliotekinstans, ta ansvar for å organisere databasene slik at det er lett å lage tabeller, indikatorer og interaktive diagrammer for hvert enkelt bibliotek og for de viktigste gruppene av bibliotek:

• bibliotek av (omtrent) samme størrelse
• bibliotek i samme fylke
• bibliotek i samme kommunegruppe i KOSTRA

Jeg ser ikke for meg at NB gjør dette alene. Det å bygge systemer som faktisk blir brukt, det å trene bibliotekarer til å bruke dem,  og det å utnytte den nye statistikken faglig, strategisk og politisk, er oppgaver som bare kan løses hvis mange interesserte parter samarbeider.

I det norske bibliotekmiljøet er det en økende bevissthet om dette, og en økende vilje til konkret handling. Mange fylkesbibliotek har forlengst begynt å publisere fullstendige fylkesdata,  Noen har begynt å arbeide med regionale analyser.  Fagbibliotekene har startet med utviklingsarbeid rundt indikatorer gjennom UHR-B. Skolebibliotekene har lenge bedt om mer relevant statistikk.

Dette distribuerte utviklingsarbeidet er nødvendig for å utvikle fagmiljøets statistiske og analytiske kompetanse. Det Nasjonalbiblioteket kan gjøre er å stimulere, å legge til rette for samarbeid og å løse oppgaver som har en utpreget nasjonal karakter – slik at vi ikke ender opp med mange ukoordinerte tiltak og mye unødig arbeid.

Ressurser

• ST 65/11: Nye tall om skolebibliotek (VGS)
• ST 21/11: Tid for tall. Hva skjer med bibliotekstatistikken?

Plinius Data

• Interaktive diagrammer.

Fanen ArealB viser Sitteplasser pr. 100 kvm. . ArealC viser både Sitteplasser pr. 100 kvm og Areal i 100 kvm pr. årsverk

VEDLEGG

I diagrammet nedenfor er arealet pr. ansatt (gule stolper) angitt med 100 kvm som enhet. Skien har f.eks. 116 kvm. pr. årsverk.

Alle bibliotek med 15+ årsverk i 2009

Den fullstendige listen over bibliotek – ordnet etter sitteplasstetthet – ser slik ut:

1. Skien
2. Sandnes
3. Sarpsborg
4. Stavanger
5. Bergen
6. Drammen
7. Bodø
8. Sandefjord
9. Tønsberg og N.
10. Deichman
11. Tromsø
12. Hamar
13. Kristiansand
14. Bærum
15. Arendal
16. Trondheim
17. Porsgrunn
18. Asker
19. Larvik
20. Fredrikstad
21. Ålesund