ST 6/11: De vanskelige tallene
Verkstedet er først og fremst et sted – et atelier – der deltakerne bruker tida til å jobbe med sine egne prosjekter – med løpende adgang til faglig veiledning.
I tillegg bruker vi et par undervisningstimer hver dag til et spesialtema. Mandag 7. februar starter vi med formidling av statistikk – og her er mine første notater:
Utgangspunktet
- Statistikken er et produksjonssystem.
- Våre statistiske systemer produserer kvantitativ informasjon.
- Statistikkens hensikt er å produsere relevant kvantitativ informasjon.
I våre dager er det enkelt å produsere store mengder kvantitive data. Det som er vanskelig, er å produsere data som faktisk blir tatt i bruk, fordi
- beslutningstakerne opplever dem som viktige og relevante – eller fordi
- beslutningstakerne kan læres opp til å se dem som viktige og relevante
Beslutningsfaktor
Å formidle bibliotekstatistikk betyr å gjøre tallene til en faktor i beslutningsprosessene. Dette krever en kombinasjon av
- voksenopplæring
- markedsføring
- politisk arbeid
For at dette arbeidet skal få gjennomslag over tid, må grunnlaget – selve statistikkproduksjonen – være faglig og metodisk solid.
Men det motsatte gjelder ikke. Vi sitter på mye kvantitativ kunnskap som ikke blir brukt. Det kan ha flere årsaker:
- statistikken er ikke kjent for de som kunne ha nytte av den
- statistikken blir ikke forstått av de som kunne ha nytte av den
- statistikken blir motarbeidet av personer og grupper hvis interesser blir truet dersom tallene tas på alvor
Eksempler
- Statistikk som viser sammenhengen mellom investering i bibliotek og bruk av bibliotek er ukjent for både bibliotekarer og politikere
- Statistikk som baserer seg på spørreskjemaer som legges ut i biblioteket, blir ikke forstått av de som analyserer dem
- Statistikk som viser faktisk bruk av nettressurser blir ofte gjemt bort eller presentert på svært selektive måter
Tall og virkelighet
For å formidle statistikken, må vi både kunne vise den fram og snakke om den på en overbevisende måte. Den matematikken vi trenger er ganske elementær. Det viktige er ikke formlene, men sammenhengene. Vi må forstå, og være i stand til å forklare, sammenhengen mellom tallene, verdiene, indikatorene – på den ene siden – og bibliotekenes konkrete virkelighet – på den andre.
Fornuftige tabeller, grafer og eksempler er vårt viktigste hjelpemiddel.
Den største problemet vi har, ligger i dagens etablerte praksis. Mesteparten av det som sies og skrives om bibliotekstatistikk har liten faglig og metodisk tyngde. Slik har det vært siden starten.
Myndighetene har publisert store mengder statistikk, men har i svært liten grad bearbeidet tallene slik at trender, mønstre og sammenhenger blir synlige. Kunnskapen ligger skjult i datamassene. Her stiller Norge på linje med andre land. Analyser av hva tallene betyr er sjeldne som jordbær i desember.
Data og handling
Når jeg sier dette, ber jeg ikke primært om mer bibliotekforskning. Det vi mangler er strategiske analyser av data og indikatorer vi allerede har adgang til. Når store bedrifter og sentrale offentlige etater overvåker sin løpende virskomhet, driver de ikke med forskning, men med taktisk og strategisk styring. Når de gjennomfører prøveprosjekter, vurderer resultatene og benytter dem for å fornye virksomheten, arbeider de i grenselandet mellom innovasjon og forskning.
Kløften mellom forskning og handling er et problem i sin egen rett. Forskningen har ofte et fjernere og mer indirekte forhold til den fornuftige eller kunnskapsbaserte handling. Men her snakker jeg om gapet mellom data og handling.
Den manglende bruk av foreliggende statistikk hindrer samtidig utviklingen av ny og mer relevant statistikk. Når det ikke foreligger noen reell interesse eller etterspørsel i fagmiljøet, er det liten grunn til å utvikle nye statistiske produkter.
Bevegelse
Men verden står heldigvis ikke stille. KOSTRA har styrket den faglige forståelsen av statistikk i kommunene – selv om det fortsatt er mange lerreter å bleke. Norsk helsestatistikk ligger meget langt framme. Database for høyere utdanning (DBH) har solide verktøy for å gjennmføre statistiske analyser av universiteter og høyskoler. Den norske vitenskapsindeksen Cristin har en blanding av sterke og svake sider.
Bibliotekfeltet er lite sammenlignet med kommune-, helse-, utdannings- og forskningssektoren. Men interessen for en sterkere faglig bruk av kvantitative data gjelder også her. SIP kan gjerne kalles et tiltak for å motvirke den rutinemessige videreføringen av den tradisjonelle bibliotekstatistikken.
Denne posten er også publisert i Plinius
Ressurser
- Argumentér med statistikk. Samstat 29.8.09.
- Om IFLA-prosjektet Statistics for Advocacy
- Ubrukt statistikk. Samstat 17.4.99
- SK 11/09. Lyrikk på heltid.
