Kombinerte løsninger
Posted by plinius den 2007-08-07
Hanne Brunborg (Gol) har – både tidligere og i en kommentar til Jørn Helges referat – tatt opp et viktig problem knyttet til kombinasjonsbibliotekene: hvordan skal vi skille “skoledelen” av virksomheten fra “folkedelen”?
Sånn på sparket tenker jeg slik:
Selve problemet har å gjøre med bredden i bibliotekets virksomhet. Biblioteket leverer ulike tjenester til ulike grupper. På tjenestesiden har vi utlån av mange typer medier (som vi registrerer særskilt), men også et spektrum av “lokale” tjenester: referansearbeid og utstillinger, datakurs og eventyrstunder, bokprat og leksehjelp.
På brukersiden kan vi – om vi vil – skille mellom barn og voksne, unge og gamle, menn og kvinner, de som bor i nærheten og de som bor langt unna. Slike data ligger i systemene.
Derfor tror jeg vi bør løfte problemet opp på et mer allment plan – der det er lettere å tenke prinsippielt.
Det vi ønsker å gjøre, er å skille ut en del av bibliotekets virksomhet fra resten og å måle denne delen særskilt. Med andre ord: den totale virksomheten T består av delene A og B:
T = A + B
Del B omfatter (i kombinasjonsbibliotek) tjenester levert til en spesiell brukergruppe – nemlig skole-elever (og evt. deres lærere) i skolesammenheng. Vi kan tenke oss B som et “bibliotek i biblioteket” med sine spesifiserte lån, besøk, veiledninger, osv. – og med en tilhørende arbeidsinnsats fra personalets side.
Første poeng er: for å diskutere effektivitet og produktivitet i biblioteket, må vi se på A og B hver for seg. Det betyr at både tjenestene som tilhører B – og arbeidet som tilhører B – må estimeres.
Den beste måten få til dette på, er neppe ved å lage heldekkende statistikk for A og B hver for gjennom året – men ved å si som følger:
B omfatter en viss prosent av utlån og besøk (innenfor totalen) – og en viss prosent av arbeidsinnsatsen (innenfor totalen). Det er disse prosentene vi trenger å måle.
Dette kan vi gjøre ved å ta et passende tilfeldig utvalg av alle lån, av alle besøk og av alle arbeidstimer gjennom året – og sjekke hvor mange som gjelder henholdsvis A og B. Under normale forhold pleier slike prosenter å være nokså konstante over tid – slik at det holder å gjøre slike undersøkelser noen års mellomrom (3 til 5 år, kanskje).
Hvordan slike utvalg kan lages, har jeg skrevet litt om til et halvdagskurs i Stellenbosch 15. august. Det er ikke spesielt vanskelig og heller ikke så veldig arbeidskrevende å få det til – men det er nok nødvendig med litt faglig støtte i starten.
Da kan vi fortsatt registrere all “totalstatistikk” som før – men vi har samtidig mulighet for å trekke skoledelen ut fra folkedelen ved hjelp av de målte prosentandelene.