- Statistikk og fagdebatt. Samstat 29.3.08
Verkstedet er først og fremst et sted – et atelier – der deltakerne bruker tida til å jobbe med sine egne prosjekter – med løpende adgang til faglig veiledning. I tillegg bruker vi et par undervisningstimer hver dag til et spesialtema. Vi starter med formidling av statistikk – og her er mine første notater:
Utgangspunktet
- Statistikken er et produksjonssystem.
- Våre statistiske systemer produserer kvantitativ informasjon.
- Statistikkens hensikt er å produsere relevant kvantitativ informasjon.
I våre dager er det enkelt å produsere store mengder kvantitive data. Det som er vanskelig, er å produsere data som faktisk blir tatt i bruk, fordi
- beslutningstakerne opplever dem som viktige og relevante – eller fordi
- beslutningstakerne kan læres opp til å se dem som viktige og relevante
Beslutningsfaktor
Å formidle bibliotekstatistikk betyr å gjøre tallene til en faktor i beslutningsprosessene. Dette krever en kombinasjon av
- voksenopplæring
- markedsføring
- politisk arbeid
For at dette arbeidet skal få gjennomslag over tid, må grunnlaget – selve statistikkproduksjonen – være faglig og metodisk solid.
Men det motsatte gjelder ikke. Vi sitter på mye kvantitativ kunnskap som ikke blir brukt. Det kan ha flere årsaker:
- statistikken er ikke kjent for de som kunne ha nytte av den
- statistikken blir ikke forstått av de som kunne ha nytte av den
- statistikken blir motarbeidet av personer og grupper hvis interesser blir truet dersom tallene tas på alvor
Eksempler
- Statistikk som viser sammenhengen mellom investering i bibliotek og bruk av bibliotek er ukjent for både bibliotekarer og politikere
- Statistikk som baserer seg på spørreskjemaer som legges ut i biblioteket, blir ikke forstått av de som analyserer dem
- Statistikk som viser faktisk bruk av nettressurser blir ofte gjemt bort eller presentert på svært selektive måter
Tall og virkelighet
For å formidle statistikken, må vi både kunne vise den fram og snakke om den på en overbevisende måte. Den matematikken vi trenger er ganske elementær. Det viktige er ikke formlene, men sammenhengene. Vi må forstå, og være i stand til å forklare, sammenhengen mellom tallene, verdiene, indikatorene – på den ene siden – og bibliotekenes konkrete virkelighet – på den andre.
Fornuftige tabeller, grafer og eksempler er vårt viktigste hjelpemiddel.
Den største problemet vi har, ligger i dagens etablerte praksis. Mesteparten av det som sies og skrives om bibliotekstatistikk har liten faglig og metodisk tyngde. Slik har det vært siden starten.
Myndighetene har publisert store mengder statistikk, men har i svært liten grad bearbeidet tallene slik at trender, mønstre og sammenhenger blir synlige. Kunnskapen ligger skjult i datamassene. Her stiller Norge på linje med andre land. Analyser av hva tallene betyr er sjeldne som jordbær i desember.
Data og handling
Når jeg sier dette, ber jeg ikke primært om mer bibliotekforskning. Det vi mangler er strategiske analyser av data og indikatorer vi allerede har adgang til. Når store bedrifter og sentrale offentlige etater overvåker sin løpende virskomhet, driver de ikke med forskning, men med taktisk og strategisk styring. Når de gjennomfører prøveprosjekter, vurderer resultatene og benytter dem for å fornye virksomheten, arbeider de i grenselandet mellom innovasjon og forskning.
Kløften mellom forskning og handling er et problem i sin egen rett. Forskningen har ofte et fjernere og mer indirekte forhold til den fornuftige eller kunnskapsbaserte handling. Men her snakker jeg om gapet mellom data og handling.
Den manglende bruk av foreliggende statistikk hindrer samtidig utviklingen av ny og mer relevant statistikk. Når det ikke foreligger noen reell interesse eller etterspørsel i fagmiljøet, er det liten grunn til å utvikle nye statistiske produkter.
Bevegelse
Men verden står heldigvis ikke stille. KOSTRA har styrket den faglige forståelsen av statistikk i kommunene – selv om det fortsatt er mange lerreter å bleke. Norsk helsestatistikk ligger meget langt framme. Database for høyere utdanning (DBH) har solide verktøy for å gjennmføre statistiske analyser av universiteter og høyskoler. Den norske vitenskapsindeksen Cristin har en blanding av sterke og svake sider.
Bibliotekfeltet er lite sammenlignet med kommune-, helse-, utdannings- og forskningssektoren. Men interessen for en sterkere faglig bruk av kvantitative data gjelder også her. SIP kan gjerne kalles et tiltak for å motvirke den rutinemessige videreføringen av den tradisjonelle bibliotekstatistikken.
Ressurser
- Argumentér med statistikk. Samstat 29.8.09.
- Om IFLA-prosjektet Statistics for Advocacy
- Ubrukt statistikk. Samstat 17.4.99
- Statistikk og fagdebatt. Samstat 29.3.08
